Sist oppdatert: 08-01-2024 Utdanning 

Kan jeg bli lærling i voksen alder?

Tidligere ble veien til et yrke ofte betraktet som lineær og man valgte gjerne en karrierevei rett etter ungdomsskolen. 

Dagens arbeidsmarked har imidlertid åpnet dørene for alternative veier og det å bli lærling innen bygg- og anlegg i voksen alder, har blitt en stadig mer attraktiv mulighet. 

Denne artikkelen tar sikte på å utforske den spennende reisen det innebærer å ta steget inn i bygg- og anleggsbransjen som voksenlærling.

Vi vil se nærmere på motivasjonen bak slike valg, fordeler ved å velge denne karriereveien, samt praktiske tips og ressurser for de som vurderer å forfølge denne spennende muligheten til faglig utvikling og suksess.

Krav på utdannelse også etter fylte 25 år

I Norge har voksne rett til videregående utdanning også etter fylte 25 år. Denne retten er en del av den norske voksnes rettigheter til opplæring, som gir en mulighet for de som ønsker å fullføre eller starte videregående utdanning senere i livet. 

Denne ordningen gir voksne en unik sjanse til å forfølge sine karrieremål og realisere sitt fulle potensiale uavhengig av alder.

For å benytte seg av denne rettigheten, må søkerne være over 25 år og ikke ha fullført videregående opplæring fra før. Dette åpner dørene for en rekke muligheter, inkludert å bli lærling innen ulike fagområder, som for eksempel bygg- og anleggsteknikk.

Les også:  Aldri for sent å snu - Fra lærer til lærling i voksen alder 

Voksnes rett til videregående utdanning er en viktig del av det norske utdanningssystemet og det understreker samfunnets engasjement for livslang læring og muligheten til å utvikle seg selv gjennom hele arbeidslivet. 

Nøkkelpunkter om hvordan voksen lærlingordningen fungerer:

Målgruppe: Voksen lærlingordningen er rettet mot de som er 25 år eller eldre og ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Den gir voksne muligheten til å få en yrkesfaglig utdanning gjennom lærlingeløp.

Ulike fagområder: Voksen lærlingordningen er tilgjengelig innen ulike fagområder, inkludert bygg- og anleggsteknikk, helsefag, service- og samferdselsfag, elektrofag, og mange andre. Dette gir voksne en bred rekke valgmuligheter.

Læretid og opplæring: Læretiden varierer avhengig av faget, men den strekker seg vanligvis over 2-4 år. Lærlingene kombinerer praktisk arbeid i en bedrift med teoretisk opplæring på skole. Opplæringen følger læreplanene for det aktuelle faget.

Hvis din lærekontrakt inneholder undervisning i Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 på skole, må du bestå eksamen før du kan gå opp til fag eller svenneprøve. 

Fikk du med deg: Voksenlærling Maria håper å være til inspirasjon

Godskrivning av tidligere skolegang: I de fleste lærefag er den totale læretiden på fire år, noen få fag har utvidet læretid. Tidligere skolegang og praksis i tilknytning til det aktuelle lærefaget kan ofte godskrives, slik at læretiden blir redusert. Retningslinjer for dette finner du i forskrift til opplæringsloven.

Samarbeid med bedrifter: Lærlingordningen innebærer et nært samarbeid mellom lærlingen, opplæringskontoret, skolen og bedriften. Bedrifter fungerer som opplæringsarenaer og opplæringskontorene bistår med oppfølging, og organisering av opplæringen.

Lærlingkontrakt: Når en voksen søker om lærlingplass, inngår de en lærlingkontrakt med en godkjent opplæringsbedrift. Kontrakten regulerer forholdet mellom lærling, bedrift og opplæringskontor, og den beskriver lærlingens rettigheter samt plikter.

Finansiering og støtte: Voksne lærlinger kan ha rett til støtteordninger som bidrar til å dekke utgifter knyttet til opplæringen. Dette kan omfatte støtte til verktøy, skolemateriell og reiseutgifter. Støtte kan søkes via lånekassen.no

Fagprøve og svennebrev: Etter fullført læretid avlegger lærlingen en fagprøve, eller svenneprøve. Bestått prøve kvalifiserer til å motta svennebrev/fagbrev, som er en formell godkjenning av fullført yrkesfaglig utdanning.

Voksen lærlingordningen gir voksne en verdifull mulighet til å utvikle seg faglig og skaffe seg et solid grunnlag for en karriere innen sitt valgte fagområde. 

Det er viktig å kontakte opplæringskontorer og lærebedrifter for å få mer informasjon om tilgjengelige lærlingplasser og kravene knyttet til spesifikke yrkesfag.

Hvordan søke lærlingplass som voksen

Research: Utforsk ulike lærlingplasser innenfor bygg- og anleggsbransjen. Identifiser bedrifter som er åpne for voksenlærlinger og som tilbyr opplæring innen ditt ønskede fagområde.

Kompetansevurdering: Vurder din nåværende kompetanse og identifiser eventuelle ferdigheter som kan være relevante for lærlingplassen. Dette kan inkludere tidligere arbeidserfaring, kurs eller annen relevant opplæring.

CV og søknad: Oppdater CV-en din for å fremheve relevant erfaring og ferdigheter. Skriv en målrettet søknad hvor du uttrykker din motivasjon for å bli lærling og hva du kan tilføre bedriften.

Kontakt bedrifter: Ta kontakt med potensielle lærebedrifter. Dette kan gjøres ved å ringe, sende e-post eller levere søknaden personlig. Spør om de er åpne for voksenlærlinger og om de har ledige plasser.

Forbered deg til intervju: Dersom du blir invitert til intervju, vær godt forberedt. Vis engasjement, kunnskap om bedriften og en vilje til å lære. Fremhev hvordan din tidligere erfaring kan være en ressurs.

Les også: Bare gjør det - Du kommer ikke til å angre

Dokumenter tidligere erfaring: Hvis du har relevant arbeidserfaring eller tidligere utdanning, sørg for å dokumentere dette. Dette kan være attester, kursbevis eller lignende. Dette er  viktig med tanke på å kunne få godskrevet tidligere erfaring/utdannelse. 

Vær åpen for råd og veiledning: Ta kontakt med opplæringskontorer, karrieresentre eller lignende for råd og veiledning. De kan gi informasjon om ledige læreplasser og hvordan du best kan posisjonere deg som søker.

Vær tålmodig og vedvarende: Prosessen med å få en lærlingplass kan ta tid. Vær tålmodig og vedvarende i søknadsprosessen. Følg opp med bedrifter og oppdater søknaden din etter behov.

Husk at det å søke lærlingplass som voksen viser initiativ og vilje til å utvikle deg selv. Dine tidligere erfaringer kan være verdifulle, og mange bedrifter verdsetter mangfoldet som voksne lærlinger bringer med seg.

Fag- eller svenneprøve som praksiskandidat

Om du er voksen og kan dokumentere praksis i faget, kan du også gå opptil fag- eller svenneprøve som praksiskandidat. 

En praksiskandidat refererer til en person som tar en fag- eller svenneprøve basert på yrkespraksis og erfaring, uten at de har gjennomført den vanlige yrkesfaglige opplæringen eller læretiden. 

Praksiskandidatordningen er en alternativ vei for de som har betydelig yrkeserfaring, men som ikke har fulgt den vanlige læreplanen for å oppnå fagbrev eller svennebrev.

Nøkkelpunkter om praksiskandidatordningen:

Yrkeserfaring: Praksiskandidater har typisk lang erfaring innen sitt fagområde og ønsker å få anerkjennelse for sine ferdigheter gjennom å avlegge en fag- eller svenneprøve.

Forberedelse: Før prøven må praksiskandidaten selv forberede seg ved å studere relevant teori og pensum. Dette kan gjøres på egen hånd eller ved å delta i kurs og opplæringstiltak.

Fag- eller svenneprøve: Praksiskandidater melder seg på den samme fag- eller svenneprøven som lærlinger og fullførende lærekandidater. Prøven består av både en praktisk del, der kandidaten viser ferdigheter i praksis, og en teoretisk del.

Anerkjennelse av realkompetanse: Praksiskandidatordningen anerkjenner den realkompetansen en person har opparbeidet seg gjennom praktisk arbeid og erfaring. Dette gir erfarne arbeidere muligheten til å få formell anerkjennelse for sine ferdigheter.

Godkjenning av prøven: Hvis praksiskandidaten består både den praktiske og teoretiske delen av prøven, tildeles de det samme fag- eller svennebrevet som de som har gjennomført den ordinære læretiden.

Praksiskandidatordningen gir en mulighet for de med lang yrkeserfaring å formalisere sine ferdigheter og øke sine karrieremuligheter. 

Den gir også en vei for de som ønsker å bytte karriere og har ervervet seg relevant erfaring i et annet fagområde. 

Hver bransje kan ha spesifikke retningslinjer og krav for praksiskandidatordningen, så det er viktig å sjekke med relevante myndigheter eller opplæringsinstitusjoner for detaljert informasjon.