Sist oppdatert: 07-06-2026 Utdanning
Kan jeg bli voksenlærling og ta fagbrev som voksen?
Det er fullt mulig å bli lærling og ta fag- eller svennebrev som voksen. Hvilken vei som passer best, avhenger av alder, tidligere skolegang, arbeidserfaring og hvilket fag du vil ta.
På denne siden ser vi nærmere på voksenlærling, praksiskandidat, fagbrev på jobb, lønn og støtteordninger.
Dette må du vite:
- Du kan bli lærling og ta fagbrev som voksen. Alder i seg selv er ikke et hinder.
- Fra året du fyller 24 år har du normalt rett til videregående opplæring organisert for voksne dersom du oppfyller vilkårene.
- Tidligere skolegang og relevant arbeidserfaring kan bli vurdert som realkompetanse og i noen tilfeller redusere hvor mye opplæring du trenger.
- Voksenlærling, praksiskandidat og fagbrev på jobb er ulike veier til fagbrev og passer for forskjellige utgangspunkt.
- Som voksenlærling er du arbeidstaker og får lønn, men det finnes ikke én fast lønnssats som gjelder alle voksenlærlinger.
Ulike veier til samme må
Hvilken vei som passer best, avhenger av alder, tidligere skolegang, arbeidserfaring og hvilket fag du ønsker å ta.
For noen er voksenlærling riktig vei. For andre kan det være smartere å dokumentere praksis og ta fag- eller svenneprøve som praksiskandidat.
Poenget er at det aldri er for sent å velge yrkesfag. Mange som vurderer fagbrev som voksen har allerede erfaring fra arbeidslivet, men mangler formell kompetanse. Andre ønsker å bytte yrke, få tryggere jobbmuligheter eller ta steget inn i bygg- og anleggsbransjen etter flere år i et helt annet fag.
Spørsmålet er derfor ikke bare om du kan bli lærling i voksen alder. Spørsmålet er hvilken vei som passer best for deg?
For noen er svaret å bli voksenlærling i en bedrift. For andre kan det være å ta fagbrev som voksen gjennom praksiskandidatordningen, fagbrev på jobb eller videregående opplæring for voksne.
For mange handler valget om langt mer enn utdanning. Det handler om økonomi, familie, tidligere arbeidserfaring og om fagbrev i voksen alder faktisk lar seg kombinere med hverdagen.
Derfor er det avgjørende at man forstår forskjellen før man starter
Ja, voksne kan bli lærlinger
Det er fullt mulig å bli lærling som voksen. Du trenger ikke være rett fra videregående skole for å inngå lærekontrakt og ta fag- eller svennebrev.
Voksne kan ha svært ulik bakgrunn. Noen har jobbet flere år i bransjen uten fagbrev, mens andre ønsker å bytte yrke og starte på et helt nytt fag.
Hvilket løp som passer best, avhenger blant annet av tidligere skolegang, arbeidserfaring og hvor mye av opplæringen du allerede kan dokumentere.
Som voksen med læretid i bedrift og lærekontrakt har du lærlingstatus på samme måte som yngre lærlinger.
Det betyr at du både er under opplæring og arbeidstaker i lærebedriften.
Fylkeskommunen kan hjelpe med å avklare hvilken vei til fagbrev som passer best, og om tidligere erfaring kan godkjennes gjennom en realkompetansevurdering.
Du kan bli lærling selv om du ikke kommer rett fra videregående skole. En voksenlærling inngår normalt en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift, får opplæring i bedrift og jobber så mot fagbrev eller svennebrev.
For mange voksne er dette en flott vei inn i et praktisk yrke. Du får jobbe med faget fra første dag, lære av erfarne fagfolk og bygge kompetanse i en reell arbeidshverdag.
Hvem har rett til videregående opplæring som voksen?
Reglene for voksne i videregående opplæring er blitt tydeligere de siste årene. Fra skoleåret som starter det året du fyller 19 år, kan du ha rett til videregående opplæring organisert for voksne dersom du oppfyller vilkårene.
Personer mellom 19 og 24 år kan velge om de vil ha opplæringen organisert for elever eller voksne, ifølge Utdanningsdirektoratet. Etter fylte 24 år får du videregående opplæring etter reglene for voksne.
Dette er viktig, fordi mange fortsatt tror at voksenlærling bare handler om å være «over 25 år», men fullt så enkelt er det ikke.
Alder betyr noe, men tidligere skolegang, rettigheter, praksis og ønsket sluttkompetanse betyr like mye.
Udir forklarer også at opplæring for voksne skal bygge på kompetansen du allerede har og være tilpasset livssituasjonen din. For voksne kan opplæringen derfor i noen tilfeller organiseres annerledes enn ordinær videregående opplæring for ungdom.
For deg som vil ta fagbrev som voksen, betyr dette at du bør starte med å kontakte fylkeskommunen der du bor.
Fylkeskommunen kan vurdere rettighetene dine ut fra tidligere opplæring, praksis og hvilke løp som er aktuelle for deg. Dersom du allerede er i kontakt med et opplæringskontor eller en lærebedrift, kan de også hjelpe deg videre i prosessen.
Hva er en voksenlærling?
En voksenlærling er en voksen person som tar fagopplæring i bedrift med mål om fagbrev eller svennebrev. I praksis betyr det at du inngår en lærekontrakt med en lærebedrift, får opplæring i faget og følger et satt løp fram mot fag- eller svenneprøve.
Dette kan være aktuelt for deg som mangler fullført videregående opplæring, ønsker å bytte yrke eller har jobbet i et fag uten å ha formell kompetanse.
Mange voksne har allerede arbeidserfaring, men trenger den strukturerte opplæringen og dokumentasjonen som kreves for å oppnå fagbrev.
En voksenlærling kan finnes i mange fag. I bygg- og anleggsbransjen gjelder dette blant annet voksenlærling elektriker, voksenlærling tømrer, voksenlærling maler, voksenlærling murer, voksenlærling snekker og voksenlærling rørlegger.
Det viktigste er at bedriften er godkjent lærebedrift og at læreforholdet er formelt på plass.
En voksen som vil ta fagbrev i voksen alder bør derfor ikke bare spørre «hvem trenger folk?», men også «hvem kan faktisk gi meg riktig opplæring?»
Voksenlærling, praksiskandidat eller fagbrev på jobb?
Mange voksne som søker etter voksenlærling, leter egentlig etter den raskeste og tryggeste veien til fagbrev. Da er det viktig å skille mellom ulike ordninger.
| Vei til fagbrev | Passer ofte for | Kort forklart |
|---|---|---|
| Voksenlærling | Voksne som trenger opplæring i bedrift | Du inngår lærekontrakt med en lærebedrift og får opplæring fram mot fag- eller svenneprøve. |
| Praksiskandidat | Voksne med lang og relevant praksis | Du dokumenterer praksis og kan melde deg opp til fag- eller svenneprøve uten ordinær opplæring i skole eller bedrift. |
| Fagbrev på jobb | Voksne som allerede er i arbeid i faget | Du tar fagbrev mens du jobber, etter avtale med arbeidsgiver og fylkeskommunen. |
| Videregående opplæring for voksne | Voksne som trenger mer skole eller strukturert opplæring | Fylkeskommunen vurderer tidligere opplæring og praksis, og kan tilby et tilpasset løp. |
Praksiskandidatordningen kan være den mest passende for voksne med lang erfaring. Udir skriver at praksiskandidater kan ta fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole eller bedrift, men praksisen må være allsidig og minst 25 prosent lengre enn det fastsatte opplæringsløpet for faget.
Det betyr at fagbrev som voksen ikke alltid krever at du starter helt på nytt som lærling. Har du jobbet lenge nok i faget, kan praksiskandidatordningen være mer aktuell enn voksenlærling
Kan tidligere erfaring gjøre veien til fagbrev kortere?
Ja, tidligere erfaring kan ha stor betydning når du skal ta fagbrev som voksen. Har du jobbet flere år i et relevant fag, bør du ikke automatisk søke læreplass uten først å få vurdert kompetansen og praksisen din.
For eksempel kan en person som har jobbet lenge med tømrerarbeid, men uten fagbrev, undersøke om tidligere erfaring kan godkjennes gjennom en realkompetansevurdering og dermed påvirke hvor mye opplæring som gjenstår.
Det samme gjelder fagbrev som snekker voksen, rørlegger, maler, murer og andre lærefag.
Det avgjørende er om kompetansen og praksisen er relevant, allsidig, og kan dokumenteres. Ved en realkompetansevurdering vurderes det du allerede kan opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget.
Du bør derfor kunne dokumentere hva du har arbeidet med, hvor lenge du har gjort det og hvilken kompetanse du har opparbeidet deg.
Arbeidsattester, kontrakter, stillingsbeskrivelser og annen dokumentasjon fra arbeidsforhold kan være viktig.
Dokumentasjonen gir fylkeskommunen et bedre grunnlag for å vurdere hvilken kompetanse du allerede har og hvilken opplæring du fortsatt trenger.
For noen vil riktig vei være ordinær læretid. For andre kan tidligere kompetanse føre til et kortere eller mer tilpasset opplæringsløp, eller gjøre praksiskandidatordningen eller fagbrev på jobb mer aktuelt.
Det er derfor fagbrev i voksen alder bør starte med kartlegging av det du allerede kan, ikke bare en søknad til nærmeste lærebedrift.
Voksenlærling lønn – hva kan du forvente?
Som voksenlærling får du lønn fordi du er arbeidstaker i lærebedriften. Det finnes likevel ikke én fast sats som gjelder alle voksenlærlinger.
Hvor mye du får i lønn, avhenger blant annet av hvilket fag du tar, hvilken tariffavtale som gjelder, hvor mye relevant erfaring du har fra før og hva som avtales med arbeidsgiveren.
Det er derfor ikke riktig å si at voksenlærlinger automatisk har krav på høyere lønn enn yngre lærlinger.
Tidligere arbeidserfaring kan derimot få stor betydning i enkelte tariffavtaler.
I Fellesoverenskomsten for byggfag finnes det egne regler for lærlinger med tidligere arbeidserfaring.
En person som har minst 12 måneders heltidsarbeidserfaring før lærekontrakten inngås, kan omfattes av en høyere prosentskala enn ordinære lærlinger.
Dersom du allerede er ansatt i bedriften som ufaglært eller hjelpearbeider før lærekontrakten inngås, kan andre lønnsregler gjelde.
Det betyr at to voksenlærlinger i samme fag kan ha forskjellig lønn, avhengig av bakgrunn og hvilken avtale de omfattes av.
Før du signerer lærekontrakt og arbeidsavtale, bør du derfor spørre konkret om hvilken lønnsmodell bedriften følger, hvilket beregningsgrunnlag som brukes og hvordan lønnen utvikler seg gjennom læretiden.
Voksenlærling elektriker, tømrer, rørlegger, maler, murer eller snekker
Det finnes mange muligheter for voksne som ønsker fag- eller svennebrev innen bygg, elektro og VVS.
Prinsippet er det samme uansett fag: Før du søker læreplass, bør du få kartlagt tidligere skolegang og arbeidserfaring, og undersøke hvilken vei til fagbrev som passer best.
Voksenlærling elektriker
Elektrikerfaget stiller tydelige krav til både praktiske ferdigheter, sikkerhet, dokumentasjon og teoretisk forståelse. Har du erfaring fra elektroarbeid eller beslektede fag fra før, bør du få vurdert denne kompetansen før opplæringsløpet bestemmes.
Voksenlærling tømrer
Tømrerfaget omfatter blant annet konstruksjoner, nybygg, rehabilitering og ombygging. Har du allerede jobbet flere år med tømrerarbeid uten fagbrev, kan tidligere praksis få betydning for hvilket opplæringsløp som passer. For noen vil lærekontrakt være riktig, mens lang og dokumentert praksis kan gjøre andre veier til fagbrev mer aktuelle.
Voksenlærling rørlegger
Rørleggerfaget omfatter blant annet sanitæranlegg, vannbårne energianlegg, utvendige røranlegg og andre tekniske rørsystemer. Udir har også en egen modulstrukturert læreplan for voksne i rørleggerfaget, som er laget for at opplæringen lettere skal kunne tilpasses voksnes kompetanse og livssituasjon.
Voksenlærling maler
Det formelle lærefaget heter maler- og overflateteknikkfaget. Det omfatter langt mer enn selve malingen, blant annet vurdering og behandling av ulike underlag, materialvalg, overflatebehandling, tapetsering, og gulvlegging. Også dette faget har en modulstrukturert opplæring for voksne.
Voksenlærling murer
For voksne som ønsker seg inn i murerfaget, bør tidligere erfaring med blant annet murverk, flis, materialer og byggearbeid kartlegges før man velger opplæringsløp. Som i andre lærefag kan relevant og dokumentert praksis få betydning for hvor mye opplæring du trenger.
Voksenlærling snekker
Snekkerfaget og tømrerfaget er ikke det samme lærefaget. Snekkerfaget omfatter blant annet produksjon av innredninger, dører, vinduer og trapper, mens tømrerfaget i større grad er knyttet til konstruksjon, og oppføring av bygg. Udir har en egen modulstrukturert læreplan for voksne i snekkerfaget.
Uansett hvilket fag du vurderer, er det viktigste å finne ut hva du allerede kan, hva som må dokumenteres og hvilken vei som faktisk fører fram til riktig fag- eller svennebrev.
Fylkeskommunen kan hjelpe med å avklare om voksenlærling, videregående opplæring for voksne, fagbrev på jobb eller praksiskandidatordningen er mest aktuell.
Hvordan søker du læreplass som voksen?
Det første du bør gjøre er å finne ut hvilket fag du vil ta. Deretter bør du kontakte fylkeskommunen, et relevant opplæringskontor eller aktuelle lærebedrifter.
Ikke start med å sende en generell søknad. Start heller med å få oversikt over hvilken ordning som passer deg.
Skal du bli voksenlærling eller skal du ta fagbrev som voksen gjennom praksiskandidatordningen? Har du nok praksis til å få avkortet opplæring og trenger du eventuelt voksenopplæring først?
Når du kontakter en bedrift, bør du være tydelig på tre ting: hvorfor du vil inn i faget, hvilken erfaring du har fra før og at du forstår at fagbrev krever innsats over tid.
Mange voksne har en fordel fordi de møter arbeidslivet med modenhet, punktlighet og erfaring fra tidligere jobber. Det bør komme tydelig fram.
En god søknad fra en voksen bør ikke bare si «jeg ønsker å bli lærling». Den bør forklare hvorfor du vil ta fagbrev i voksen alder, hva du allerede kan og hvorfor bedriften kan få en motivert, og stabil medarbeider.
Det er også smart å spørre bedriften rett ut om de har erfaring med voksne lærlinger. Noen bedrifter er vant til ordinære lærlinger rett fra videregående.
Andre har god erfaring med voksne som vil bytte yrke eller formalisere praksis. Det kan påvirke både opplæring, forventninger og dialogen om lønn
Kan du få støtte fra Lånekassen eller NAV?
Ja, det kan være mulig å få økonomisk støtte mens du tar fagbrev som voksen, men hvilken støtte som er aktuell avhenger av hvordan opplæringen er organisert og situasjonen din.
Er du lærling og fyller 21 år eller mer i løpet av kalenderåret skoleåret starter, kan du søke om lån fra Lånekassen etter reglene for lærlinger med studielån.
Den samme ordningen kan også gjelde dersom du allerede har studie- eller yrkeskompetanse.
Støtten gis i utgangspunktet som basislån. Inntil 40 prosent av lånet kan senere bli gjort om til stipend dersom du blant annet består fag- eller svennebrevet, ikke bor sammen med foreldrene dine og holder deg innenfor grensene for inntekt, formue og trygd.
Lærlinglønnen din kan derfor få stor betydning for hvor mye av lånet som eventuelt blir gjort om til stipend.
Inntektsgrensene endres over tid, så det er viktig å kontrollere de gjeldende grensene hos Lånekassen før du legger økonomien for læretiden.
Tar du videregående opplæring for voksne uten å være lærling, finnes det egne regler for lån og stipend til denne typen opplæring.
NAV kan også være aktuelt dersom du trenger kvalifisering for å komme i arbeid.
NAVs opplæringstiltak kan blant annet omfatte fag- og yrkesopplæring på videregående nivå, men dette er ikke en støtteordning du automatisk får fordi du ønsker å ta fagbrev.
NAV må først vurdere at du trenger hjelp for å komme i jobb, og at opplæring er et egnet arbeidsmarkedstiltak for deg.
Dersom opplæringen blir godkjent som tiltak, kan personer som allerede mottar enkelte ytelser fra NAV, blant annet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, i noen tilfeller beholde støtten under opplæringen.
Har du ikke annen pengestøtte fra NAV, kan tiltakspenger være aktuelt.
Økonomien bør derfor avklares før du bestemmer deg for opplæringsløp. Sjekk lærlinglønn og mulighetene hos Lånekassen, og kontakt NAV dersom du er arbeidssøker eller trenger kvalifisering for å komme i arbeid.
Hvorfor voksne kan være attraktive for lærebedrifter
Mange voksne undervurderer hva de tar med seg inn i et lærefag. Selv om du mangler fagbrev, kan du ha erfaring som arbeidsgivere setter pris på: arbeidsmoral, kundekontakt, ansvarsfølelse, punktlighet, samarbeidsevne og evnen til å stå i krevende arbeidsdager.
For byggebransjen kan voksne lærlinger være en stor ressurs.
De kommer ofte med mer livserfaring enn ungdom rett fra skolebenken. De vet gjerne hvorfor de velger faget og de har ofte tenkt grundigere gjennom hva et yrkesskifte innebærer.
Samtidig må voksne være ydmyke og skjønne at fagopplæring tar tid.
Å være voksen betyr ikke at du kan hoppe over grunnleggende opplæring, men det kan bety at du lærer raskere, tar mer ansvar og forstår arbeidslivet bedre.
Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør voksenlærling til en viktig mulighet: praktisk opplæring, formell kompetanse og voksne mennesker som ønsker å bygge en ny vei videre, er en sterk kombinasjon.
Slik kommer du i gang:
1. Finn ut hvilket fag du vil ta
Start med å avklare hvilket fag- eller svennebrev du ønsker. Er du usikker, kan fylkeskommunen hjelpe deg med å finne ut hvilke fag og opplæringsløp som passer bakgrunnen din.
2. Kartlegg det du allerede kan
Samle dokumentasjon på tidligere skolegang, arbeidserfaring, kurs og annen relevant kompetanse. Dette kan få betydning for hvor mye opplæring du trenger og hvilken vei til fagbrev som passer best.
3. Kontakt fylkeskommunen
Fylkeskommunen kan vurdere rettighetene dine, gjennomføre eller organisere realkompetansevurdering og hjelpe deg med å avklare om voksenlærling, fagbrev på jobb, praksiskandidat eller et annet opplæringsløp er aktuelt.
4. Finn en lærebedrift
Dersom læretid i bedrift er riktig vei for deg, kan du kontakte aktuelle lærebedrifter direkte. Vær tydelig på erfaringen din, hvilket fagbrev du ønsker og hva som allerede er avklart med fylkeskommunen.
Spørsmål og svar om voksenlærling og fagbrev som voksen
Kan jeg bli lærling som voksen?
Ja. Det finnes ingen øvre aldersgrense for å bli lærling. Voksne kan inngå lærekontrakt og ta fag- eller svennebrev på samme måte som yngre lærlinger. Hvilket opplæringsløp som passer best, avhenger blant annet av tidligere skolegang, arbeidserfaring og hvilken kompetanse du allerede har. Har du mye relevant praksis, bør du få denne vurdert før du bestemmer deg for ordinær læretid.
Må jeg være over 25 år for å bli voksenlærling?
Nei. «Voksenlærling» er ikke knyttet til en generell 25-årsgrense. Personer mellom 19 og 24 år kan etter dagens regler velge mellom videregående opplæring organisert for ungdom eller voksne dersom vilkårene er oppfylt. Etter fylte 24 år får du videregående opplæring etter reglene for voksne. Det viktigste er derfor ikke bare alderen din, men også tidligere opplæring, praksis og hvilken sluttkompetanse du ønsker.
Kan arbeidserfaring gjøre læretiden kortere?
Ja, relevant kompetanse du allerede har kan få betydning for hvor mye opplæring du trenger. Gjennom en realkompetansevurdering kan fylkeskommunen vurdere det du kan opp mot kompetansemålene i faget. Arbeidsattester, kontrakter, stillingsbeskrivelser og annen dokumentasjon kan være viktig. Resultatet kan være at du trenger mindre opplæring, eller at praksiskandidatordningen eller fagbrev på jobb passer bedre enn et ordinært lærlingløp.
Hva er forskjellen på voksenlærling, praksiskandidat og fagbrev på jobb?
Som voksenlærling inngår du lærekontrakt og får opplæring i bedrift fram mot fag- eller svenneprøven. Praksiskandidatordningen er først og fremst for personer som allerede har lang og relevant praksis og derfor kan gå opp til prøve uten ordinær læretid. Fagbrev på jobb er en ordning for personer som allerede er i arbeid og ønsker å oppnå fagbrev gjennom opplæring kombinert med jobb. Hvilken løsning som passer, avhenger av bakgrunnen din.
Får voksenlærlinger høyere lønn enn yngre lærlinger?
Ikke automatisk. Det finnes ingen generell regel som sier at en voksenlærling skal ha høyere lønn bare på grunn av alder. Tidligere arbeidserfaring kan likevel få betydning. Enkelte tariffavtaler har egne lønnsbestemmelser for lærlinger med tidligere arbeidserfaring eller ansatte som går over til lærekontrakt. Derfor bør du alltid spørre hvilken lønnsmodell bedriften følger, hvilket beregningsgrunnlag som brukes og hvordan lønnen utvikler seg gjennom læretiden.
Kan en voksenlærling få støtte fra Lånekassen eller NAV?
Ja, i enkelte tilfeller. Lånekassen har egne regler for lærlinger som fyller 21 år eller mer i løpet av kalenderåret skoleåret starter. Støtten gis normalt som lån, og deler kan senere bli gjort om til stipend dersom vilkårene er oppfylt. NAV kan også støtte opplæring når den inngår i et godkjent arbeidsmarkedstiltak. NAV-støtte er imidlertid ikke automatisk og vurderes individuelt ut fra behovet for kvalifisering og arbeid.
Hvordan finner jeg læreplass som voksen?
Start med å kartlegge hvilken kompetanse og praksis du allerede har, og kontakt fylkeskommunen for å avklare hvilket opplæringsløp som passer. Deretter kan du kontakte godkjente lærebedrifter direkte eller få hjelp gjennom opplæringskontor der det finnes. I søknaden bør du være tydelig på tidligere arbeidserfaring, hvorfor du ønsker fagbrev og hva som allerede er avklart om læretid eller realkompetanse. Relevant erfaring kan være en fordel når du søker læreplass.
Er det for sent å ta fagbrev i voksen alder?
Nei, det er ikke for sent å ta fagbrev i voksen alder. Mange voksne velger yrkesfag fordi de vil bytte karriere, formalisere erfaring eller få tryggere jobbmuligheter. Det viktigste er å velge riktig vei.
For noen er voksenlærling riktig. For andre passer praksiskandidatordningen, fagbrev på jobb eller videregående opplæring for voksne bedre. Start derfor med en vurdering hos fylkeskommune eller opplæringskontor.
Det er ikke alderen som avgjør – det er veien du velger
Å bli voksenlærling kan være en god vei inn i et nytt fag, men det er ikke den eneste veien til fagbrev som voksen.
Før du søker læreplass, bør du finne ut om du trenger opplæring, om tidligere praksis kan godkjennes,og om praksiskandidatordningen eller fagbrev på jobb passer bedre.
For bygg- og anleggsbransjen er voksne med motivasjon, erfaring og vilje til å lære en viktig ressurs.
Enten du vurderer voksenlærling elektriker, voksenlærling tømrer, voksenlærling rørlegger, voksenlærling maler, voksenlærling murer eller et annet fag, bør målet være det samme: riktig opplæring, dokumentert kompetanse og et fagbrev du kan bygge videre på.
Å ta fagbrev i voksen alder handler ikke nødvendigvis om starte på nytt.
Det kan også handle om å bygge videre på det du allerede kan og gjøre kompetansen din synlig, formell, og mer verdifull.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Å ta fagbrev som voksen handler først og fremst om å finne riktig opplæringsløp ut fra kompetansen du allerede har. For noen er ordinær læretid riktig, mens andre kan være bedre tjent med praksiskandidatordningen eller fagbrev på jobb. Start med å kartlegge erfaringen din og avklare mulighetene med fylkeskommunen.