Mesterbrevet har en lang historie i Norge og har vært en anerkjennelse for dyktige håndverkere i århundrer. Foto: Shutterstock

Sist oppdatert: 30-05-2024 Utdanning 

Hva er Mesterbrev?

Mesterbrevet er en offisiell kvalifikasjon som har stor betydning både for håndverksfagene, den enkelte håndverker og samfunnet som helhet.

Mesterbrevnemnda har det overordnede ansvaret og jobber aktivt for å styrke anerkjennelsen av denne kompetansen, både overfor myndighetene og samfunnet generelt.

Bruken av mestertittelen og mestermerket er regulert og lovbeskyttet. Man kan til enhver tid sjekke mesterregisteret for hvem som har rett til å benytte tittelen og merket.

Enkeltpersoner med mesterbrev kan tilknytte dette til en bedrift, som dermed lovlig kan profilere seg som en mesterbedrift.

I mesterregisteret registreres også informasjon om hvilke mestere som er tilknyttet hver enkelt bedrift, samt hvilket fag de har mesterbrev i.

Et stadig økende antall norske bedrifter ser verdien av å kunne vise frem alle sine mestere i mesterregisteret og i sin markedsføring.

Med utgangspunkt i mesterregisteret følger Mesterbrevnemnda nøye med på ulovlig bruk av mestertittel og  mestermerke.

Med hjemmel i loven har nemnda myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr i tilfeller hvor mesterbrev misbrukes.

Det kontinuerlige arbeidet med å følge opp ulovlig bruk bidrar til å styrke ordningen rundt mesterbrevet og opprettholde Mesterbrevets status og betydning.

Prestisje og utmerkelse

En av de mest prestisjefylte og givende måtene å utmerke seg på som håndverker innen bygg- og anleggsbransjen er å oppnå mesterbrev.

Håndverkere har kunnet titulere seg som mester i flere århundre og det er avgjørende at håndverkere fortsetter å ta denne utdannelsen for å styrke, og beskytte anerkjennelsen til byggfagene.

Mesterbrev er en høyere faglig utdannelse som anerkjenner og belønner håndverkere for deres faglige dyktighet og ekspertise innen deres respektive fagområder.

Det er en prestisjefylt tittel som signaliserer at en håndverker har oppnådd en avansert grad av ferdigheter og kunnskap, og det går utover det grunnleggende svennebrevet / fagbrevet. 

Sist med ikke minst – mesterbrevutdanning gjør vedkommende i stand til å lede en håndverksbedrift.

Historien til Mesterbrevet i Norge

Mesterbrevet har en lang historie i Norge og har vært en anerkjennelse for dyktige håndverkere i århundrer.

I middelalderen hadde personer med akademisk grad tittelen "mester" som en del av deres fornavn. I håndverksbransjen ble "mester" brukt for å beskrive en selvstendig håndverker og antallet håndverksmestere var begrenset.

For at man skulle kunne oppnå statusen som mester, måtte håndverkerne i den gamle laugstiden gjennomføre et mesterstykke etter å først ha fullført både læretiden og svennetiden.

I gamle dager var laugsskråene som fastsatte kravene til hva hvert fag sin mesterprøve skulle inneholde.

Med opphevelsen av laugene i 1839 og 1866 ble mesterprøven avskaffet, men tittelen "mester" ble beholdt som betegnelse på en selvstendig håndverksdrivende.

Den tradisjonelle lærlingmodellen, hvor lærlinger lærte sitt håndverk gjennom praksis og veiledning fra erfarne mestre, har eksistert i århundrer.

Mesterbrevet ble offisielt etablert som en del av det norske utdannelsessystemet på 1800- tallet og siden den gang har det vært et symbol på håndverksmesterskap, og kompetanse.

Tittelen mester er regulert av lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986.

For å oppnå mesterstatus må en håndverkere ha bestått svenneprøve eller fagprøve, i tillegg til minst to års arbeidserfaring innen faget og før de kan fullføre mesterutdannelsen.

Mesterbrevutdannelsen inkluderer eksamener i fag som faglig ledelse, markedsføring, økonomi og etablering og ledelse. Mesterbrevordningen administreres av en dedikert nemnd.

Mesterbrevnemnda, med et eget sekretariat, tar seg av den praktiske gjennomføringen av ordningen, mens mesterskoler som Bli mester og Folkeuniversitetet tilbyr undervisning i de nødvendige fagene for mesterprøven.

Store Norske Leksikon forklarer en mester som:

Mester er en lærer, veileder i et fag; en person som er svært dyktig til noe eller har vunnet et mesterskap; en person som leder eller har oppsyn med noe (stasjonsmester, postmester) eller en selvstendig håndverker eller annen yrkesutøver med Mesterbrev i et fag.

Viktigheten av Mesterbrev

For håndverkere i bygg- og anleggsbransjen er mesterbrev en investering i deres egen karriere. Det er flere grunner til hvorfor håndverkere bør vurdere å ta Mesterbrev-utdanning:

1. Faglig anerkjennelse: Mesterbrev er en formell anerkjennelse av håndverkerens faglige dyktighet og ekspertise.
2. Tillit og troverdighet: Mesterbrevet gir kundene økt tillit til håndverkerens evne til å utføre arbeid av høy kvalitet og profesjonalitet
3. Konkurransefortrinn: Håndverkere med Mesterbrev har en konkurransefordel i markedet og kan ta høyere priser for sine tjenester.
4. Karriereutvikling: Mesterbrev åpner dører for lederroller og høyere stillinger innen bransjen.
5. Oppdatert kunnskap: Utdannelsen gir tilgang til den nyeste kunnskapen, teknologien og beste praksis innen bransjen.
6. Personlig utvikling: Mesterbrevet gir muligheter for personlig og faglig utvikling, samt utfordringer som kan bidra til vekst som håndverker.
7. Bidrag til bransjen: Ved å ta mesterbrev investerer man ikke bare i sin egen karriere, men også i bransjen som helhet ved å heve standardene for kvalitet og profesjonalitet.
8. Stolthet og prestisje: Å oppnå mesterbrev er en stor prestasjon og gir en følelse av stolthet og prestisje.
9. Sikkerhet: Mesterbrev innebærer også en dypere forståelse av sikkerhetsprosedyrer og ansvar, noe som er avgjørende for å beskytte både arbeidere og kunder.
10. Bærekraft: Gjennom mesterbrev-utdannelsen lærer håndverkere også om bærekraftige praksiser og hvordan de kan bidra til en mer miljøvennlig bygg- og anleggsbransje.

I en tid med økende krav til kvalitet, sikkerhet og bærekraft i bygg- og anleggsbransjen, er mesterbrev en nøkkel til suksess for håndverkere som ønsker å utmerke seg og videreføre viktigheten av godt håndverk.

Gjennom å oppnå mesterbrev, vil håndverkere ikke bare styrke sin egen karriere, men også bidra til å heve standardene og omdømme til bransjen som helhet.

Ofte stilte spørsmål og svar om Mesterbrev og Mesterbrev- utdannelsen:

1. Hva er mesterbrev?

Mesterbrev er en høyere faglig utdannelse som anerkjenner håndverkere for deres faglige dyktighet og ekspertise innen sine spesifikke fagområder.

2. Hva kreves for å oppnå mesterbrev?

For å oppnå mesterbrev må en håndverker ha bestått svenneprøve eller fagprøve, ha relevant arbeidserfaring og fullføre mesterutdanningen, som inkluderer eksamener i fag som faglig ledelse, markedsføring og økonomi.

3. Hva er forskjellen mellom svennebrev og mesterbrev?

Svennebrevet bekrefter at en håndverker har fullført læretiden og bestått den nødvendige faglige eksamenen. Mesterbrevet er en videreutdanning som anerkjenner en håndverkers avanserte ferdigheter og kunnskap.

4. Hvor lang tid tar det å fullføre mesterbrevutdanningen?

Varigheten av mesterbrev-utdannelsen kan variere, men det tar vanligvis mellom ett til tre år å fullføre, avhengig av utdanningsinstitusjonen og håndverkerens individuelle tempo.

5. Hvilke fordeler gir mesterbrev i forhold til karriereutvikling?

Mesterbrev åpner dører for lederroller og høyere stillinger innen bransjen, samtidig som det gir en konkurransedyktig fordel og muligheten til å ta høyere priser for tjenestene.

6. Hvordan administreres mesterbrevordningen?

Mesterbrevordningen administreres av en egen nemnd, kjent som Mesterbrevnemnda, som er ansvarlig for å fastsette kravene og evaluere kandidatene.

7. Kan man ta mesterbrev-utdanning på deltid?

Ja, mange utdanningsinstitusjoner tilbyr Mesterbrev utdanning på deltid for å imøtekomme håndverkeres behov og timeplaner.

8. Hvordan finansieres mesterbrev-utdanningen?

Finansiering av mesterbrev-utdanningen kan variere avhengig av individuelle omstendigheter. Noen håndverkere velger å søke om stipend eller støtteprogrammer, mens andre får støtte fra arbeidsgivere eller betaler selv.

10: Hva koster det å ta mesterbrev?

Kostnaden ved mesterbrev vil variere ut fra hvilket fag man tar mesterbrev i og hvilken institusjon man tar mesterbrev hos, men som tommelfingerregel kan man si at Mesterutdanning koster 50.000 – 60.000 kroner. 

Etter å ha oppnådd mesterbrev er det også en årsavgift på 1650 kroner (2022). Den årlige avgiften gjør det mulig for neste generasjons håndverkere å opparbeide seg samme kompetanse og bli mestere i sine fag. Hele mesterbrevordningen hviler på dette systemet.

Etter å ha oppnådd mesterbrev er det også en årsavgift på 1650 kroner (2022).

Den årlige avgiften gjør det mulig for neste generasjons håndverkere å opparbeide seg samme kompetanse og bli mestere i sine fag. Hele mesterbrevordningen hviler på dette systemet.

Det er fire aktører, Folkeuniversitetet, Blimester.com, Norges grønne fagskole – Vea og Norges Mesterakademi, som har tilbud om utdanning i mesterfagene etter Mesterbrevnemndas studieplaner og som har en eksamensordning og et frivillig kvalitetssikringssystem godkjent av Mesterbrevnemnda.