Sist oppdatert: 29-12-2023 Utdanning
Lærling bygg- og anlegg
Å være lærling innen bygg- og anlegg i Norge er en spennende reise som kombinerer praktisk erfaring med teoretisk kunnskap og lønn under utdannelse.
Denne artikkelen vil ta deg med gjennom den unike opplæringsprosessen som lærlinger gjennomgår, fra skolebenken til byggeplassen.
Vi skal utforske det teoretiske fundamentet som legges ved yrkesfaglige skoler, hvor lærlinger tilegner seg nødvendige ferdigheter og kunnskap innen bygg- og anleggsteknikk.
Skoleundervisningen er nok kanskje ikke det mest spennende, men det legger en solid base for å møte utfordringene du vil møte i en stadig utviklende byggebransje.
I tillegg til den teoretiske opplæringen, vil vi dykke ned i lønnsforholdene for lærlinger innen bygg- og anleggssektoren.
Hvordan forholder lønningene seg til bransjestandarder og hvilke økonomiske fordeler kan lærlinger forvente mens de er under opplæring?
Artikkelen vil også gi deg innsikt i de økonomiske aspektene ved å være lærling bygg- og anlegg, samt de potensielle belønningene som følger med suksessfull gjennomføring av læretiden.
Videre vil vi belyse de varierte jobbmulighetene som åpner seg for nyutdannede lærlinger og hvordan denne opplæringen fungerer som en springbrett for en vellykket karriere innen bygg- og anleggsbransjen.
Gjennom en grundig utforskning av livet som lærling bygg- og anlegg i Norge, håper vi å gi både potensielle lærlinger og nysgjerrige lesere et helhetlig bilde av en dynamisk yrkesvei, som åpner enormt mange dører for alle, og enhver.
Artikkelen tar sikte på å inspirere og informere, samtidig som den adresserer viktige aspekter ved å være lærling i bygg- og anlegg, fra skole til lønnsforholdene, til jobbmuligheter og de spennende karrieremulighetene som venter de som velger å forme fremtiden innen byggebransjen.
Hvorfor velge en karriere innen bygg- og anlegg?
Bygg- og anleggsbransjen er Norges største landbaserte næring og en sektor som byr på et bredt spekter av muligheter for unge som velger dette som sin yrkesvei.
Å bli bygg- og anleggs lærling representerer ikke bare en inngangsport til arbeidslivet, men også en vei til en karriere som er dynamisk, utfordrende og svært givende.
En av hovedgrunnene til å velge bygg- og anlegg som yrkesvei er de rike arbeidsmulighetene som sektoren tilbyr.
Byggebransjen er kjent for å være en stabil og voksende sektor i Norge, med et stadig økende behov for kvalifiserte fagpersoner.
Ved å starte som lærling innen bygg- og anlegg får du en unik mulighet til å lære et fag fra grunnen og tilnærmer deg praktisk erfaring som er svært verdifull på arbeidsmarkedet.
Gjennom byggfag VGS får du anledning til å utforske ulike spesialiseringer innenfor bygg- og anleggssektoren, fra tømrerarbeid til anleggsarbeid, elektriker og rørlegger med mer.
Byggfag VGS 1 er dermed bare starten på en spennende utdannelse med enormt mange valgmuligheter.
Andre faktorer som teller for å bli lærling bygg- og anlegg, er at det er en yrkesvei som er fylt av muligheter for etterutdanning.
Mange tror at man ved å velge bygg VGS stenger dører, men det er helt feil.
Faktisk er det tvert i mot. Byggfag åpner for enormt mange karriereutviklingsmuligheter og det er til slutt opp til deg selv hvor langt du vil nå.
Om du ikke tror oss kan du lese intervjuet med administrerende direktør i Bravida, Tore Bakke, som gikk hele veien fra lærling bygg- og anlegg til direktørstolen i et av Norges største selskaper.
Bygg- og anleggsbransjen verdsetter kontinuerlig læring og det finnes et bredt utvalg av kurs, samt sertifiseringer som kan bidra til å styrke dine ferdigheter, og fremme karrieren din.
Enten det er spesialisering innen bærekraftig bygging, prosjektledelse eller annen avansert kompetanse, gir bygg- og anleggsbransjen rom for personlig og profesjonell vekst gjennom hele karrieren.
Byggebransjen trenger både gutter og jenter
Det er også viktig å understreke at yrker innen bygg- og anlegg er like relevant for både gutter og jenter.
Tradisjonelt sett har bransjen vært dominert av mannlige arbeidere, men det skiftende landskapet reflekterer en økende interesse blant jenter og tall viser at stadig flere jenter velger å bli lærling i bygg- og anlegg.
Det er et presserende behov for mangfold innen bygg- og anleggssektoren. Stadig flere bedrifter og organisasjoner jobber aktivt for å oppmuntre jenter til å utforske, og omfavne denne yrkesveien.
Å være lærling bygg- og anlegg gir begge kjønn sjansen til å bryte ned tradisjonelle barrierer og bidra til å forme en mer inkluderende, og variert bransje i fremtiden.
Samlet sett gir valget om å bli lærling innen bygg- og anlegg unge en solid plattform for å utvikle seg personlig og profesjonelt.
Med et stort spekter av arbeidsmuligheter, tilgang til etterutdanning og et stadig økende fokus på grønne løsninger er bygg- og anleggsbransjen en vei som ikke bare bygger nødvendig strukturer, men også fremtidige karrierer.
Veien fra grunnskole til lærling bygg- og anlegg
Veien fra grunnskolen til å bli lærling i bygg- og anlegg i Norge involverer flere trinn, inkludert fullføring av grunnskole, videregående skole (VGS), og opplæring som lærling.
Steg for steg vil veien se slik ut for de aller fleste som ønsker en karriere innen byggebransjen.
1. Fullfør grunnskole:
Først må du fullføre grunnskolen. Det er viktig å oppnå tilfredsstillende karakterer og generell kompetanse for å sikre en jevn overgang til videregående opplæring.
2. Velge riktig utdanningsprogram på videregående skole (VGS):
Etter grunnskolen må man velge det riktige utdanningsprogrammet på videregående skole. For deg som ønsker å bli lærling innen bygg- og anlegg, er det vanlig å velge et yrkesfaglig program som fokuserer på bygg- og anleggsteknikk.
3. Gjennomføre videregående opplæring:
Gjennom årene på videregående skole, vil du få en grundig forståelse av bygg- og anleggsfaget. Dette inkluderer både teoretisk opplæring i klasserommet og praktisk opplæring i verksteder eller på skolebyggprosjekter.
Noen skoler samarbeider også med bedrifter for å gi elevene hands-on erfaring og en forsmak på arbeidslivet, ved å tilby en periode med utplassering.
4. Søke lærlingplass:
Etter å ha fullført videregående opplæring, er neste skritt å søke om en lærlingplass. Dette gjøres vanligvis ved å sende søknader til bedrifter innen bygg- og anleggssektoren.
Mange elever bruker også nettverkene de har etablert gjennom skolen, for eksempel gjennom praksisplasser eller bedriftsbesøk, for å finne en passende lærlingplass. Du kan også søke hjelp av lokale opplæringskontor.
5. Læretid som lærling:
Når en lærlingplass er sikret, begynner du din opplæring i en bedrift. Læretiden varierer vanligvis fra to til fire år, avhengig av faget og bestått skolegang.
I løpet av tiden du er lærling, bygg- og anlegg, jobber du under veiledning av erfarne håndverkere, utfører oppgaver og tilegner deg praktisk erfaring.
Samtidig som man jobber i bedrift, vil mange lærlinger også delta på ulike kurs som organiseres av lokale opplæringskontor.
Ved å vellykket gjennomføring tiden som lærling i bygg- og anlegg vil du få muligheten til å gå opp til svenneprøve.
Om du består svenneprøven er du å anse som faglært håndverker innen bygg- og anleggsbransjen med svennebrev i det faget du har valgt.
Blir jeg russ om jeg velger bygg- og anlegg?
Svart russ er en betegnelse som i russesammenheng i Norge vanligvis refererer til russefeiringen blant elever som går på yrkesfaglige studieretninger ved videregående skoler.
Russen deles ofte inn i forskjellige kategorier basert på studieretningen de følger. For eksempel er "svart russ" assosiert med elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, mekaniske fag, og lignende.
De forskjellige fargekodene som brukes for å betegne ulike studieretninger, er en del av den tradisjonelle russefeiringen i Norge. Hver studieretning har gjerne sin egen farge på russeklær og tilhørende effekter.
Tradisjonelt er man svartruss om man går yrkesfag og rødruss om man går studiespesialiserende, men disse tradisjonene er nokså visket ut de siste årene.
Ofte blir flere i klassen enige om å gå for rød, blå eller svart, eller så velger man det man foretrekker selv. Russ blir du uansett!
Hvordan finner man lærlingeplass innen bygg- og anlegg?
Det er flere måter du kan skaffe deg lærlingplass innen bygg- og anlegg etter at skolen er bestått, og det er viktig at du skjønner at dette er ditt ansvar!
Du kan ikke sette deg ned på og forvente at andre skal ordne deg plass som lærling, bygg- og anlegg.
Det er dog mange plasser du kan søke hjelp. Du kan for eksempel oppsøke:
Videregående skoler og rådgivere:
Mange videregående skoler har tette bånd til lokale bedrifter i bygg- og anleggssektoren. Rådgivere på skolen kan være en viktig ressurs for å veilede deg til relevante bedrifter som tilbyr lærlingplasser.
Skolen kan også ha etablerte praksisordninger eller samarbeid med lokale bedrifter, noe som gir deg muligheten til å bli kjent med bransjen allerede mens du ennå går på skolen.
Opplæringskontor bygg- og anlegg
Lokale opplæringskontorer er organisasjoner som samarbeider med bedrifter for å tilby lærling, bygg- og anlegg, og opplæring. De kan gi veiledning og støtte deg som søker lærlingplass.
Mange bygg- og anleggsbedrifter er tilknyttet opplæringskontorer, og disse kontorene hjelper med å matche lærlinger med relevante bedrifter.
Nettbaserte plattformer og jobbsøking portaler:
Bruk av nettbaserte plattformer og jobbportaler er en moderne tilnærming for å finne lærlingplasser. Nettsteder som Finn.no, NAV.no, NorskByggebransje.no og andre jobbportaler kan ha oppdaterte annonser for læreplasser innen bygg- og anlegg.
Mange større bedrifter annonserer også sine ledige lærling bygg- og anlegg stillinger digitalt, slik Skanska, Bravida, AF Gruppen og NCC gjør.
Bedriftsbesøk og åpne dører:
Noen ganger åpner bedrifter dørene for unge som er interessert i faget. Dette kan skje gjennom bedriftsbesøk, åpne hus-arrangementer eller karrieredager. Å delta på slike arrangementer gir unge en sjanse til å møte representanter fra bedrifter, stille spørsmål og vise interesse for bransjen.
Lokale samarbeidsprosjekter:
Noen steder har lokale samarbeidsprosjekter mellom skoler, bedrifter og myndigheter for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv. Dette kan innebære mentorprogrammer, praksisplasser eller andre tiltak som gir unge muligheten til å bygge nettverk og finne lærlingplasser.
Ungt Entreprenørskap og yrkesmesser:
Organisasjoner som Ungt Entreprenørskap og yrkesmesser kan være nyttige arenaer for unge som søker lærlingplasser.
Slike arrangementer gir muligheter for å knytte kontakt med bedrifter, lære om bransjen og utforske ulike yrker innen bygg- og anlegg.
Det er viktig å være proaktiv i søker om å bli lærling, bygg- og anlegg. Unge kan dra nytte av å være åpne for ulike tilnærminger og utnytte ressursene som er tilgjengelige både gjennom skolesystemet og eksterne organisasjoner.
Samtidig kan det være lurt å utvikle et sterkt nettverk og opprettholde god kommunikasjon med rådgivere, lærere og representanter fra bransjen.
Lokale nettverk: Sjekk i ditt lokalområde om du finner foreninger og nettverk innen den bransjen du ønsker deg jobb, eller lærlingeplass.
Det finnes en rekke ulike nettverk over hele Norge, som Ingeborg-nettverket, et nettverk for alle innen rørleggerbransjen.
Personlig oppmøte: I dag finner de fleste av oss ny jobb ved å søke på stillinger som er utlyst på ulike nettsteder som Nav.no, Finn.no, eller JobbPortalen.no.
Absolutt en grei måte å lete etter på lærlingplass bygg- og anlegg, men ikke glem at det er mange jobber som aldri utlyses på nett.
Personlig oppmøte kan virke litt gammeldags, men det har mange fordeler og kan være nøyaktig det som skal til for å sikre deg plass som lærling i bygg- og anlegg.
Personlig for å søke på er en proaktiv og effektiv måte å skille seg ut fra konkurrentene på og øke sjansene for å få den jobben du ønsker.
Her er noen gode grunner til hvorfor personlig oppmøte er bra:
Personlig kontakt:
Når du møter potensielle arbeidsgivere personlig, får du mulighet til å skape personlig kontakt. Arbeidsgivere setter ofte pris på innsatsen og initiativet som kreves for å møte opp personlig, noe som kan skape et positivt inntrykk.
Viser initiativ:
Å møte opp personlig viser at du er engasjert og initiativrik. Det viser at du mener alvor med stillingen og er villig til å gjøre det lille ekstra for å sikre deg jobben.
Førsteinntrykket er viktig:
Førsteinntrykket er avgjørende i jobbsøkingen. Hvis du er presentabel, selvsikker og profesjonell under det personlige besøket, kan det gi et varig positivt inntrykk på den som ansetter.
Muligheter for nettverksbygging:
Et personlig besøk gir deg mulighet til å bygge nettverk. Du kan få anledning til å møte ansatte, stille spørsmål og lære mer om bedriftskulturen, noe som kan være verdifull informasjon for både deg og arbeidsgiveren.
Umiddelbar tilgjengelighet:
Hvis du søker personlig, har du kanskje mulighet til å bli intervjuet på stedet eller i det minste uttrykke din interesse direkte til den som ansetter. Denne umiddelbare tilgjengeligheten kan være til din fordel, spesielt hvis selskapet ønsker å fylle lærlingplassen raskt
Viser selvtillit:
Ansikt-til-ansikt-interaksjoner gir deg mulighet til å vise selvtillit og mellommenneskelige ferdigheter. Dette kan være spesielt viktig i stillinger som krever god kommunikasjon eller kundekontakt.
Unngår søknad filtre på nettet:
Mange selskaper bruker systemer som filtrerer CV-er etter nøkkelord. Ved å søke personlig omgår du disse systemene og sikrer at søknaden din blir sett av et menneske med en gang.
Skiller deg fra andre kandidater:
I et konkurransepreget arbeidsmarked er det viktig å finne måter å skille seg ut på. Ved å fysisk oppsøke bedriften for å søke skiller du deg fra andre kandidater som kanskje bare søker på nettet.
Det kan også være at bedriften ikke har tenkt å ta inn lærling i bygg- og anlegg, men ser de at du er “på” og arbeidsvillig kan det være at de ombestemmer seg.
Viser at du har gjort research:
Et personlig besøk viser at du har gjort hjemmeleksen din og er genuint interessert i selskapet. I løpet av samtalen kan du referere til spesifikke aspekter ved bedriftskulturen eller nylige prestasjoner.
Gir klarhet og svar:
Hvis du har spørsmål om jobben eller søknadsprosessen, kan du få svar med en gang ved å være til stede. Det viser at du er grundig og ønsker å sikre at begge parter passer godt sammen.
Sommerjobb:
Vær tidlig ute å søke sommerjobb i bedrifter hvor du kan tenke deg å bli lærling bygg- og anlegg. I løpet av sommeren får du muligheten til å bli kjent med bedriften, samtidig som du får vist at du er rett person til å fylle en lærlingeplass.
Kan jeg bytte lærlingeplass?
Å bytte lærlingplass kan være en utfordrende prosess, men det er mulig hvis du følger riktig prosedyre.
Evaluér beslutningen:
Før du tar skritt for å bytte lærlingeplass, bør du nøye evaluere årsakene bak beslutningen. Er det misnøye med opplæringen, manglende trivsel, eller andre faktorer? Dette hjelper deg med å være klar på hva du leter etter på den nye lærlingplassen.
Diskuter med nåværende arbeidsgiver:
Det er viktig å være åpen og ærlig med din nåværende arbeidsgiver. Planlegg en samtale for å diskutere dine bekymringer og årsakene til at du vurderer å bytte. Noen ganger kan misforståelser eller problemer løses ved kommunikasjon.
Søk etter nye lærlingeplasser:
Begynn å lete etter nye lærlingeplasser som passer bedre til dine behov og interesser. Dette kan inkludere å søke på jobbportaler, kontakte bedrifter direkte eller bruke nettverket ditt for å finne muligheter.
Oppdater CV og søknad:
Oppdater CV en din for å inkludere den nåværende lærlingperioden. Skriv en søknad som fremhever dine ferdigheter og erfaringer, og hvorfor du ønsker å bytte lærlingeplass.
Ta kontakt med potensielle arbeidsgivere:
Ta kontakt med potensielle nye arbeidsgivere. Dette kan gjøres ved å sende en søknad og CV eller ved å ringe og be om en samtale. Forklar situasjonen din ærlig og profesjonelt.
Oppgi referanser:
Oppgi referanser fra din nåværende lærlingeplass og eventuelle andre relevante referanser. Dette hjelper den nye arbeidsgiveren med å få en bedre forståelse av din arbeidsprestasjon og pålitelighet.
Signer kontrakt med ny arbeidsgiver:
Hvis alt går bra i intervjuprosessen, og du mottar et tilbud fra en ny arbeidsgiver, må du nøye gjennomgå vilkårene i kontrakten før du signerer. Sørg for å forstå arbeidsbetingelsene og opplæringsplanen.
Registrer deg hos opplæringskontoret:
Husk å oppdatere opplæringskontoret ditt om endringen i lærlingplassen, og følg eventuelle prosedyrer de har for slike tilfeller.
Husk at det er viktig å håndtere denne prosessen på en profesjonell måte for å bevare ditt omdømme og for å sikre at overgangen er så smidig som mulig.
Har alle krav på lærlingplass bygg- og anlegg?
Om du velger å gå VK1 og VK2 innen bygg- og anlegg, er det ingen garanti for at du vil få deg plass som lærling bygg- og anlegg. Staten kan ikke kreve at private bedrifter skal ta inn lærlinger, men for det meste får alle som søker lærlingplass plass innen kort tid.
Det betyr dog ikke at du vil få lærlingeplass hvor du bor og du må være forberedt på at du kanskje må flytte.
Når må jeg søke lærlingplass?
Det første du bør gjøre er å registrere søknaden på søknadsportalen VIGO. Som hovedregel må du registrere søknaden din innen 1. mars det året du ønsker å begynne som lærling.
Dersom du søker på spesielle vilkår er fristen 1. februar. Om du er sent ute bør du spør Fagopplæringskontorene hvor du bor om de kan hjelpe deg.
Deretter må du finne en godkjent lærebedrift hvor du kan gjennomføre læretiden. Dette kan du gjøre selv ved å kontakte lærebedriften du ønsker å gå i lære, eller du kan kontakte ditt fylkesfagopplæringskontor for å få hjelp.
Fagopplæringskontoret tilbyr lærlingopplæring gjennom vigo.no. Der registrerer fylkeskommunen deg som søker og sender opplysninger om deg til den aktuelle lærebedriften.
Hvordan en lærebedrift rekrutterer lærling bygg- og anlegg avhenger blant annet av den enkelte bedrifts beslutninger.
Noen krever at du først sender en søknad med CV til dem (eller opplæringskontoret de er tilknyttet) og deretter innkaller deg til et intervju hvis de finner deg interessert.
Andre ganger kan det være nok med en telefonsamtale, eller et personlig oppmøte.
Kan jeg bli lærling i voksen alder?
Voksen lærlingordningen i Norge gir voksne en mulighet til å ta fagbrev og fullføre en yrkesfaglig utdanning, selv om de ikke har gjennomført dette tidligere i livet.
Dette tiltaket er rettet mot de som ønsker å skifte yrkesvei, få formell kompetanse innen et spesifikt fag, eller de som av ulike årsaker ikke fullførte sin læretid som ungdom.
Hvem kan bli voksenlærling?
Voksenlærling ordningen er primært rettet mot personer over 25 år. Det er vanligvis ingen øvre aldersgrense, og personer i alle aldre kan søke.
Utdanningskrav
Du må normalt sett ha fullført grunnskole eller tilsvarende, men det er ikke nødvendig å ha generell studiekompetanse.
Arbeidserfaring
Mange som søker lærlingeplass som voksen har allerede arbeidserfaring innen det faget de ønsker å utdanne seg i. Dette kan være relevant for å få en lærekontrakt.
Prosessen for å bli voksenlærling
Interesserte må først finne en bedrift som er villig til å ta dem inn som voksenlærling. Dette kan gjøres ved å søke på ledige voksenlærlingplasser eller ved å ta kontakt med bedrifter direkte.
Inngåelse av lærekontrakt
Når en bedrift er villig til å ta deg inn som voksenlærling, inngås det en lærekontrakt. Dette er en formell avtale som regulerer opplærings forholdet, rettighetene og pliktene til både arbeidsgiver, og voksenlærling.
Opplæring i bedrift og skole
Som voksenlærling kombinerer du arbeid i bedrift med opplæring på skole. Du vil delta i den praktiske opplæringen på arbeidsplassen og følge undervisning ved en videregående skole eller annen opplæringsinstitusjon.
Vurdering og eksamen
Voksenlærlinger blir vurdert både i bedrift og på skolen. Det arrangeres eksamener, og etter bestått eksamen får man fagbrevet som bekrefter fullført yrkesfaglig utdanning.
Finansiering
Som voksne lærlinger vil man motta lønn fra bedriften man er ansatt i. I tillegg finnes det ulike støtteordninger og tilskudd til bedriftene fra staten for å oppmuntre til å ta inn voksne lærlinger.
Det er viktig å merke seg at ordningen kan variere noe fra fylke til fylke og mellom ulike yrkesfag.
Derfor er det lurt å kontakte fylkeskommunen, opplæringskontoret eller NAV for å få spesifikke detaljer og veiledning basert på individuelle behov og situasjoner.
Kan jeg søke stipend og studielån som lærling, bygg- og anlegg?
Ja, som lærling i Norge har du muligheten til å søke om stipend og lån fra Lånekassen. Lånekassen gir økonomisk støtte til utdanning for norske borgere og fastboende i Norge.
Basis stipend:
Alle som tar utdanning kan søke om basis stipend. Dette er behovsprøvd, og størrelsen avhenger av inntekt og formue. Det er ikke behovsprøvd dersom du er over 30 år og bor for deg selv.
Lærling tillegg:
Dersom du er lærling og har en lærekontrakt, kan du i tillegg til basisstipendet få et lærling tillegg. Dette er en fast sum som ikke blir påvirket av inntekt eller formue. Lærlingtillegget gis både til dem som tar videregående opplæring i skole, og til lærlinger i bedrift.
Studielån:
I tillegg til stipendene kan du søke om lån. Lånet skal dekke utgifter til livsopphold og eventuelle ekstra kostnader knyttet til utdanningen.
Utdanningsstøtte for voksne:
For deg som er 25 år eller eldre og tar videregående opplæring for voksne eller fagskole, gjelder det egne regler. Er du over 24 år eller har fullført videregående opplæring tidligere, har du ikke lenger det som kalles ungdomsrett.
Du kan ennå få stipend og lån fra Lånekassen, men etter de samme reglene som for høyere utdanning.
Det er viktig å være oppmerksom på at stipendandelen kan bli omgjort til lån dersom du ikke fullfører utdanningen.
Derfor er det lurt å sette seg inn i regelverket og sørge for å oppfylle de kravene som gjelder for stipendandelen. Du kan finne mer informasjon og søke om stipend og lån på Lånekassens nettsider.
Hva er lærekandidat og hva får de i lønn?
I dagens stadig skiftende arbeidslandskap er det viktigere enn noensinne å tilpasse seg nye metoder for personlig kompetanseutvikling og for mange er det å bli lærekandidat en ypperlig løsning.
Alle lærer vi på ulike måter og det er langt fra alle som føler seg hjemme på skolebenken. Å ikke være god på skolen skaper betydelige problemer for mange, men det er ingen skam å ikke trives i dagens skolesystem.
Enten du er en potensiell lærekandidat selv eller en nysgjerrig observatør, vil denne veiledningen gi deg nødvendig informasjon for å forstå og forfølge mulighetene som lærekandidat programmet kan åpne.
Kompetansebevis i stedet for svennebrev/fagbrev
Ofte velger en person å gå veien som lærekandidat da de innser at den tradisjonelle veien svennebrev, eller fagbrev kan bli utfordrende å klare. Det betyr dog ikke at en lærekandidat ikke kan gå opp til svenneprøve eller fagprøve.
Oftest vil en lærekandidat starte opplæringen med mål om at de skal kunne få kompetansebevis i stedet for fagbrev.
Et kompetansebevis er et dokument som bekrefter at en person har spesifikke ferdigheter, kunnskaper og kompetanse innenfor et bestemt område eller fagfelt. Dette dokumentet er utstedt etter at en person har gjennomført og bestått et utdanningsprogram, kurs eller opplæringsprosess.
Kompetansebeviset gir en formell anerkjennelse av en persons faglige kvalifikasjoner og er ofte utstedt av utdanningsinstitusjoner, opplæringsorganisasjoner eller relevante myndigheter.
Det kan være en viktig del av dokumentasjonen som kreves for å søke jobb, forfølge videre utdanning eller demonstrere spesifikke ferdigheter overfor potensielle arbeidsgivere.
Hvor lang tid det tar en lærekandidat å få kompetansebevis varierer fra person til person, men stort sett vil det ta fra 1 til 4 år.
Hvis du i løpet av læretiden ser at du likevel kan klare å gå opp til full fag- eller svenneprøve, kan opplæringskontrakten endres til vanlig lærekontrakt og du går over til å bli lærling, i stedet for lærekandidat. Du finner mer informasjon om lærekandidat og lønn her...
Lærlingelønn bygg- og anlegg
Lærlinglønn en lærling tjener i løpet av læretiden varierer etter yrke. Lærlingelønn beregnes vanligvis ut fra en prosentandel av hva en nyutdannet fagarbeider ville tjent dersom de har bestått bestod fagbrev, men vær oppmerksom på at det i Norge ikke er krav om minstelønn i de fleste bygg- og anleggs fag.
For bygg- og anleggsbransjen er minstelønnen (tariff) for fagarbeidere 238,30 kroner i timen (fra 15. juni 2023)
I gjennomsnitt skal lærlinger tjene 50 % av en fagarbeiders lønn i de to årene læretiden pågår. Lærlingens lønn skal avtales i arbeidsavtalen. Lærlinglønn beregnes vanligvis etter bransjens tariff, men dette er ikke påkrevd.
I utgangspunktet kan enhver bedrift avtale lærlinglønn individuelt, men tariffavtale legges vanligvis til grunn for avtale om lærlinglønn.
Det kan være ubehagelig å diskutere lønn ved søknad om læreplass, men dersom bedriften selv ikke har oppgitt at du skal få lønn i henhold til tariffavtalen, er det helt greit å spørre seg selv.
Utgangspunktet for lærlinglønn er ett års fagarbeiderlønn som fordeles over lærlingtiden på to år. Første året av lærlingetiden kalles gjerne opplæringsåret og det er for det meste dette året lærlingtilskuddet (link) bedriften mottar skal dekke opp for.
Etter et år som lærling går man videre til år to som kalles verdiskapningsåret, ettersom lærlingen nå skal være langt mer selvgående og produktiv. Det er også en viktig grunn til at lønnen til lærlingen øker betydelig i år to.
Slik fordeles lærlinglønn over læretiden
Om du er lærling og følger hovedmodellen, med to år på VGS og så to år lærlingetid i en godkjent lærebedrift, vil lønnen du får som lærling fordeles slik:
- 1. halvår: Du mottar 30 prosent av fagarbeiderlønn (71.49 kr pr.time)
- 2. halvår: Du mottar 40 prosent av fagarbeiderlønn (95,32 kr pr.time)
- 3. halvår: Du mottar 50 prosent av fagarbeiderlønn (119,5 kr pr.time)
- 4. halvår: Du mottar 80 prosent av fagarbeiderlønn (190,64 kr pr.time)
Lærlinglønn kan også fordeles 40 % første året og 60 % andre året ved to års læretid. Hvordan lønnen skal fordeles er ofte regulert i tariffavtalene.
Husk at lærlinglønn er vanligvis basert på tariff, men det er ikke krav om det.
Det betyr at du som lærling kan få tilbud om mindre lønn, men du kan også selv forhandle deg fram til høyere lønn om du føler du fortjener det.
Hvor mye lønn du ender opp som lærling vil avhenge av hvilket fag det er du utdanner deg innen. Husk at det ikke er generell minstelønn i Norge, men det er innført minstelønn innen enkelte yrker, deriblant bygg- og anlegg.
Minstelønn per time i bygg- og anlegg (fra 15. juni 2023)
- For faglærte: 238,30 kroner (ligger til grunn for hva du kan forvente i lærlinglønn)
- For ufaglærte uten bransjeerfaring: 214,90 kroner
- For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 223,80 kroner
- For arbeidstakere under 18 år: 146,50 kroner
Når du er ferdig utdannet fagarbeider vil lønnen variere mye ut fra hvor du bor i landet og hva du lykkes med å forhandle deg fram til av lønn.
Ser vi dog på hva snittet innen bygg-og anlegg var i 2023, er snittlønnen 43.930 kroner i måneden.
Husk, det er ingen regler som tilsier hva en lærling skal tjene i lønn, såfremt det ikke foreligger tariffavtale.
Derfor er det avgjørende å se over ansettelseskontrakten hvor det tydelig skal fremkomme hva lærlinglønn skal være. Du kan lese mer om lærlinglønn og dine rettigheter her.
Hva tjener jeg når jeg er ferdig fagarbeider med svennebrev?
Lønnen for en person med fagbrev innen bygg- og anleggsbransjen i Norge kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert erfaring, geografisk plassering, type selskap og sektor innen bransjen.
Det er viktig å merke seg at lønnsnivåene også kan endre seg over tid på grunn av endringer i markedet og lønnsforhandlinger.
Snittlønn pr. måned for ansatte innen bygg- og anleggsvirksomhet var i følge Statistisk sentralbyrå 50.024 kroner i 2022.
Her er omtrentlige gjennomsnittslønner for noen yrker innen bygg- og anleggsbransjen i Norge, basert på generelle bransjestandarder (disse tallene er fra 2022 og kan ha endret seg):
Tømrer:
- Nyutdannede med fagbrev: Cirka 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne tømrere med noen års erfaring: 500 000 - 700 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en tømrer ligger på omtrent 510 000 kroner.
Betongarbeider:
- Nyutdannede med fagbrev: Rundt 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne betongarbeidere: 500 000 - 600 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en betongarbeider ligger på omtrent 541 000 kroner.
Anleggsmaskinfører:
- Nyutdannede med fagbrev: Cirka 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne anleggsmaskinførere: 500 000 - 600 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en anleggsmaskinfører ligger på omtrent 472 000 kroner.
Malersvenn:
- Nyutdannede med fagbrev: Rundt 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne malere: 500 000 - 600 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en malersvenn ligger på omtrent 500 000 kroner
Rørlegger:
- Nyutdannede med fagbrev: Cirka 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne rørleggere: 500 000 - 600 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en rørlegger ligger på omtrent 525 000 kroner
Elektriker:
- Nyutdannede med fagbrev: Cirka 400 000 - 500 000 kroner per år.
- Erfarne elektriker: 500 000 - 600 000 kroner eller mer per år.
- Gjennomsnittslønnen for en elektriker ligger på omtrent 520 000 kroner
Det er viktig å understreke at disse tallene er omtrentlige gjennomsnitt og kan variere.
Lønnsnivåene kan også påvirkes av spesifikke sertifiseringer, ansvarsområder, ledelsesansvar og andre faktorer.
For den mest nøyaktige og oppdaterte informasjonen, kan det være lurt å sjekke med bransjeorganisasjoner og fagforeninger.
Videreutdanning bygg- og anlegg
Personer med svennebrev innen bygg- og anleggsbransjen har flere muligheter for etterutdanning for å utvide sin kompetanse, oppdatere seg på nye metoder og teknologier, eller kvalifisere seg for nye roller.
Yrkesfaglig påbygging:
Mange videregående skoler og opplæringssentre tilbyr yrkesfaglig påbygging for de som ønsker å utvide sitt fagbrev til generell studiekompetanse. Dette gir muligheten til å ta høyere utdanning.
Fagskoleutdanning:
Fagskoler tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger på høyere nivå. Dette kan være relevant for de som ønsker spesialisert kunnskap innenfor for eksempel byggeteknikk, prosjektledelse, eller andre områder relatert til bygg- og anleggsbransjen.
Teknisk fagskole:
En teknisk fagskole gir mulighet for fordypning innen tekniske fag. Dette kan være aktuelt for de som ønsker å spesialisere seg innenfor for eksempel bygg- og anleggsteknikk.
Videreutdanning ved universitet eller høyskole:
Med generell studiekompetanse kan man søke opptak til universiteter og høyskoler. Det finnes relevante studieprogrammer innenfor ingeniørfag, bygg- og anleggsledelse, og lignende.
Nettbasert utdanning:
Flere institusjoner tilbyr nettbaserte kurs og utdanninger. Dette gir fleksibilitet for de som ønsker å kombinere studier med jobb eller andre forpliktelser.
Sertifiseringer og kurs:
Det er ulike sertifiseringer og kurs tilgjengelige innenfor spesifikke områder av bygg- og anleggsbransjen. Dette kan inkludere sertifiseringer for bruk av spesifikke verktøy, sikkerhetskurs, eller kurs innenfor nye teknologier og metoder.
Bedriftsinterne opplæringsprogrammer:
Mange bedrifter tilbyr interne opplæringsprogrammer for å styrke kompetansen til de ansatte. Dette kan inkludere opplæring i nye prosesser, bruk av ny teknologi, eller ledelsesutvikling.
Mesterbrev:
For de som ønsker å starte egen virksomhet, kan det være relevant å ta mesterbrev. Dette er et sertifikat som viser at man har bestått en mesterprøve og har tilstrekkelig kompetanse til å drive en håndverksbedrift.
Det er viktig å undersøke hvilke muligheter som passer best for ditt individuelle mål og behov. Noen ganger kan arbeidsgivere også støtte ansatte med etterutdanning, så det kan være lurt å diskutere mulighetene med arbeidsgiver først.