Sist oppdatert: 22-01-2024 Utdanning 

Elektriker lærling - Derfor bør du velge elektro

Å bli elektriker lærling åpner døren til en spennende og dynamisk karriere innen bygg- og anleggsbransjen.

Elektrikere er avgjørende for samfunnets infrastruktur og etterspørselen etter kvalifiserte fagfolk fortsetter å vokse. 

Denne artikkelen vil ta for seg veien fra skolebenken til elektriker lærling og fagbrev.

Enten du nylig har fullført videregående skole eller vurderer en karriereendring, vil vi utforske trinnene du må følge for å starte din karriere som elektriker lærling og legge grunnlaget for en vellykket og givende yrkeskarriere.

Fordeler med å bli elektriker lærling

Det er flere gode grunner til å bli lærling innen elektro i Norge og ikke bare med tanke på at du får lønn under utdannelsen. Noen av fordelene er. 

Praktisk erfaring:

Som elektrikerlærling får du muligheten til å tilegne deg praktisk erfaring i et reelt arbeidsmiljø. Dette gir verdifull innsikt i faget og gjør deg bedre rustet for den faktiske arbeidshverdagen.

Lønn under utdanning:

Å få lønn mens du er lærling gir deg en økonomisk støtte gjennom utdannelsen. Dette gjør det lettere å dekke levekostnader, inkludert eventuell flytting eller utgifter knyttet til opplæringen. Mange finner også at de kan klare seg uten studielån i lærerperioden. 

Etterspurt fagkunnskap:

Elektrikerlærlinger får en inngangsbillett til arbeidslivet med konkret kompetanse og etterspurt fagkunnskap. Når du har fullført læretiden og oppnådd fagbrev, har du muligheten til å sikre en stabil jobb og en konkurransedyktig lønn som kvalifisert elektriker.

Som elektriker får man utfører en rekke ulike arbeidsoppgaver. Foto: Unsplash

Yrkessertifisering:

Gjennom læretiden jobber du mot å oppnå svennebrev, som er en offisiell yrkessertifisering. Dette gir deg anerkjennelse som en kvalifisert fagarbeider og åpner dører for videre karrieremuligheter.

Variert arbeidshverdag: 

Elektrofaget er bredt og lærlinger har muligheten til å utforske ulike områder av bransjen, for eksempel installasjon, vedlikehold, automatisering eller energiteknikk. Dette gir rom for å finne spesialiseringen som passer best for ens interesser og ferdigheter.

Støtte fra bedrifter og opplæringskontorer:

Mange elektrobedrifter og opplæringskontorer tilbyr støtte og veiledning til lærlinger. Dette inkluderer ofte tett oppfølging, opplæring i samsvar med bransjekrav, og muligheter for faglig utvikling.

Trygg jobb:

Elektrikere er avgjørende for samfunnet og etterspørselen etter kvalifiserte fagfolk innen elektrofaget er generelt stabil. Å være en kvalifisert elektriker gir deg gode muligheter for jobbsikkerhet og karriereutvikling.

Bidrag til samfunnet:

Elektrikere spiller en viktig rolle i å opprettholde og forbedre samfunnets infrastruktur. Å bli en del av denne profesjonen gir en følelse av å bidra til samfunnet og jobbe med teknologi som er avgjørende for moderne liv.

Samlet sett gir muligheten til å være lærling innen elektro i Norge, med lønn under utdanningen, en solid start på en faglig karriere med praktisk erfaring, økonomisk støtte og gode fremtidsutsikter.

Hva får elektriker lærlinger i lønn? 

Lærlinglønn som elektriker baserer seg som på en prosentsats av hva en nyutdannet fagarbeider har i lønn etter bestått fagbrev.

For bygg-og anlegg er minstelønn for fagarbeider 238,30 kroner pr.time (fra 15. juni 2023)

I snitt skal en lærling ha 50 prosent av fagarbeiderlønn fordelt over de to årene lærlingetiden varer. Hva lønnen til lærlinger skal avtales i arbeidsavtalen.

Ofte vil lærlinglønn beregnes i henhold til tariff i bransjen, men det er ikke krav om det. 

Du kan lese mer her: Lærlinglønn - Hva har du som lærling krav på?

Som elektriker får man utfører en rekke ulike arbeidsoppgaver. Foto: Unsplash

Fra skolebenken til elektriker med fagbrev 

Å bli elektriker med svennebrev krever en nøye planlagt vei fra grunnskole til fullført læretid. Her er en detaljert oversikt over trinnene de fleste unge velger for å bli elektriker lærling. 

1. Gjennomfører grunnskoleutdanning.
2. Valg av studieretning på videregående skole: Velger en studieretning som er relevant for elektrikerfaget. Dette kan inkludere studieretninger som elektrofag, automatisering eller tilsvarende. VGS tar normalt to år for man kan søke læreplass.
3. Søk om læreplass: Aktivt søker om læreplass hos en godkjent lærebedrift. Dette kan gjøres ved å sende søknader, delta på jobbmesser, gjennom kontakt med bedrifter direkte, eller ved å ta kontakt med opplæringskontorene. Læretiden er normalt to år for man går opp til fagprøve. 
4. Læretid som elektrikerlærling: Når man får læreplass, begynner man læretiden som elektrikerlærling. Lærlingen vil arbeide under veiledning av erfarne elektrikere og få praktisk erfaring innen installasjon, vedlikehold og reparasjon av elektriske systemer.
5. Svenneprøve: Etter fullført læretid avlegger lærlingen svenneprøve. Dette er en praktisk og teoretisk eksamen som vurderer lærlingens kompetanse og ferdigheter som en potensiell elektriker.

Bestått fabprøve kvalifiserer lærlingen til å motta fagbrev, som er et offisielt dokument som bekrefter at man er en kvalifisert fagarbeider.

Hvordan en typisk arbeidsdag kan se ut for en elektriker 

Morgensolen kaster sitt første lys over byggeplassen når Erik, en elektriker lærling på andre året starter sin arbeidsdag. Ettersom Erik fortsatt er lærling er han under tett oppfølging, men han har nå også nok erfaring til å gjennomføre visse oppgaver på egenhånd. 

Yrket byr på stor variensjon, men en typisk arbeidsdag for Erik kan ofte seg ut som dette. 

07:00 - Morgenmøte:

Erik begynner dagen med et morgenmøte sammen med teamet sitt og fagansvarlig som er avsvarlig for hans opplæring og sørger for at Erik får opplæring i alle aspekter av yrket. 

Sammen de diskuterer dagens oppgaver, sikkerhetsrutiner og eventuelle spesielle hensyn på byggeplassen. Det er viktig å ha en tydelig kommunikasjon for å sikre at alle er informert om dagens planer.

07:30 - Installasjonsarbeid:

Etter morgenmøtet utfører Erik en inspeksjon av arbeidsplassen. Han sjekker at alt elektrisk utstyr er i god stand og at sikkerhetsstandarder blir fulgt. Dette inkluderer også å identifisere eventuelle risikofaktorer som kan påvirke arbeidet hans.

Erik går i gang med dagens installasjonsarbeid. Dagens oppgaver variere fra å trekke kabler til å montere og koble til elektrisk utstyr, og sikringsskap. 

Han samarbeider tett med andre håndverkere på byggeplassen, som rørleggere og snekkere. Sammen sikrer de at alle deler av byggeprosjektet går smidig og samarbeidet er godt slik at alle får utført arbeidet sitt. 

Foto: Unsplash

12:00 - Lunsj:

Etter en travel morgen tar Erik en velfortjent lunsjpause. Han bruker tiden til å slappe av, sosialisere med kollegaer og lade opp for resten av dagen.

12:30 - Feilsøking og reparasjoner:

Ettermiddagen bringer behov for feilsøking og reparasjoner. Erik mottar en henvendelse om et elektrisk problem i en av leilighetene. Han bruker sin ekspertise til å identifisere og løse problemet, enten det er en feil i strømnettet eller et defekt apparat.

14:30 - 15.00 Dokumentasjon og rapportering:

Etter å ha fullført dagens oppgaver, sørger Erik for å dokumentere arbeidet han har utført. Dette kan inkluderer å logge eventuelle endringer eller reparasjoner, slik at det er en klar oversikt for både teamet og kundene.

Før Erik avslutter dagen, utfører han en siste sikkerhetskontroll av arbeidsplassen. Han sørger for at alt utstyr er slått av og at området er trygt for natten.

Elektriker videreutdanning etter bestått fagprøve

En elektriker med svennebrev i Norge har flere muligheter for videreutdannelse og spesialisering for å avansere i karrieren, etter at de har bestått svenneprøven. 

Eksempler på hvordan en elektriker kan ta videreutdannelse er: 

Fagskoleutdanning:

Tekniske fagskoler i Norge er for personer som har fagbrev fra yrkesfaglinjene og som ønsker videre utdanning. På fagskolene får de videre kompetanse som er etterspurt i bransjen og næringslivet. 

En fagskoleutdanning innenfor elektrofaget gir muligheten til å spesialisere seg i bestemte områder, for eksempel automatisering, styringsteknikk, eller energieffektivitet.

Dette gir en mer avansert og spesialisert forståelse av faget, og kan åpne for høyere stillinger og ansvarsområder.

Høyere teknisk utdanning:

Elektrikere med fagbrev kan også vurdere å ta høyere teknisk utdanning ved universiteter eller høyskoler. Dette kan inkludere ingeniørstudier innen elektroteknikk.

En bachelorgrad eller mastergrad i elektroteknikk gir muligheter for ledelsesroller, prosjektledelse, og forskning innen elektrofaget.

Som elektriker får man utfører en rekke ulike arbeidsoppgaver. Foto: Unsplash

Sertifiseringer og kurs:

Elektrikere kan ta sertifiseringer og deltakelse på kurs for å oppdatere seg på de nyeste teknologiene og forskriftene innen elektrikerfaget.

Spesifikke sertifiseringer kan være nødvendige for å arbeide med spesialiserte systemer eller utføre spesifikke oppgaver.

Energi- og miljøspesialisering:

Med et økende fokus på bærekraft og energieffektivitet kan elektrikere velge å spesialisere seg innen energiledelse, fornybar energi eller andre miljøvennlige løsninger. Dette åpner muligheter for arbeid innen grønn teknologi og energi.

Ledelseskurs:

For de som ønsker å bevege seg inn i ledelsesposisjoner, kan kurs i ledelse og organisasjonsutvikling være nyttige. Dette gir ferdigheter innen teamledelse, prosjektledelse og administrasjon.

Egne bedrift:

En elektriker med fagbrev kan vurdere å starte sin egen elektroinstallasjonsbedrift. Dette krever forretningskompetanse og det kan være lurt å ta kurs innen forretningsdrift, og entreprenørskap.

Opplærings- og veilederroller:

Noen elektrikere med lang erfaring og videreutdanning kan velge å gå inn i opplærings- eller veilederroller. Dette innebærer å dele kunnskap med nye lærlinger og bidra til opplæring av fremtidige elektrikere.

Uavhengig av hvilken retning man velger, er kontinuerlig læring og oppdatering av ferdigheter nøkkelen til suksess i en bransje som stadig utvikler seg. 

Elektrikere kan dra nytte av de ulike mulighetene for videreutdannelse for å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen og karrierevekstmuligheter.

Kan du bli elektriker lærling i voksen alder?

Å ta steget inn i et nytt yrkesfelt og satse på en karriereendring kan være utfordrende, men det er aldri for sent å forfølge lidenskapen din og starte på veien mot en ny yrkesreise. 

Det er aldri for sent å bli elektriker lærling. En rekke bedrifter er villig til å ta i mot det man kaller voksenlærlinger.

Enten du søker etter personlig utvikling, ønsker å realisere en lenge etterlengtet drøm eller ser etter nye utfordringer, kan du her lese med om hvordan bli lærling i voksen alder?