Sist oppdatert: 03-01-2024 Utdanning
Hva er lærekandidat og hva får de i lønn?
I dagens stadig skiftende arbeidslandskap er det viktigere enn noensinne å tilpasse seg nye metoder for personlig kompetanseutvikling og for mange er det å bli lærekandidat en ypperlig løsning.
Alle lærer vi på ulike måter og det er langt fra alle som føler seg hjemme på skolebenken. Å ikke være god på skolen skaper betydelige problemer for mange, men det er ingen skam å ikke trives i dagens skolesystem.
Enten du er en potensiell lærekandidat selv eller en nysgjerrig observatør, vil denne veiledningen gi deg nødvendig informasjon for å forstå og forfølge mulighetene som lærekandidat programmet kan åpne.
Kompetansebevis i stedet for svennebrev/fagbrev
Ofte velger en person å gå veien som lærekandidat da de innser at den tradisjonelle veien svennebrev, eller fagbrev kan bli utfordrende å klare.
Det betyr dog ikke at en lærekandidat ikke kan gå opp til svenneprøve eller fagprøve.
Oftest vil en lærekandidat starte opplæringen med mål om at de skal kunne få kompetansebevis i stedet for fagbrev.
Et kompetansebevis er et dokument som bekrefter at en person har spesifikke ferdigheter, kunnskaper og kompetanse innenfor et bestemt område eller fagfelt. Dette dokumentet er utstedt etter at en person har gjennomført og bestått et utdanningsprogram, kurs eller opplæringsprosess.
Kompetansebeviset gir en formell anerkjennelse av en persons faglige kvalifikasjoner og er ofte utstedt av utdanningsinstitusjoner, opplæringsorganisasjoner eller relevante myndigheter.
Det kan være en viktig del av dokumentasjonen som kreves for å søke jobb, forfølge videre utdanning eller demonstrere spesifikke ferdigheter overfor potensielle arbeidsgivere.
Hvor lang tid det tar en lærekandidat å få kompetansebevis varierer fra person til person, men stort sett vil det ta fra 1 til 4 år.
Hvis du i løpet av læretiden ser at du likevel kan klare å gå opp til full fag- eller svenneprøve, kan opplæringskontrakten endres til vanlig lærekontrakt og du går over til å bli lærling, i stedet for lærekandidat.
Du kan få kompetansebevis hvis du har:
- Fullført, men ikke bestått et fastsatt opplæringsløp i kunnskapsløftet
- Fullført årstrinn, men ikke et helt opplæringsløp i kunnskapsløftet
- Fullført ett eller flere fag eller deler av fag i videregående opplæring
- Fullført opplæringskontrakt og bestått kompetanseprøve som lærekandidat
Skole er ikke eneste veien til suksess
Mange elever blir fortalt at det er de som er problemet og at de bare må prøve hardere, men det er bare tull.
Det er ikke slik at man må være skoleflink for å kunne lykkes i livet og det er ikke mangel på suksessfulle personer som forlot skolen i ung alder.
Albert Einstein og Rihanna forlot begge skolen da de var 15 år gamle, mens Richard Branson, en av verdens mest suksessfulle forretningsmenn, hoppet av da han var 17 år gammel.
Det er heller ikke mangel på nordmenn som har gjort stor suksess uten utdannelse. Norges rikeste, John Fredriksen, har flere ganger sagt at man bør droppe lange studier og han er ikke alene.
Neste gang noen sier at utdannelse alltid er svaret og at man ikke kommer noen vei som lærekandidat, bør du spørre dem om de anser milliardærer som Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Petter Stordalen og Stein Erik Hagen som mislykket?
Fakta er at alle veier ikke fører til Rom og lærekandidater har alle de samme mulighetene som alle andre.
Å gå veien via lærekandidat gir det verdifull erfaring du ikke får på skolebenken og det er på ingen måte et steg tilbake. Det er et gedigent steg framover for dem det passer for.
Hva er en lærekandidat?
Lærekandidat er en person som deltar i en alternativ opplæringsmodell som kombinerer teoretisk opplæring med praktisk arbeid i en bedrift.
Lærekandidatordningen er spesielt rettet mot personer som av ulike årsaker har behov for tilpassede opplæringsløp og som kan ha utfordringer med å fullføre en mer tradisjonell yrkesfaglig utdanning.
Hovedtrekkene ved lærekandidatordningen inkluderer:
Individuell tilpasning: Lærekandidatordningen gir rom for tilpasning av opplæringsløpet i henhold til den enkelte lærekandidatens behov og forutsetninger. Dette gjør det mulig å skreddersy opplæringen tilpasset individuelle utfordringer og styrker
Praktisk opplæring i bedrift: Lærekandidaten tilbringer en vesentlig del av opplæringen sin i en faktisk lærebedrift, hvor de utfører praktisk arbeid knyttet til det valgte yrket. Dette gir verdifull hands-on erfaring og bidrar til å bygge yrkesferdigheter lærekandidater ikke kan tilbys via tradisjonelle skolegang
Teoretisk opplæring: Samtidig som lærekandidaten arbeider i lærebedrift, mottar de også teoretisk opplæring. Dette kan foregå på skolen eller som en del av opplæringsprogrammet i bedriften. Den teoretiske delen av opplæringen tilpasses også den enkelte lærekandidatens behov
Tett oppfølging: Lærekandidatene får ofte tett oppfølging og støtte fra opplæringskontoret, lærebedriften og skolen for å sikre at de får den nødvendige støtten gjennom hele opplæringsløpet.
Lærekandidatordningen er ment å være å bygge en bro mellom den tradisjonelle grunnskoleopplæringen og en fullverdig fagutdanning.
Den gir en mulighet for de som har behov for en mer tilpasset tilnærming til yrkesopplæringen og som ønsker å kombinere praktisk erfaring med teoretisk kunnskap for å styrke egen yrkeskompetanse
Økt læringsgevinst gjennom praktisk arbeid
Enkelte personer trives rett og slett ikke på skolen og mange av dem opplever en økt læringsgevinst gjennom praktisk arbeid i en bedrift. Fordeler med å bli lærekandidat er mange, deriblant.
Konkret erfaring: Praktisk arbeid gir deg konkret erfaring som er mer meningsfull og umiddelbar. Å kunne anvende teoretisk kunnskap i en praktisk setting gir en dypere forståelse av konsepter og gjøre læringen mer relevant, og interessant
Variert læringsstil: Mennesker lærer på ulike måter og for mange er det langt mer naturlig å lære ved å gjøre ting hands-on. Praktisk arbeid gir en muligheten til å engasjere seg i en aktiv læringsprosess, noe som for mange fører til bedre forståelse og bevaring av informasjon
Motivasjon og interesse: Praktisk arbeid i en opplæringsbedrift kan være mer motiverende sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning. Ved å jobbe med reelle oppgaver får man se direkte resultater av egen innsatsen, som igjen er med å øke motivasjonen og interessen for læring
Innføring i arbeidslivet: For mange er det å være lærekandidat i bedrift en forsmak på det virkelige arbeidslivet. Dette gir dem ikke bare praktisk erfaring, men også en bedre forståelse av forventningene og kravene en arbeidsgiver vil stille etter at man er ferdig som lærekandidat
Individuell tilpasning: Noen ganger tilbyr praktisk arbeid en mer individuelt tilpasset tilnærming til læring. Dette tillater enkeltpersoner å fokusere på områder de finner interessante eller utfordrende og de får dermed en mer skreddersydd utdannings opplevelse
Mestring og selvtillit: Å lykkes med praktiske oppgaver og se direkte resultater av ens innsats som lærerkandidat styrker selvtillit og følelsen av mestring. Dette kan være spesielt viktig for de som har hatt negative opplevelser med tradisjonell skolegang
I sum gir praktisk arbeid som lærekandidat en alternativ tilnærming til læring som appellerer til ulike personers styrker og preferanser. Det bygger en bro mellom teori og praksis som ofte er langt mer effektiv for visse grupper.
Hva er forskjellen på lærekandidat og lærling?
Både lærekandidater og lærlinger er involvert i yrkesfaglig opplæring, men det er forskjeller i opplæringsmodellen og målgruppen.
Lærekandidat:
Målgruppe: Lærekandidatordningen er designet for personer som trenger en mer tilpasset opplæringsløsning. Dette kan inkludere personer med behov for tilrettelegging på grunn av ulike utfordringer
Individuell tilpasning: Lærekandidat opplæringen er sterkt individualisert for å imøtekomme den enkelte kandidatens behov. Opplæringsløpet tilpasses basert på den enkeltes forutsetninger og utfordringer
Praktisk opplæring: Lærekandidaten tilbringer en vesentlig del av opplæringen i en bedrift, hvor de får praktisk erfaring knyttet til det valgte yrket. Den praktiske opplæringen er en viktig del av lærekandidatens læringsprosess
Teoretisk opplæring: Samtidig som lærekandidaten arbeider i bedrift, mottar de også teoretisk opplæring. Denne opplæringen kan tilpasses den enkeltes behov og leveres gjerne i samarbeid med opplæringskontoret og skolen
Lærling:
Målgruppe: Lærlingordningen er mer standardisert og rettet mot personer som kan følge et mer tradisjonelt opplæringsløp innenfor yrkesfag. Dette inkluderer de som kan delta i en vanlig lærekontrakt
Standardisert opplæring: Lærlingene følger en mer standardisert opplæringsmodell. Opplæringen er strukturert i henhold til læreplanene for det aktuelle faget og yrket
Praktisk opplæring: Som lærling tilbringer man også mye tid i en bedrift for å få praktisk erfaring, men opplæringen er mindre individualisert sammenlignet med lærekandidatordningen
Teoretisk opplæring: Lærlinger deltar også i teoretisk opplæring, som kan skje på skolen eller som en del av opplæringsprogrammet i bedriften
Begge ordningene har som mål å gi lærekandidat og lærling nødvendige ferdigheter og kompetanse for å kunne utøve et yrke.
Forskjellene ligger i stor grad i individualisering og tilpasning, samt målgruppen løsningen er designet for å betjene.
Lærekandidat lønn - Hva har du krav på?
Lønnsvilkårene for lærekandidater kan variere avhengig av flere faktorer, som bransje, type opplæringsordning og avtaler mellom arbeidsgiver, lærekandidaten og eventuelle faglige organisasjoner.
Noen generelle punkter som kan gi en oversikt over lønnsforholdene for lærekandidater i Norge er:
Lønn under opplæring: Lærekandidater har rett til lønn mens de er i opplæring, enten de er på skolen eller i praksis i bedriften
Tariffavtaler og bransjepraksis: Lønnssatser for lærekandidater kan være regulert av tariffavtaler som gjelder i den aktuelle bransjen. Dette kan variere og det er vanlig at fagforeninger forhandler om lønnsbetingelsene
Alder og ansiennitet: Lønnen kan også påvirkes av lærekandidatens alder og eventuell ansiennitet. Noen tariffavtaler kan inkludere bestemmelser om lønnsøkninger basert på alder eller lengden på opplæringsperioden
Stillingsprosent: Lærekandidater kan ha en stillingsprosent som angir hvor mye de jobber i forhold til en fulltidsstilling. Lønnen vil derfor være proporsjonal med stillingsprosenten
Offentlige tilskudd: Noen ganger mottar bedrifter tilskudd fra offentlige myndigheter for å ansette lærekandidater. Disse tilskuddene kan bidra til å dekke lønnskostnadene.
I de fleste tilfeller kan en lærekandidat forvente å bli lønnet ut fra samme sats som lærlinger. Det sagt er det viktig å huske at det i Norge ikke er krav om minstelønn til lærlinger i alle bransjer.
Det er viktig at lærerkandidaten og arbeidsgiveren er klar over gjeldende regler og avtaler i den spesifikke bransjen.
I mange tilfeller er det også mulig å kontakte fagforeninger eller opplæringskontor for ytterligere veiledning og informasjon om lønnsforholdene for lærekandidater.
Hvem kan bli lærekandidat?
Lærekandidatordningen er spesielt utviklet for personer som har behov for en tilpasset opplæring og som kan ha utfordringer med å fullføre en mer tradisjonell yrkesfaglig utdanning.
Målgruppen for lærekandidatordningen inkluderer personer med ulike forutsetninger og behov. Kriterier som kan gjøre en person kvalifisert til å bli lærekandidat er.
Tilpasningsbehov: Lærekandidatordningen er spesielt egnet for de som har behov for tilrettelegging i opplæringsløpet, enten det gjelder tilpasning av tempo, læringsmetoder eller andre faktorer.
Ungdom og voksne: Lærekandidatordningen er tilgjengelig både for ungdom og voksne. Det er ingen øvre aldersgrense for å bli lærekandidat.
Individuelle behov: Personer med individuelle behov, som for eksempel de med nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer, kan kvalifisere seg for lærekandidatordningen.
Manglende grunnskole utdannelse eller tilsvarende: Noen lærekandidater har kanskje ikke fullført grunnskole eller tilsvarende. Lærekandidatordningen gir dem muligheten til å kombinere arbeidserfaring med opplæring.
Ønske om yrkesrettet opplæring: Personer som har et ønske om yrkesrettet opplæring og som er motiverte for å lære et bestemt yrke, kan velge å bli lærekandidater.
Det er viktig å merke seg at kriteriene for å bli lærekandidat kan variere avhengig av opplæringsprogram.
I Norge administreres lærekandidatordningen av opplæringskontorer og opplæringsråd. Det er de som vanligvis vurderer søkerens kvalifikasjoner og behov.
For å bli lærekandidat, må du ta kontakt med ditt lokale opplæringskontor eller en tilsvarende instans som administrerer yrkesopplæringen.
De kan gi deg veiledning om søknadsprosessen og de spesifikke kriteriene som gjelder for lærekandidatordningen i det aktuelle området.
Hvordan søker jeg lærekandidatplass?
Det første du bør gjøre er å registrere en søknad om læreplass på VIGO. Som hovedregel må du registrere søknaden innen 1. mars det året du ønsker å starte som lærling.
Om du ønsker å bli lærekandidat inngår du en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Det er ingen krav om at du må ha bestått fag på videregående skole. Du har også mulighet til å bli lærekandidat rett etter ungdomsskolen.
Det er heller ingen øvre aldersgrense for å bli lærekandidat.
Om du på et senere tidspunkt ønsker å ta fullt fagbrev, eller svennebrev kan du bygge på kompetansebeviset ditt.
Mange trenger bare litt ekstra tid på seg for å fullføre utdannelsen sin og det er det lærekandidat løsningen er til for å hjelpe deg med.
Om du trenger mer hjelp på veien videre kan du kontakte Vigo direkte, eller oppsøke ditt lokale opplæringskontor.
Hva er kompetanseprøven?
Et kompetanseprøve er dokumentasjon på at deler av fagopplæringen er bestått. Som lærekandidat avlegger du kompetanseprøve ved slutten av opplæringstiden.