Sist oppdatert: 31-12-2023 Utdanning

Lærling - Dette må du vite

Tilpasningsevne og ferdigheter er nøkkelen til en vellykket karriere, og lærlingeordningene i Norge står som bærebjelken for å forme fremtidens arbeidsstyrke.

I en verden som stadig endrer seg, er det avgjørende å investere i opplæringssystemer som ikke bare møter dagens behov, men også forbereder en ny generasjon på de utfordringene som ligger foran.

I denne artikkelen skal vi utforske hvorfor unge bør velge en karriere innen bygg- og anlegg.

Vi skal se nærmere på veien fra skole til svennebrev, hva lærlinger får i lønn, lover og regler som beskytter lærlinger, arbeidsutsiktene er etter endt læretid og mer til.

7 av 10 bedrifter mangler fagfolk

Midt i et stadig skiftende arbeidslandskap står bygg- og anleggsbransjen som en uuttømmelig kilde av muligheter for unge arbeidssøkere.

Det er mange bransjer i Norge som søker etter kompetanse, men innen bygg- og anlegg formelig skrikes det etter kompetent arbeidskraft.

I følge NHO sitt kompetansebarometer fra januar 2023, svarte 7 av 10 bedrifter at de har behov for kompetent arbeidskraft som de ikke klarer å mette og det er spesielt arbeidere med håndverksfag (75 prosent), teknisk fagskole (64 prosent) og ingeniør- og teknisk kompetanse (60 prosent) bedriftene mangler.

- Næringen mangler viktig kompetanse, som kan bidra til å bygge det moderne og bærekraftige Norge, sa kompetansedirektør Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening (BNL) den gang.

Syv gode grunner til å bli lærling innen bygg- og anlegg

Etterspørsel etter talenter: Bygg- og anleggssektoren er i konstant vekst og etterspørselen etter dyktige fagfolk har sjelden vært høyere. Å bli lærling innen bygg- og anlegg gjør deg til en ettertraktet arbeidstaker, og du har gode muligheter for etterutdannelse.
Mangfold av karrieremuligheter: Fra håndverkere og ingeniører til prosjektledere og arkitekter, bygg- og anleggssektoren tilbyr et bredt spekter av karrieremuligheter. Uansett interesser og ferdigheter kan du finne en vei som passer deg
Hands-on erfaring: Byggeplassen er en skole i seg selv. Å jobbe i bygg- og anleggssektoren gir deg muligheten til å tilegne deg praktisk erfaring, utvikle fysiske ferdigheter og se konkrete resultater av ditt arbeid.
Bærekraft og innovasjon: Bygg- og anleggssektoren handler ikke bare om tre, betong og stål. Det er en bransje i stadig endring, med fokus på bærekraft og innovasjon. Unge som velger denne veien, kan være med på å forme framtidens Norge
Konkurransedyktig lønn: Bygg- og anleggsarbeidere mottar ofte veldig konkurransedyktig lønn. I tillegg til grunnlønn er det også muligheter for overtidsbetaling og andre økonomiske fordeler. Som lærling innen bygg- og anlegg, får du også lønn under hele læretiden
Samfunnsbygging: Bygg- og anleggsprosjekter er grunnlaget for samfunnets utvikling. Å være en del av denne sektoren gir deg sjansen til å bidra til byggingen av veier, broer, boliger og infrastruktur som former samfunnet.
I det store bildet er bygg- og anleggssektoren ikke bare et arbeidsområde: Bransjen er en mulighet for unge talenter til å forme fremtiden, bygge samfunnet og samtidig sikre seg en givende og dynamisk karriere.

Mangler flere hundre lærlinger

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjorde i 2023 en beregning som viser at byggenæringen mangler flere hundre lærlinger.

- Dette stemmer godt med meldinger vi får fra bransjen. Bedriftene får rett og slett ikke tak i nok lærlinger og slik har det vært i mange år, sier Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Det kan være vanskelig å se for seg hvor mye folk bransjen trenger, men i rene tall er det behov for 7 000 nye fagarbeidere, sant 1 500 fagskoleingeniører, BIM-teknikere, ingeniører og sivilingeniører, hvert eneste år!

Bygge- og anleggsnæringen er Norges største fastlandsnæring og bransjen spiller en helt sentral rolle i utviklingen av Norge. Bygg- og anlegg spiller også en helt sentral rolle i det grønne skiftet og trenger derfor ikke bare folk som er født med en hammer i hånden.

Byggenæringen trenger nye lærlinger med ulike bakgrunn og interesser

Du som er miljøengasjert: Bygg- og anlegg trenger flere miljøengasjerte lærlinger som kan bidra til å bygge gode klimaløsninger som gjør at Norge lykkes med det grønne skiftet.

Norske klimagassutslipp skal ned med 55% innen 2030. Dette forutsetter en rekke tiltak og reguleringer, ikke minst innen byggenæringen.

Du som er gamer: I dag bygger man ofte fysiske bygg og digitale "tvillinger". Digitale bygg blir laget med samme teknologi som dataspill og fjernstyring av operasjoner bruker samme utstyr som i gaming.

Byggenæringen trenger derfor også gamere som aldri har slått inn en spiker, eller ikke vet forskjellen på en vannpumpetang og malerpensel.

Du som er opptatt av gode nærmiljø: Byggenæringen setter varige spor etter seg og næringen trenger lærlinger som tør tenke nytt og som har et brennende engasjement for utforming av morgendagens bygg, landskap og byer.

Du som liker å skape: Byggebransjen er i konstant utvikling og selv om det har blitt skapt mange nye, moderne stillinger de siste årene, er det fortsatt et enormt behov for dem som ønsker å fysisk bygge.

Snekker, maler, rørlegger, elektriker og taktekker. Bransjen trenger masse nye lærlinger i alle fag for å kunne holde tritt med utviklingen.

Hvordan bli lærling

I Norge har vi for lengst innsett at vi må tilby ulike veier til lærlingetid og svennebrev, ettersom den tradisjonelle veien via skole ikke passer alle.

Vi skal se nærmere på de ulike veien lengre ned, men la oss for nå ta for oss den tradisjonelle veien.

Veien fra grunnskole til å bli lærling innen bygg- og anleggsbransjen, trinn for trinn:

Grunnskoleutdanning: Fullfør grunnskoleutdanningen, som normalt varer i 10 år. Velg relevant studieretning hvis tilgjengelig. Tekniske eller praktiske studieretninger kan være spesielt nyttige for å bygge grunnleggende ferdigheter.
Valg av videregående utdanning: Etter grunnskolen må du velge en passende videregående utdanningsretning. For å bli lærling innen bygg- og anlegg, er det vanlig å velge en yrkesfaglig retning.

Yrkesfaglige studieretninger innenfor bygg- og anlegg kan inkludere byggteknikk, anleggsteknikk, tømrerfag eller lignende, avhengig av tilbudet ved den aktuelle videregående skolen.
Søke læreplass: Etter fullført videregående opplæring, må du søke om å bli lærling hos en godkjent opplæringsbedrift innen bygg- og anleggsbransjen. Dette kan være entreprenørselskaper, byggefirmaer, arkitektkontorer eller lignende.
Opplæringskontrakt: Når du har blitt akseptert for en lærling, inngår du en opplæringskontrakt med opplæringsbedriften. Dette er en juridisk bindende avtale som regulerer arbeidsforholdene, opplæringen og andre relevante detaljer.

Opplæringskontrakten sikrer at du får nødvendig opplæring og veiledning hele tiden når du er lærling.
Læretid: Læretiden i bygg- og anleggsbransjen varierer, men den er vanligvis på 2 til 4 år, avhengig av faget og nivået av opplæring. I løpet av læretiden vil du jobbe i bedriften, delta i praktiske oppgaver og prosjekter, og følge et læreplan som er utviklet for ditt fag.
Svennebrev/fagbrev: Etter fullført din tid som lærling må du avlegge en svenneprøve/fagprøve for å vise dine praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper. Hvis du består prøven, blir du tildelt et svennebrev, som er et offisielt bevis på at du har fullført tiden som lærling og at du er kvalifisert i faget.

Gjennom læretiden vil du få både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring, og du vil være godt rustet til å starte en karriere innen bygg- og anleggsbransjen etter endt tid som lærling.

Det er også verdt å merke seg at det finnes alternative veier, for eksempel gjennom voksenopplæring eller lærekandidat.

Lærling VS lærekandidat

Forskjellen mellom lærling og lærekandidat ligger i nivået av kompetanse og selvstendighet i arbeidet de utfører, samt i utdanningsløpet de følger:

Lærling:

En lærling er en person som følger et strukturert opplæringsløp i en bedrift. Lærlinger har som regel fullført videregående opplæring og går inn i en periode med praksis og opplæring i en bestemt yrkesretning.
Lærlinger har som mål å oppnå fagkompetanse i sitt valgte fag gjennom en kombinasjon av praktisk erfaring på arbeidsplassen og teoretisk opplæring i skolesammenheng.
Lærlinger har en opplæringskontrakt med bedriften og er ansatt i en læreperiode som varierer, vanligvis fra 2 til 4 år, avhengig av faget.

Lærekandidat:

En lærekandidat er en person som har behov for tilrettelagt opplæring på grunn av ulike utfordringer knyttet til skolegang eller arbeidssituasjon. Dette kan inkludere personer med nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer som gjør det nødvendig med tilpasninger.
Lærekandidater følger også et opplæringsløp i en bedrift, men opplæringen er tilrettelagt for å imøtekomme den enkeltes behov. Dette kan innebære en mer gradvis progresjon og en tilpasning av arbeidsoppgavene i forhold til individuelle utfordringer.
Målet for lærekandidater er også å oppnå fagkompetanse, men opplæringsløpet kan ta lengre tid enn for vanlige lærlinger.

Begge gruppene gjennomfører arbeidsoppgaver på en reell arbeidsplass og får praktisk erfaring.

Forskjellen ligger primært i tilpasningen av opplæringen til den enkeltes behov, hvor lærekandidaten får ekstra støtte og tilrettelegging for å mestre opplæringsmålene.

Les mer om hvordan man kan bli lærekandidat og hva lærekandidater får i lønn.

Hvor lenge er jeg lærling?

Lærlingetiden innen bygg- og anlegg i Norge varierer avhengig av hvilket fag du er lærling i. Vanligvis er læretiden innenfor bygg- og anleggsbransjen på 2 til 4 år avhengig av om lærlingen har fullført VGS eller ikke.

Opplæringen av lærlinger skjer gjennom en kombinasjon av praktisk arbeid i en bedrift og teoretisk opplæring på skolen. Under lærlingtiden får man inngående kunnskap om faget, utfører reelle oppgaver på arbeidsplassen og blir gradvis mer selvstendig.

Målet er å oppnå fagkompetanse og bestå svenneprøve/fagprøve ved slutten av læretiden.

Hva er voksenlærling?

Det er aldri for sent å bli lærling innen bygg- og anlegg i Norge. Det er ikke uvanlig at man i ungdomsårene velger feil utdannelse og da er det godt å vite at drømmen om å bygge Norge fortsatt lever i beste velgående.

I Norge har vi en løsning som heter voksenlærling. Uttrykket viser til en person som starter som lærling innenfor en bestemt fagretning etter å ha fylt 25 år.

Voksenlærlingordningen gir personer over 25 år (Voksne) en mulighet til å tilegne seg fagkompetanse og kvalifikasjoner innen et bestemt yrke, selv om de ikke gikk den tradisjonelle veien som lærling rett etter videregående skole.

Hvordan bli voksenlærling i Norge:

Velge fagretning: Som voksenlærling må du først velge hvilken fagretning du ønsker å forfølge. Dette kan være innenfor en rekke bransjer, som Snakker, Maler, Rørlegger, Elektriker osv
Finne lærlingplass: Som en voksenlærling må du finne en godkjent opplæringsbedrift som er villig til å ansette deg som lærling. Dette kan du gjøre gjennom å søke jobber som voksenlærling direkte, eller ved å kontakte relevante bedrifter for å undersøke muligheter
Opplæringskontrakt: Når en plass som lærling er sikret, inngår du som voksenlærling en opplæringskontrakt med bedriften. Dette er en juridisk avtale som regulerer arbeidsforholdene, opplæringen og andre relevante detaljer
Opplæring i bedrift og skole: Lærlingetiden for en voksenlærling følger vanligvis samme mønster som for yngre lærlinger. Det innebærer en kombinasjon av praktisk opplæring på arbeidsplassen og teoretisk opplæring på skolen. Den voksne lærlingen deltar i arbeidsoppgaver relatert til fagretningen sin og må samtidig følge den teoretiske delen av læreplanen på skolen
Læretiden og varighet: Varigheten av lærlingetiden kan variere avhengig av fagretning og individuelle forhold. For en voksen lærling kan tiden som lærling være kortere enn for yngre lærlinger, ofte tilpasset den enkeltes tidligere erfaring og kompetanse
Fagprøve og svennebrev: Etter fullført læretid må den voksne lærlingen avlegge en svenneprøve/fagprøve for å demonstrere ferdigheter og kunnskap i faget. Hvis fagprøven bestås, blir vedkommende tildelt et svennebrev, som er et offisielt bevis på at de har fullført tiden som lærling og er kvalifisert i faget

Voksenlærlingordningen gir voksne muligheten til å omskolere seg eller starte en ny karriere, samtidig som det gir også bedrifter muligheten til å dra nytte av mer erfarne arbeidskraft som voksne lærlinger ofte bringer med seg.

Hvem kan bli lærling innen bygg- og anlegg?

I Norge er det på generelt grunnlag åpent for alle å søke om å bli lærling innen bygg- og anlegg. Det er midlertidig visse krav og retningslinjer som kandidater må oppfylle for å bli akseptert som lærling.

Disse kravene kan variere noe avhengig av bransjen og det spesifikke faget, men generelle retningslinjer for å bli lærling i Norge er som følger.

Alder: Det er ingen øvre aldersgrense for å bli lærling, men de fleste lærlinger starter normalt rett etter fullført grunnskole eller videregående opplæring. Voksenlærlinger, som er personer over 25 år, har også mulighet til å bli lærling om de finner seg en bedrift som vil inngå lærlingekontrakt .
Utdanningsbakgrunn: For de fleste læreplasser kreves det at søkeren har fullført grunnskolen og videregående opplæring. Den konkrete utdanningsbakgrunnen kan variere avhengig av faget og bransjen.
Helse: Enkelte fag og bransjer kan ha spesifikke helsekrav. Dette kan variere fra fysisk kapasitet til å kunne håndtere spesifikke arbeidsforhold. Det er viktig at du som lærling kan møte helsekravene for det aktuelle faget.
Søke om læreplass: For å bli lærling må man søke om læreplass hos en godkjent opplæringsbedrift innen det ønskede faget. Søknadsprosessen kan variere, men det inkluderer ofte å sende inn en søknad, delta i intervjuer og i noen tilfeller gjennomføre tester
Arbeids- og oppholdstillatelse: For personer som ikke er norske statsborgere, kan det være nødvendig med arbeids- og oppholdstillatelse for å kunne arbeide som lærling. Dette gjelder spesielt for personer utenfor EØS-området.
Opplæringskontrakt: Når en læreplass er tilbudt, inngår man en opplæringskontrakt med opplæringsbedriften. Denne kontrakten regulerer forholdene rundt læretiden, arbeidsoppgaver, lønn og andre relevante aspekter.

Det er viktig å merke seg at kravene til å bli lærling kan variere avhengig av faget og det kan også være regionale forskjeller.

Personer som er interessert i å bli lærling bør kontakte opplæringskontoret for det aktuelle faget eller bransjen for å få spesifikk informasjon om kravene og søknadsprosessen.

Kan jeg bli lærling uten vgs?

Ja, det er mulig å bli lærling i Norge uten å ha fullført videregående skole (VGS). Selv om det er vanlig at lærlinger har en videregående utdanning, finnes det alternative veier til læretid for de som ikke har fullført dette nivået av utdanning.

Mulige veier er:

Voksenopplæring: Voksne (over 25 år gammel) som ikke fullførte videregående skole da de var yngre, kan få tilbud om voksenopplæring. Dette gir dem muligheten til å fullføre nødvendige fag eller ta opp igjen studier for å oppnå generell studiekompetanse, samtidig som de jobber som lærling i en bedrift
Yrkesfaglig opplæring for voksne: For de som ønsker å gå direkte til yrkesfaglig opplæring, finnes det også muligheter for voksne. Dette kan inkludere opplæring i et yrke uten å fullføre hele videregående opplæring
Realkompetansevurdering: Enkeltpersoner kan også bli vurdert for opptak i lærebedrifter basert på realkompetanse. Dette innebærer at personer med relevant arbeidserfaring eller annen ikke-formell opplæring kan bli vurdert for opplæring og læretid

Det er viktig å merke seg at kravene og mulighetene kan variere fra bransje til bransje, og det kan være lurt å kontakte opplæringskontoret for det aktuelle faget eller bransjen for å få mer spesifikk informasjon.

Det er også verdt å utforske mulighetene som voksenopplæring og andre alternative veier kan tilby for de som ønsker å forfølge en lærling karriere uten fullført videregående utdanning.

Kan lærlinger jobbe alene?

Lærlinger i Norge kan utføre arbeidsoppgaver alene, så lenge arbeidet er innenfor de rammer som er satt av opplæringskontrakten og arbeidsmiljøloven.

Opplæringskontrakten mellom lærlingen, opplæringskontoret og opplæringsbedriften gir retningslinjer for hvordan opplæringen skal gjennomføres.

Veiledning og oppfølging: Selv om lærlinger kan utføre oppgaver alene, forventes det at de får nødvendig veiledning og oppfølging fra fagpersoner eller erfarne ansatte. Dette er en viktig del av opplæringsprosessen.
Grad av selvstendighet: Grad av selvstendighet vil variere i tråd med lærlingens erfaringsnivå og kompetanse. Lærlinger får gradvis mer ansvar og selvstendighet etter hvert som de utvikler ferdigheter og kunnskap
Arbeidsmiljøloven: Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforholdene for alle ansatte, inkludert lærlinger. Loven setter krav til et forsvarlig arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen
Særlige risikoer: Det kan være begrensninger for visse typer arbeid som lærlinger kan utføre alene, spesielt hvis det involverer særlige risikoer eller farlige oppgaver. Dette kan variere avhengig av bransjen og type opplæring.
Bedriftens interne regler: Bedrifter har ofte egne interne regler og retningslinjer som gjelder for alle ansatte, inkludert lærlinger. Disse reglene kan inkludere krav til arbeid under veiledning eller andre spesifikke bestemmelser.

Det er viktig for lærlinger å være kjent med og følge retningslinjene som er satt for deres opplæringsordning.

Hvis det oppstår spørsmål om arbeidsforhold, ansvar eller sikkerhet, er det lurt å ta kontakt med opplæringskontoret, fagforeningen eller Arbeidstilsynet for veiledning og assistanse.

Har lærlinger i bygg- og anlegg prøvetid?

Ja, lærlinger kan ha en prøvetid på lik linje med andre ansatte.

Prøvetiden gir både arbeidsgiver og lærling muligheten til å vurdere om samarbeidet fungerer tilfredsstillende og om opplæringsforholdene er passende.

Prøvetidsbestemmelsene for lærlinger er regulert av arbeidsmiljøloven og opplæringsloven.

Varighet av prøvetiden: Reglene om prøvetid for deg som lærling står i opplæringsloven §4-5, hvor det står tydelig at det kun er prøvetid om man har fylt 21 år
Formål med prøvetiden: Formålet med prøvetiden er å gi både arbeidsgiver og lærling muligheten til å vurdere om de ønsker å fortsette opplæringen. Arbeidsgiver kan terminere lærlingen i prøvetiden uten å gi en spesifikk grunn
Oppsigelse i prøvetiden: I løpet av prøvetiden gjelder en kortere oppsigelsesfrist enn etter endt prøvetid. For lærlinger er oppsigelsesfristen normalt to uker fra begge parter
Retten til å fortsette opplæringen: Dersom prøvetiden går uten at det foretas en oppsigelse, går lærlingen automatisk over til ordinær læretid.
Oppfølging under prøvetiden: Lærlingen skal gis nødvendig oppfølging og veiledning i løpet av prøvetiden for å sikre en god start på opplæringen
Heving av lærekontrakt: Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det etter at fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda er orientert skriftlig av lærebedriften.

Etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, kan kontrakten heves av såvel lærebedrift som lærling hvis:

Den annen part gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet
Lærling eller lærebedrift viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet
Lærlingen skriftlig erklærer at det vil være urimelig ulempe for ham eller henne å fortsette kontraktstiden ut

Det er viktig å være klar over at prøvetidsbestemmelsene kan variere basert på individuelle arbeidsavtaler, bransjepraksis og eventuelle tariffavtaler som gjelder.

Lærlinger bør derfor være oppmerksomme på de spesifikke vilkårene som gjelder for deres situasjon og kontakte fagforeningen, Opplæringskontoret, eller Arbeidstilsynet ved eventuelle spørsmål eller tvister.

Kan jeg bytte opplæringsbedrift i løpet av læretiden?

Ja, det er mulig å bytte opplæringsbedrift i løpet av lærlingetiden, men det er viktig å følge riktige prosedyrer og sørge for at overgangen skjer på en lovlig og organisert måte.

Viktige punkter å vurdere ved bytte av opplæringsbedrift:

Kontakt opplæringskontoret: Hvis du vurderer å bytte opplæringsbedrift, bør du først ta kontakt med opplæringskontoret som håndterer lærekontrakten din. Opplæringskontoret vil gi deg informasjon om prosedyrene og veilede deg gjennom prosessen.
Samtykke fra nåværende bedrift: Det er vanlig å innhente samtykke fra den nåværende opplæringsbedriften før du søker om å bytte. Dette kan være en formell prosess hvor du diskuterer årsakene til ønsket om å bytte og forsikrer deg om at alle parter er enige.
Søknad til ny bedrift: Etter å ha fått samtykke fra den nåværende bedriften, kan du søke om en ny opplæringsbedrift. Dette innebærer vanligvis å sende inn en søknad til den nye bedriften og gjennomgå en ansettelsesprosess.
Ny opplæringskontrakt: Hvis den nye bedriften aksepterer søknaden din, vil det bli utarbeidet en ny opplæringskontrakt som må signeres av alle parter. Denne kontrakten vil erstatte den tidligere kontrakten.
Overføring av dokumentasjon: Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon, som opplæringsplaner og vurderinger, overføres fra den gamle bedriften til den nye. Dette sikrer en sømløs overgang i opplæringen.
Vurdering av popplæringsstatus: Opplæringskontoret vil vurdere opplæringsstatusen din og sørge for at eventuelle tidligere opplæring blir godkjent i den nye opplæringsbedriften.

Ved å følge disse stegene og involvere opplæringskontoret, kan du bidra til å sikre at byttet av opplæringsbedrift skjer på en ryddig og lovlig måte.

Det er viktig å merke seg at prosedyrene kan variere avhengig av bransje og region, så det er lurt å få råd fra opplæringskontoret og eventuelt også fagforeningen.

Får jeg lønn som lærling?

Lønnsforholdene for lærlinger i Norge reguleres for det aller meste av tariffavtaler, men det er ikke alle fag som har tariffavtale og det er ikke lovpålagt minstelønn for lærlinger i Norge.

Lønnen vil derfor kunne variere fra fag til fag, og bedrift til bedrift. Du kan lese mer om lærlingelønn her.

Lønnskrav og retningslinjer for Lærlinger:

Lønn i læretiden: Lærlinger i Norge har krav på lønn mens de er under opplæring. Lønnen er som regel avtalt gjennom tariffavtaler mellom fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner
Tariffavtaler: Mange lærlinger er omfattet av tariffavtaler som fastsetter lønnsnivået. Disse avtalene forhandles mellom fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og kan variere avhengig av bransje og yrke
Lærlinger lønnssatser: Lønnsnivået øker hver 6 måned ettersom lærlingen får mer kunnskap og blir mer selvgående
Sosiale ytelser: I tillegg til grunnlønnen har lærlinger rett på ulike sosiale ytelser som feriepenger, pensjonsordninger og andre goder, avhengig av tariffavtalene
Lærlingtillegg: Enkelte tariffavtaler kan inkludere spesifikke tillegg for lærlinger. Dette kan være ekstra lønn eller andre goder som reflekterer lærlingens status

Slik fordeles lærlinglønn over læretiden

Om du er lærling og følger hovedmodellen, med to år på VGS og så to år lærlingetid i en godkjent lærebedrift, vil lønnen du får som lærling fordeles slik:

1. halvår: Du mottar 30 prosent av fagarbeiderlønn (71.49 kr pr.time)
2. halvår: Du mottar 40 prosent av fagarbeiderlønn (95,32 kr pr.time)
3. halvår: Du mottar 50 prosent av fagarbeiderlønn (119,5 kr pr.time)
4. halvår: Du mottar 80 prosent av fagarbeiderlønn (190,64 kr pr.time)

Lærlinglønn kan også fordeles 40 % første året og 60 % andre året ved to års læretid. Hvordan lønnen skal fordeles er ofte regulert i tariffavtalene.

Det er viktig å merke seg at disse tallene er omtrentlige estimater, og det kan være variasjoner avhengig av lokale forhold og individuelle avtaler. Lærlinger bør undersøke de spesifikke lønnsbetingelsene som gjelder for deres bransje og læreplass.

Kan jeg få studielån som lærling innen bygg- og anlegg?

I Norge er det ulike ordninger for økonomisk støtte for personer som er i lærling eller under yrkesfaglig opplæring.

Relevante økonomiske støtteordninger for lærlinger i bygg- og anleggsbransjen er:

Lærlingtilskudd: Lærlinger i Norge mottar normalt lærlingtilskudd fra staten. Dette er en økonomisk støtte som gis til både lærlinger og bedrifter som tar inn lærlinger. Lærlingtilskuddet går til å dekke deler av lønnsutgiftene til bedriften og det er ikke ment som direkte støtte til lærlingens personlige utgifter
Stipend fra Lånekassen: Lånekassen tilbyr ulike stipendordninger for elever og studenter, men for lærlinger er det vanligvis ikke snakk om tradisjonelle studielån. Lånekassen har imidlertid et borteboerstipend og reisestipend som kan være aktuelle for lærlinger. Borteboerstipendet gis til de som må bo borte fra hjemmet for å gjennomføre opplæringen, mens reisestipendet dekker nødvendige reisekostnader i forbindelse med opplæringen.
Arbeidsstipend for lærlinger: Noen lærlinger kan også være berettiget til et arbeidsstipend som gis i tillegg til lærlinglønnen. Dette er en økonomisk støtte for å kompensere for lav lærlinglønn

Det er viktig å merke seg at de spesifikke støtteordningene kan variere basert på ulike faktorer, inkludert bransje, utdanningsnivå og personlige forhold.

Det beste rådet er å kontakte Lånekassen direkte for å få nøyaktig informasjon om hvilken støtte som kan være tilgjengelig for deg som lærling i bygg- og anleggsbransjen. De kan gi spesifikke detaljer basert på din situasjon og opplæringsordningen du deltar i.

Hva skjer om jeg stryker på fagprøven?

Dersom du stryker, må du jobbe i seks måneder før du kan ta ny prøve. Da forlenges læretiden din automatisk. Det kan gjøres enkelte unntak fra regelen om seks måneder.

Hvis du består én del av fagprøven, men ikke den andre, kan du innen to år gå opp til ny fagprøve i den delen du strøk på.

Hvis du består den praktiske delen, men stryker på den teoretiske, kan du ta ny fagprøve så raskt som mulig.

Hvis du stryker på fagprøven skal prøvenemnda gi en detaljert begrunnelse. Arbeidsmetoder og utførelse skal beskrives detaljert, og positive trekk kan gjerne nevnes. Dermed vil klagenemnda få et mest mulig korrekt totalinntrykk av den gjennomførte fagprøven, i tilfelle du bestemmer deg for å klage.

Konsekvensene av å stryke på fagprøven kan variere noe, men generelt er det følgende regler som gjelder.

Mulighet for å ta prøven på nytt: I mange tilfeller får du en mulighet til å gjenta svenneprøven. Dette gir deg en ny sjanse til å demonstrere ferdighetene og kunnskapen du har opparbeidet deg gjennom læretiden.
Supplerende opplæring: I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre supplerende opplæring eller øvelser for å rette opp eventuelle mangler før du får en ny mulighet til å ta svenneprøven.
Vurdering og veiledning: Etter å ha fått resultatene av svenneprøven, vil du vanligvis motta en vurdering av prestasjonene dine. Denne vurderingen kan gi veiledning om hvilke områder du må jobbe med før en ny prøve.
Samtaler med opplæringskontoret: Det er lurt å ha samtaler med opplæringskontoret som følger opp læretiden din. De kan gi råd og veiledning om hva som bør gjøres videre og hjelpe deg med å planlegge for gjentak av svenneprøven.
Mulighet for omplassering: I noen tilfeller, hvis gjentatte forsøk på svenneprøven ikke fører til bestått resultat, kan det vurderes om en omplassering innenfor lærefaget er hensiktsmessig. Dette vil imidlertid variere avhengig av bransje og spesifikke regler.

Det er viktig å merke seg at veien videre etter ikke bestått svenneprøve vil variere og det er vanligvis nødvendig å samarbeide tett med opplæringskontoret og andre relevante instanser for å utarbeide en plan for videre opplæring og eventuell gjentak av svenneprøven.

Det er også viktig å opprettholde en positiv og lærevillig holdning for å forbedre sjansene for å bestå ved neste forsøk.

Hva tjener jeg etter endt læretid?

Hvor mye du ender opp med i lønn etter at du er ferdig med din tid som lærling vil avhenge av en rekke ulike faktorer, som tariffavtale, om du er organisert, hvor gammel du er, hvor i Norge du bør og hva du selv lykkes å forhandle fram i lønn.

Minstelønn per time i bygg- og anlegg (fra 15. juni 2023)

For faglærte: 238,30 kroner (ligger til grunn for hva du kan forvente i lærlinglønn)
For ufaglærte uten bransjeerfaring: 214,90 kroner
For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 223,80 kroner
For arbeidstakere under 18 år: 146,50 kroner

Når du er ferdig utdannet fagarbeider vil lønnen variere mye ut fra hvor du bor i landet og hva du lykkes med å forhandle deg fram til av lønn.

Ser vi dog på hva snittet innen bygg-og anlegg var i 2023, er snittlønnen 43.930 kroner i måneden.

Husk, det er ingen regler som tilsier hva en lærling skal tjene i lønn, såfremt det ikke foreligger tariffavtale. Derfor er det avgjørende å se over ansettelseskontrakten hvor det tydelig skal fremkomme hva lærlinglønn skal være.

Hvilken etterutdanning kan jeg ta innen bygg- og anlegg?

Etter fullført lærlingetid innen bygg- og anlegg, åpner det seg en rekke muligheter for etterutdanning og videre karriereutvikling.

Noen generelle muligheter er:

Fagskoleutdanning: Mange som har fullført læretid innen bygg- og anlegg, velger å ta en fagskoleutdanning. Fagskoler tilbyr mer spesialiserte og avanserte kurs som kan gi en dypere forståelse av faget og åpne for mer ansvarsfulle roller
Høyere utdanning: Det er også mulig å gå videre til høyere utdanning, for eksempel å ta en bachelorgrad innen ingeniørfag, byggteknikk, eller relaterte felt. Dette åpner dørene for mer komplekse og leder orienterte roller
Mesterbrev: Etter fullført læretid kan man avlegge svenneprøven og bli tildelt et svennebrev. Videre kan man, etter noen års relevant arbeidserfaring, ta mesterutdanning og avlegge mesterprøven for å oppnå mesterbrevet. Dette er spesielt relevant for de som ønsker å starte egen virksomhet eller ha ledelsesansvar
Videre spesialisering: Det er mulig å ta kurs og sertifiseringer for å spesialisere seg innen bestemte områder av bygg- og anleggsbransjen. For eksempel kan man bli sertifisert som prosjektleder, kvalitetskontrollør, eller spesialisert innen energieffektive bygg
Kurs og seminarer: Kontinuerlig deltakelse i bransjespesifikke kurs, seminarer og workshops gir muligheter for å holde seg oppdatert på nye teknologier, materialer og metoder i bygg- og anleggssektoren
Arbeidserfaring og karriere vekst: Erfaring er også en viktig ressurs. Ved å jobbe i ulike prosjekter og ta på seg økende ansvar, kan man utvikle seg innenfor sitt fagområde og eventuelt gå inn i lederstillinger
Entreprenørskap: For de med entreprenørånd og ønske om å starte egen virksomhet, gir fullført lærlingetid et godt grunnlag for å etablere en egen bedrift innen bygg- og anleggsbransjen

Det er viktig å merke seg at de spesifikke mulighetene vil avhenge av individuelle mål, interesser og bransjespesifikke krav.

Ytterligere rådgivning fra opplæringskontoret, fagforeningen eller veiledning fra erfarne fagfolk i bransjen kan være nyttig for å utforme en etterutdanningsplan som passer til individuelle karrieremål.