Dersom det i et prosjekt er avtalt at NS 8405, NS 8415, NS 8407 eller NS 8417 skal gjelde i kontraktsforholdet mellom partene, må entreprenøren være klar over søksmålsfristen som følger av disse entreprisekontraktene. Foto: Berngaard
Sist oppdatert: 02-11-2021 - Forfattere: Senioradvokat Silje Marstrander og advokat/partner Aleksander Nielsen
Søksmålsfristen entreprenørene må være oppmerksom på i entreprisekontraktene
I de fleste entreprisekontrakter mellom profesjonelle parter er en av Norsk Standard-kontraktene (NS) inntatt som en del av partenes avtale.
Da er det viktig at entreprenøren er oppmerksom på at NS-kontraktene inneholder egne frister for når entreprenøren må ta ut søksmål for å unngå å tape krav.
Søksmålsfrist på åtte måneder
Dersom det i et prosjekt er avtalt at NS 8405, NS 8415, NS 8407 eller NS 8417 skal gjelde i kontraktsforholdet mellom partene, må entreprenøren være klar over søksmålsfristen som følger av disse entreprisekontraktene.
Det løper nemlig en åtte måneders frist for å ta ut søksmål når tvisten knytter seg til tilleggskrav som byggherren har avvist rettidig. Denne fristen gjelder når entreprenøren har mottatt avslag på et endringsvarsel eller krav om vederlagsjustering eller fristforlengelse.
Søksmålsfristen starter å løpe fra og med overtagelsen av hele kontraktsarbeidet. Denne datoen vil normalt være fastsatt i overtagelsesprotokollen.
Fristen løper selv om partene fortsatt forhandler om sluttoppgjøret eller kravet er sendt til inkasso. For å stoppe fristen må entreprenøren ta rettslige skritt i form av forliksklage eller stevning. Etter overtakelse finnes det ingen alternativer til disse rettslige skrittene.
Den reelle fristen for entreprenøren er svært kort
Entreprenøren må i fasen etter overtagelse passe tiden ettersom de åtte månedene entreprenøren har til rådighet fort blir spist opp av tiden hvor partene forhandler om sluttoppgjøret.
Etter overtakelse har entreprenøren en frist på 2 måneder til å sende sin sluttoppstilling.
Deretter har byggherren en frist på 2 måneder til å gi sine innsigelser. Dette innebærer at entreprenøren i praksis ofte kun har 4 måneder igjen av søksmålsfristen etter at byggherrens innsigelser er mottatt.
I denne perioden er det ikke uvanlig at partene fortsetter å forhandle om sluttoppgjøret, noe som gjør at entreprenørens søksmålsfrist ofte kommer midt i en forhandlingsprosess.
Dersom entreprenøren ikke overholder fristen på åtte måneder, taper entreprenøren kravet sitt. Partene har imidlertid når som helst anledning til å avtale at andre frister skal gjelde. Dette vil ofte være praktisk for å unngå at entreprenøren tvinges til å ta rettslige skritt tidligere enn nødvendig.
Søksmålsfristen gjelder ikke for alle av entreprenørens krav
Andre krav som entreprenøren har mot byggherren enn det som knytter seg til avslag på et endringsvarsel eller krav om vederlagsjustering eller fristforlengelse, vil ikke omfattes av søksmålsfristen på åtte måneder. Det kan for eksempel gjelde ordinær mengderegulering eller andre avdragskrav.
For disse kravene vil de alminnelige foreldelsesfrister gjelde. Voldgift vs. alminnelige domstoler
Merk også at utgangspunktet i NS 8405 og NS 8415 er at større krav skal avgjøres ved voldgift, og ikke av de alminnelig domstoler. Dette gjelder i de tilfeller hvor kravet eller tvistegjenstandens verdi er lik eller over 100 G.
For å avbryte søksmålsfristen nevnt ovenfor er det derfor viktig å være oppmerksom på hvor saken skal anlegges. Det er mulig for partene å avtale en annen løsning enn det som følger av bestemmelsene i NS 8405 og NS8415, for eksempel ved å avtale at alle tvister skal avgjøres ved ordinær rettergang.
Søksmålsfrist etter NS 8406 og NS 8416
Dersom partene i prosjektet har avtalt NS 8406 eller NS 8416 gjelder det ikke en tilsvarende kort søksmålsfrist for entreprenøren til å fremsette sine krav.
Det vil da være alminnelige foreldelsesregler som setter begrensninger for når entreprenøren senest kan fremme sine krav ved rettslige skritt.
I praksis betyr det at en entreprenør etter NS 8406 eller NS 8416 kan ta ut stevning inntil tre år etter overtagelse.
Fraværet av preklusive søksmålsfrister i NS 8406 og NS 8416 er et av flere eksempler på at disse standardavtalene inneholder mer skånsomme regler for partene å forholde seg til sammenlignet med NS 8405/15 og NS 8407/17.
Partene bør derfor før kontraktsinngåelse gjøre en konkret vurdering av om NS 8406/16 kan være bedre egnet for prosjektet.
Frist for anke ved dom i forliksrådet
Dersom en sak klages inn for forliksrådet og forliksrådet avsier dom innen søksmålsfristen på åtte måneder etter overtagelse, vil dommen bli forkynt sammen med et følgebrev. I følgebrevet informeres det om at det løper en frist på én måned for å anke forliksrådsdommen inn for tingretten.
Fristen på én måned vil være endelig selv om søksmålsfristen på åtte måneder fortsatt ikke har utløpt.
Ny søksmålsfrist ved innstilling i forliksrådet
Dersom en sak klages inn for forliksrådet kan forliksrådet også beslutte at saken skal innstilles uten dom. Det er vanlig i entreprisesaker og skyldes ofte en kombinasjon av komplisert faktum og juss.
I slike situasjoner vil det løpe en ny søksmålsfrist for partene på tre måneder til å ta ut stevning for tingretten, jf. tvisteloven § 18-3(3). Bestemmelsen er særegen for avtaler med spesielle preklusjonsregler – slik som entrepriseavtaler. Fristen løper fra når forliksrådet innstilte saken og datoen fremkommer av selve innstillingen.
Dersom entreprenøren ikke overholder den nye fristen på tre måneder, mister han sin rett til å kreve
betaling for tilleggene. Det gjelder selv om søksmålsfristen på åtte måneder fortsatt ikke har utløpt.
Dersom du har spørsmål om søksmålsfrister - ta kontakt med Advokat/Partner Aleksander Nielsen.
Aleksander Nielsen - Advokat/Partner
Aleksander er tilknyttet firmaets eiendoms- og entrepriseavdeling, og bistår både offentlige og private aktører med rådgivning og tvisteløsning i forbindelse med ulike typer bygge- og anleggsprosjekter.