Kjenner du dine rettigheter?

Bygg- og anleggsbransjen er den nest største næringen i norsk arbeidsliv og sysselsetter omkring 260.000 personer.

I bygg- og anleggsbransjen arbeider mange i et miljø hvor man er eksponert for stoffer som kan fremkalle sykdom. Eksempler på dette er sterk støy, vibrasjon fra håndholdte verktøy, kontakt med irritanter/allergener og innånding av ulike typer støv, røyk og kjemikalier på arbeidsplassen.

Mange arbeidsrelaterte sykdommer kan forebygges ved bruk av verneutstyr som åndedrettsvern eller hørselsvern, men dessverre kan ikke alle sykdommer forebygges.

Ifølge rapport fra Arbeidstilsynet utredes om lag 250 ansatte fra bygg- og anleggsnæringen hvert år ved landets arbeidsmedisinske avdelinger, og i 68 prosent av tilfellene blir sykdommen vurdert som sannsynlig eller mulig arbeidsrelatert.

Dersom det blir påvist at sykdommen er en yrkessykdom vil det utløse en rekke særfordeler i NAV. I tillegg kan den ansatte ha krav på erstatning for varige mén og økonomisk tap under arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

Mange ansatte innen bygg- og anlegg er utenlandske og informasjon om rettigheter ved yrkesbetinget sykdom kan være vanskelig tilgjengelig.

Dermed er det viktig at arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen sørger for å gi de ansatte informasjon om hvilken fremgangsmåte som bør benyttes ved mistanke om yrkessykdom, samt hvilke rettigheter de ansatte har.

Hva er en yrkessykdom?
En yrkessykdom er en sykdom som oppstår på grunn av skadelig påvirkning fra arbeid. Det er imidlertid ikke alle typer sykdommer som vil kunne godkjennes som yrkessykdom, og en av forutsetningene for godkjenning er at sykdommen er nevnt i yrkessykdomsforskriften.

Eksempler på yrkessykdommer som er vanlige i bygg- og anleggsbransjen er:

Hånd-arm- vibrasjonssyndrom (HAVS) forårsaket av vibrasjon fra håndholdte verktøy
Hørselskade etter støybelastning
Kontaktallergi og kontakteksem etter kontakt med eksempelvis lærhansker, sement og kalk
Luftveissykdommer grunnet påvirkning fra finfordelte stoffer
I tillegg kan asbest og helseskadelig støv, slik som trestøv og kvartsstøv, forårsake kreft

Psykiske belastningslidelser og belastningslidelser i muskel- og skjelett er eksempler på lidelser som ikke godkjennes som yrkessykdom.

For at en sykdom skal kunne godkjennes som yrkessykdom må det dokumenteres at eksponeringen i arbeid kan medføre den aktuelle sykdommen, og eksponeringen må ha vært tilstrekkelig til å medføre økt risiko for utvikling av sykdommen.

De fleste sykdommer har lang eksponerings- og latenstid, og sykdommene som utredes i dag skyldes som regel eksponering flere tiår tilbake.

Det innebærer at det er viktig at arbeidsgivere innen bygg- og anleggsbransjen sørger for å ha gode rutiner for å holde oversikt over farlige stoffer på arbeidsplassen, inkludert type og mengde.

Når bør varsellampene blinke?
Et klart tegn på at en sykdom kan være arbeidsrelatert er at symptomene forverres i arbeid, men blir bedre ved fravær fra arbeid, for eksempel i ferier.

Dette er særlig typisk for yrkesbetingede lungesykdommer som astma og kols, kontaktallergi og kontakteksem, men også andre yrkessykdommer vil kunne forverres i arbeid.

Eksempelvis vil hørselsskadde kunne få gradvis forverret hørsel dersom man ikke kommer seg ut av de støyende omgivelsene, og har man i tillegg tinnitus vil tinnitusen ofte oppleves som mer forstyrrende etter hvert som hørselen reduseres.

Hva bør du gjøre ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom?
Ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom bør man ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller fastlege som eventuelt kan henvise til arbeidsmedisinsk utredning.

Videre er det svært viktig å sende skademelding til NAV, slik at NAV kan vurdere om sykdommen skal godkjennes som yrkessykdom.

Arbeidsgivere har plikt til å sende skademelding til NAV på vegne av ansatte som blir påført en mulig yrkesbetinget sykdom, men dersom arbeidsgiver ikke sender skademelding bør den ansatte selv sørge for å gjøre det.

Når det sendes skademelding hvor det søkes om godkjenning av yrkessykdom vil NAV vanligvis henvise til en medisinsk spesialist som kan vurdere om det er sannsynlig at sykdommen har oppstått som følge av skadelig eksponering i arbeid.

Konklusjonen i spesialisterklæringen blir som regel avgjørende for om sykdommen godkjennes som yrkessykdom av NAV.

Hvilke rettigheter har man ved godkjent yrkessykdom?
Et vedtak om godkjenning av yrkessykdom fra NAV vil utløse en rekke særfordeler i folketrygden. Eksempelvis vil man slippe å måtte betale egenandel for medisinsk behandling og utstyr som er nødvendig som følge av yrkessykdommen, og man har bedre rettigheter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra NAV.

Har man fått en varig og betydelig skade så kan det også søkes om ménerstatning fra NAV.

Mange som blir påført yrkessykdom blir anbefalt å bytte yrke, ettersom man f.eks. ved hørselsskade, kontaktallergi eller lungesykdom kan risikere forverring ved å fortsette å arbeide under skadelig påvirkning.

Det innebærer at flere blir nødt til å omskolere seg til et annet yrke, noe som ofte medfører et inntektstap i omskoleringsperioden. Enkelte faller også varig ut av arbeid.

I vedtaket om godkjenning av yrkessykdom fra NAV vil det bli fastsatt et konstateringstidspunkt som ofte er tidspunktet man første gang oppsøkte lege med symptomer på sykdommen.

Det er forsikringsselskapet som arbeidsgiver hadde på konstateringstidspunktet som er ansvarlig for yrkessykdommen, og som et eventuelt erstatningskrav skal rettes til.

Hva dekker yrkesskadeforsikringen?
Yrkesskadeforsikringen skal dekke varige mén og økonomisk tap som er forårsaket av en yrkessykdom, og gjelder selv om ingen har skyld i sykdommen. Siktemålet med erstatningen er at man skal stilles i samme økonomiske posisjon som om sykdommen ikke hadde oppstått.

Aktuelle erstatningsposter under yrkesskadeforsikringen er ménerstatning, påført inntektstap, fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige merutigfter, samt tapt hjemmearbeidsevne.

Under yrkesskadeforsikringen har skadelidte også krav på å få dekket rimelige og nødvendige utgifter for å få hjelp av en advokat.

Advokaten vil bistå skadelidte overfor forsikringsselskapet med utredningen av saken, sikre at frister overholdes og utføre tapsberegninger.

Min erfaring er at de fleste oppnår et bedre erstatningsoppgjør ved bruk av advokat som har erfaring innenfor yrkessykdomssaker. Advokat Mille Frisch Eid.