Dessverre kan ikke alle arbeidsulykker forebygges og når en arbeidsulykke først har skjedd er det viktig at ledere og arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen har informasjon om hva de bør gjøre i etterkant av arbeidsulykken. Foto: Pixabay

Utsatt for arbeidsulykke – hva er det viktig å huske på?

Bygg og anlegg er en stor og viktig næring i norsk arbeidsliv og sysselsetter rundt 230 000 personer.

Arbeid i bygg- og anleggsbransjen er ikke uten risiko, og hvert år skjer det et betydelig antall arbeidsulykker. Ifølge rapport fra arbeidstilsynet omkom 8 arbeidstakere i 2020, og det ble meldt om 2498 øvrige arbeidsulykker.

Statistikk fra arbeidstilsynet viser at det er fallulykker som fører til flest skader og dødsfall, og det opplyses at en del av ulykkene høyst sannsynlig kunne vært unngått med forskriftsmessig sikring. HMS-arbeid er derfor viktig for å forebygge arbeidsulykker.

Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn for å kontrollere at HMS-arbeid gjennomføres og kan ved avvik gis overtredelsesgebyr.

Dessverre kan ikke alle arbeidsulykker forebygges og når en arbeidsulykke først har skjedd er det viktig at ledere og arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen har informasjon om hva de bør gjøre i etterkant av arbeidsulykken.

Det vil sikre at den som har skadet seg får erstatningen og ytelsene personen har krav på.

Min erfaring er dessverre at en del ikke får erstatningen eller ytelsene de har krav på, fordi det gjøres feil i etterkant av en arbeidsulykke. For å unngå avslag på yrkesskadeerstatning og yrkesskaderettigheter etter folketrygden er det enkle grep arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre.

Sørg for at yrkesskaden meldes og at skademeldingen er korrekt
Etter en arbeidsulykke er det den skadde som har bevisbyrden. Det vil si at det er den som har skadet seg som må bevise at det har skjedd en arbeidsulykke, bevise at plagene/skadene arbeidstaker har oppstod ved arbeidsulykken og også bevise at det er de skadeutløste plagene som er årsaken til eventuelle utgifter og inntektstap.

Det er derfor viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker sørger for at yrkesskaden blir meldt til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring så snart som mulig etter arbeidsulykken. En sen skademelding til NAV og forsikringsselskapet vil lett kunne medføre feil i gjengivelsen av hvordan arbeidsulykken skjedde, og at viktige vitner for å oppklare hendelsesforløpet ikke lenger husker hva som skjedde.

Sørg også for at det ikke slurves med skademeldingen til NAV og forsikringsselskapet, og at det ikke gis ulike beskrivelser av hvordan ulykken skjedde og/eller hvilke skader arbeidstaker ble påført.

Det er viktig at det gis en korrekt, presis og detaljert skadebeskrivelse til både NAV og forsikringsselskapet.

Gis det avvikende forklaringer i skademeldingen til NAV og forsikringsselskapet, eller skademeldingene er lite grundige, vil det kunne oppstå tvist og uenighet om hva som faktisk skjedde ved arbeidsulykken, og om hendelsen er en arbeidsulykke etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Innenfor bygg- og anleggsbransjen er det en del arbeidstakere som ikke er norske statsborgere og det kan være språkproblemer. Min erfaring er at disse arbeidstakerne kan ha vanskeligheter med å få kommunisert til arbeidsgiver hvordan arbeidsulykken skjedde.

Er det språkproblemer bør arbeidsgiver snakke med personene som var vitner til arbeidsulykken for å være sikker på at det ikke er oppstått noen språklige misforståelser før skademeldingene fylles ut.

Som arbeidsgiver er det også svært viktig å være oppmerksom på at fristen for å melde ifra om yrkesskade til NAV er ett år. Meldes skaden etter meldefristens utløp kan den som har skadet seg miste yrkesskaderettigheter fra NAV, som menerstatning, rett til å få dekket behandlingsutgifter og yrkesskadefordeler på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Oppsøk lege og få journalført plager/skader
Det er tre vilkår for å få erstatning etter en arbeidsulykke. Det må foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. I praksis er det vilkåret om årsakssammenheng som det oftest oppstår uenighet om.

I vurderingen av om det er årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og skaden, legges det stor vekt på om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for plagene den skadde er påført, både umiddelbart etter arbeidsulykken og i tiden etter arbeidsulykken.

Min erfaring er dessverre at arbeidstakere innenfor fysisk yrker, som bygg- og anleggsbransjen, vegrer seg for å oppsøke lege.

For å unngå avslag på yrkesskadeerstatning er det viktig at den som har skadet seg kontakter fastlege eller annet helsepersonell innenfor de første 2-3 døgn etter arbeidsulykken, og sørger for at alle symptomer/plager og skader blir journalført.

Sørg også for at det blir journalført at skadene/plagene skyldes en arbeidsulykke, og gi en grundig beskrivelse av hva som skjedde.

I en etterfølgende erstatningssak vil forsikringsselskapet hente inn journaler fra fastlege og øvrige behandlere. Dersom det ikke er journalført at arbeidsulykken medførte skader/plager kort tid etter arbeidsulykken anføres det fra forsikringsselskapene at det ikke er sannsynliggjort at arbeidsulykken medførte skader eller plager.

Vedvarer plagene er det også nødvendig å få det jevnlig dokumentert ved journalføringer fra lege eller andre behandlere. Journalføres ikke vedvarende plager etter arbeidsulykken anføres det fra forsikringsselskapene at plagene/skadene som oppstod ved arbeidsulykken ble bra, og at dagens plager har andre årsaker.

Sørg for at den skadde får informasjon om sine rettigheter
Etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 er alle arbeidsgivere i Norge lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen dekker økonomisk tap og varige mén som er forårsaket av yrkesskade, og gjelder selv om ingen er skyld i ulykken. 

Det er forsikringsselskapet til arbeidsgiver som blir ansvarlig for skadelidtes økonomiske tap, og for å utbetale forsørgertapserstatning til de etterlatte. Etter en arbeidsulykke kan en arbeidstaker også ha krav på ytelser fra NAV

I rapport fra arbeidstilsynet fremkommer det at en stor andel av arbeidsulykkene i bygg- og anleggsbransjen rammer unge arbeidstakere og personer som er utenlandske statsborgere.

Min erfaring er at en del av disse ikke er kjent med hvilke rettigheter og erstatningsordninger de er dekket av etter en arbeidsulykke.

En vanlig misforståelse, særlig blant unge og utenlandske arbeidstakere, er at et krav om erstatning må rettes mot arbeidsgiver. En del er redde for at de skal miste sitt arbeid om de melder fra om arbeidsulykken og lar derfor være. I en etterfølgende erstatningssak kan det bli vanskelig å bevise at arbeidsulykken faktisk har skjedd.

For å sørge for at arbeidstakere som utsettes for en arbeidsulykke ikke mister rettigheter fra NAV eller får avslag på yrkesskadeerstatning bør arbeidsgiver sørge for at det gis/eller at det finnes lett tilgjengelig informasjon om lovpålagt yrkesskadeforsikring og at man har krav på ytelser fra NAV etter en arbeidsulykke.

Advokatutgifter dekkes av yrkesskadeforsikringen
Ved yrkesskade har man krav på å få dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter, slik at man kan få hjelp av en advokat med erstatningssaken overfor forsikringsselskapet.

Advokaten vil sørge for at frister overholdes, bistå med utredning av saken, veilede ved valg av spesialist og gjøre erstatningsberegninger. For å sikre et riktig erstatningsoppgjør er min erfaring at det lønner seg å få bistand fra advokat med erfaring innen yrkesskadeerstatning.

Margrethe Hansen Lund 
Senioradvokat
Erstatning- og forsikringsrett og forretningsjus

Har du spørsmål knyttet til personskade?

Ta kontakt på telefon 22 93 38 50 eller fyll ut skjemaet og vi tar kontakt med deg.

Det er uforpliktende og kostnadsfritt å kontakte oss.