Høyesterett strammer inn kravene til fakturaer i forbrukerentrepriser, Dersom regningen ikke er kontrollerbar, kan forbrukeren nekte å betale. Foto: Pixabay

Høyesterett strammer inn kravene til fakturaer i forbrukerentrepriser

Dersom regningen ikke er kontrollerbar, kan forbrukeren nekte å betale.

For å sikre at en entreprenøren ikke fakturerer for arbeid eller materialer han ikke har krav på, følger det av Bustadoppføringsloven § 48 at en forbruker kan kreve at entreprenøren legger frem en regning som kan kontrolleres.

Inntil nylig har det vært usikkert hvor strengt bestemmelsen skal forstås, nærmere bestemt hvor detaljert og spesifikk entreprenørens regning må være, og hva konsekvensene blir dersom entreprenøren ikke fremlegger en tilstrekkelig kontrollerbar regning.

I en fersk dom fra Høyesterett, HR-2022-1980-A, behandler Høyesterett disse spørsmålene.

Høyesteretts krav til spesifikasjon av faktura

Den konkrete saken gjaldt tvist om regningen for utførte elektrikerarbeider. En elektroentreprenør hadde inngått en avtale med forbruker om rehabilitering av det elektriske anlegget i en privat bolig.

Etter utført arbeid protesterte kunden på at timeforbruket og materialkostnaden i fakturaen ikke var tilstrekkelig spesifisert og dokumentert.

I den nylig avsagte dommen fra Høyesterett presiseres det at kravet til en kontrollerbar regning etter Bustadoppføringsloven § 48, innebærer at entreprenøren i sin faktura må spesifisere de enkelte vederlagspostene i samsvar med partenes avtale og lovens vederlagsregler.

Spesifikasjonskravet avhenger dermed av om det er avtalt fastpris, regningsarbeider eller prisoverslag, og om det foreligger en avtale om vederlag for endrings- og tilleggsarbeider.

Ikke krav til spesifikasjon ved fastprisarbeider

For fastprisarbeider er kravet til spesifikasjon enkelt – så lenge sluttregningen er identisk med den avtalte fastprisen, har ikke entreprenøren plikt til å spesifisere regningen ytterligere.

Regningsarbeider må spesifiseres med arbeidstimer og materialkostnad

For regningsarbeider stilles det derimot betydelig strengere krav til entreprenørens spesifikasjon av fakturaen.

Høyesterett uttaler i dommen at entreprenøren må spesifisere både hvilke arbeidstimer og materialkostnader som er påløpt, samt de enkelte kostnadskomponentene til for eksempel materialer, maskiner og bygningsdeler.

I tillegg må påslaget spesifiseres. Høyesterett åpner også for at forbrukeren etter omstendighetene kan kreve å få fremlagt timelister.

Arbeider som overstiger et prisoverslag må spesifiseres

For de tilfeller hvor entreprenøren har gitt et prisoverslag må entreprenør angi hvilket arbeid og kostnader som omfattes av prisoverslaget, og spesifisere kostnadene som går ut over prisoverslaget.

Forbrukeren kan også her kreve å få fremlagt timelister.

Ved kombinasjon av vederlagsalternativene, plikter entreprenøren å gi forbrukeren en kravoppstilling der det tydelig skilles mellom de enkelte vederlagspostene. Tilleggs – og endringsarbeider må skilles fra øvrige vederlagsposter i kravsoppstilling og spesifiseres

Dersom entreprenøren i tillegg har utført tilleggs- eller endringsarbeider er det viktig å huske på at slike arbeider alltid skal stå adskilt fra de øvrige vederlagspostene i kravsoppstillingen i fakturaen, og at det enkelte endrings – og tilleggsarbeidet skal spesifiseres for seg.

Høyesterett oppsummerer med å vise til at reglene om kontrollerbar regning er begrunnet i forbrukerhensyn.

Forbrukeren skal ikke være forpliktet til å betale for arbeid før entreprenørens krav på vederlag er tilstrekkelig spesifisert og underbygget.

Ingen plikt til å betale ved manglende spesifisering

I dommen drøfter Høyesterett videre konsekvensene av manglende spesifisering, og konkluderer med at forbrukeren kan nekte å betale frem til entreprenøren fremlegger en regning som oppfyller lovens krav.

Forfallstidspunktet vil dermed utsettes, og det vil ikke påløpe forsinkelsesrenter i den mellomliggende perioden.

Retten kan avsi dom for betaling selv om fakturaen ikke er tilstrekkelig spesifisert.

I enkelte tilfeller fremlegger imidlertid aldri entreprenøren en faktura som oppfyller lovens krav. For slike tilfeller, avklarer Høyesterett at Bustadoppføringsloven § 48 likevel ikke avskjærer rettens mulighet til å avsi dom for betaling.

Dette innebærer at retten kan avsi dom for betaling dersom entreprenøren gjennom søksmål sannsynliggjør kravet sitt, jf. prinsippet om alminnelige sannsynlighetsovervekt.

Entreprenøren har imidlertid risikoen for at han ikke makter å spesifisere og dokumentere arbeidet som er utført, og hva kostnadene har vært.

Høyesterett har kommet med noen viktige avklaringer av de krav som stilles til entreprenørens spesifisering av fakturaer i forbrukerentrepriser.

Avklaringene kan oppsummeres på følgende vis:

• Det er ikke krav til spesifisering ved fastprisarbeider
• Regningsarbeider må spesifiseres med arbeidstimer og materialkostnad, herunder de enkelte kostnadskomponenter som er påløpt. I tillegg må påslag spesifiseres
• Arbeider som overstiger et prisoverslag må spesifiseres
• Tilleggs – og endringsarbeider må skilles fra øvrige vederlagsposter i kravsoppstilling og spesifiseres
• Forbrukeren har ingen plikt til å betale ved manglende spesifisering
• Retten kan avsi dom for betaling selv om fakturaen ikke er tilstrekkelig spesifisert

Advokatfirmaet Berngaard har solid erfaring med problemstillinger knyttet til valg av vederlagsformat, fakturering, og oppgjør i både nærings – og forbrukerentrepriser.

Ta gjerne kontakt dersom spørsmål rund dette.

Aleksander Nielsen - Senioradvokat 
Aleksander er tilknyttet firmaets eiendoms- og entrepriseavdeling, og bistår både offentlige og private aktører med rådgivning og tvisteløsning i forbindelse med ulike typer bygge- og anleggsprosjekter. 

+47 951 12 570 - aleksander@berngaard.no