- Vi er jo ikke en mikrokommune, så vi kunne sikkert fortsatt med vårt eget vannverk, men jeg føler meg mye tryggere nå. En av vår tids største utfordringer er tilgang til kompetanse. Når det gjelder lekkasjesøk, sikkerhet og beredskap, er det tryggere å gå sammen med et større fagmiljø, sier Larvik-ordfører Birgitte Gulla Løken. Foto: Privat.
Sist oppdatert: 24-06-2026 Norsk Byggebransje VA-Nytt
– Vi er tryggere nå, men aldri 100 prosent sikre
Larvik-ordfører Birgitte Gulla Løken mener vannforsyning, VA-etterslep og beredskap må få større politisk oppmerksomhet.
Etter Vann & Miljø-konferansen i Tønsberg peker hun på sabotasje, digital sårbarhet, kompetansemangel og interkommunalt samarbeid som avgjørende temaer for norske kommuner.
Vann og avløp handler ikke lenger bare om rør, gebyrer og teknisk drift. For norske kommuner handler det i økende grad om beredskap, sikkerhet, kompetanse og politisk ansvar.
Det ble tydelig under 2026 Vann & Miljø-konferansen i Tønsberg, hvor vannforsyning ble diskutert som kritisk infrastruktur og mulig mål i en mer urolig tid.
Etter konferansen møtte Norsk Byggebransje Birgitte Gulla Løken, ordfører i Larvik kommune. Hun er Larviks første kvinnelige ordfører, etter 43 menn i samme rolle.
Løken legger ikke skjul på at Larvik har tatt flere grep for å styrke beredskapen. Samtidig er hun tydelig på at ingen kommune kan love full trygghet.
- Man kan aldri fullt og helt sikre seg, men vi er mye bedre rustet nå enn vi var da vi stod alene, sier hun.
Gikk inn i Vestfoldvann for å bli mindre sårbare
Larvik hadde tidligere eget vannverk. Nå er kommunen på vei inn i Vestfoldvann IKS, med fullverdig medlemskap planlagt innen 2028.
Ifølge Løken er sikkerhet og kompetanse blant hovedårsakene.
- Vi hadde jo et eget vannverk her i Larvik, men på grunn av fare for sabotasje og den type ting, har vi gått inn i Vestfoldvann for å få et større kunnskapsmiljø, sier hun.
Hun understreker at Larvik ikke er en liten kommune uten evne til å håndtere ansvar selv.
Likevel mener hun det er tryggere å stå sammen med flere.
- Vi er jo ikke en mikrokommune, så vi kunne sikkert fortsatt med vårt eget vannverk, men jeg føler meg mye tryggere nå.
- En av vår tids største utfordringer er tilgang til kompetanse. Når det gjelder lekkasjesøk, sikkerhet og beredskap, er det tryggere å gå sammen med et større fagmiljø, sier Løken.
Hun peker på tre fordeler med interkommunalt samarbeid: større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre bruk av pengene innbyggerne betaler gjennom gebyrer.
- Når vi har et større kompetansemiljø, blir vi mindre sårbare.
- Det gir også stordriftsfordeler, slik at vi får mer igjen for kronene innbyggerne betaler inn gjennom avgiftene sine, sier hun.
Riktig - men ikke uten utfordringer
På spørsmål om Larvik kommune er forberedt på et målrettet angrep mot vannforsyningen, svarer Løken uten å overdrive tryggheten.
- Vi er veldig klar over faren. Bare det å være klar over faren gjør noe med bevisstheten.
- Fullt og helt kan man nok aldri sikre seg, men jeg tror vi er mye bedre rustet nå enn da vi stod alene, sier hun.
Hun forteller at Vestfoldvann nylig har orientert formannskapet og at sikkerhet er et tema selskapet har stort fokus på. Samtidig avviser hun ikke at mer kan gjøres.
- Jeg tror sikkert vi kan gjøre mer, men det er heller ikke slik at vi gjør ingenting, sier hun.
Løken mener beslutningen om å gå inn i Vestfoldvann var riktig, men peker også på en utfordring. Når en kommune legger mer ansvar inn i et interkommunalt selskap, kan lokalpolitikerne få mindre direkte oversikt.
- Når du setter noe ut til et IKS, mister du som lokalpolitiker litt oversikten.
- Jeg mener det har vært riktig, på grunn av kompetanse, lekkasjesøk, sikkerhet og beredskap, men du mister litt oversikten, og det er ulempen, sier hun.
Derfor ønsker hun at Larvik skal være representert i styret.
- Larvik er en såpass stor aktør at vi også ønsker en representant inn i styret, slik at vi kan følge bedre med.
Kan ikke love 100 prosent trygghet
På spørsmål om innbyggerne kan være helt trygge på vannforsyningen, svarer Løken ærlig.
- Jeg føler meg rimelig trygg, men jeg tror aldri man kan gjøre nok når det gjelder å sikre seg.
- Jeg tror ikke det er mulig å gjøre nok. Så jeg kan ikke sitte her og si at det er 100 prosent trygt. Det kan jeg faktisk ikke gjøre, sier hun.
Det er kanskje et av de viktigste poengene i intervjuet.
For vannforsyning er en del av hverdagen de fleste aldri tenker over. Kranen virker. Toalettet fungerer. Avløpet forsvinner. Først når noe svikter, blir det tydelig hvor avhengig vi som samfunn er av infrastrukturen under bakken.
Stort etterslep i VA
Som mange andre norske kommuner har også Larvik et betydelig vedlikeholdsetterslep innen vann og avløp. Løken har ikke et konkret kronebeløp tilgjengelig, men er tydelig på at utfordringen er stor.
- Jeg har ikke svaret i ikke i kroner, men behovet er stort. VA er selvkostfinansierende og det er dyr tid for innbyggerne. Da må vi prøve å holde avgiftene nede, sier hun.
Larvik har også en geografisk utfordring. Kommunen er langstrakt og består av tidligere kommunestrukturer. Det betyr mer infrastruktur å drifte, fornye og holde oversikt over.
- Vi har et betydelig etterslep. Vi er den mest langstrakte kommunen i Vestfold og var tidligere seks kommuner.
- Dermed har vi også mer som må byttes ut enn i flere andre kommuner i Vestfold, sier Løken.
Hun peker samtidig på at Larvik tradisjonelt har hatt høy utbyggingstakt og at kommunen har langsiktige planer.
- Vi har gode langsiktige planer og vi har gjort en del, men som alle andre kommuner har vi et etterslep. Vi må være ærlige på det, sier hun.
- Jeg opplever at aktører som, politi, statsforvalter og kommuner gjør en veldig god jobb hver for seg. Det er det å få dem til å samhandle, vite om hverandre og samarbeide bedre er kanskje er den største svakheten i dag, sier, Larvik-ordfører Birgitte Gulla Løken. Foto: Larvik kommune.
Vil vurdere felles prosjekt- og anbudskontor
Larvik ser nå på om flere kommuner kan samarbeide tettere om VA-prosjekter. Kommunestyret har vedtatt å se på et prosjektfellesskap i Vestfold og muligens også med aktører i Grenland.
Målet er å bli mer profesjonelle, samle kompetanse og få mer igjen for pengene når store VA-prosjekter skal planlegges, og gjennomføres.
- Vi skal se på om vi kan gå sammen i Vestfold, kanskje også med noen i Grenland, slik at ikke alle sitter i hver sin kommune og prosjekterer.
- Jeg tror det kan gi oss stordriftsfordeler, slik at vi kan skifte flere rør og gjennomføre flere VA-prosjekter til lavere kostnader. derfor bør vi også se på en felles VA norm for Grenland og Vestfold-kommunene.
For Norsk Byggebransje er dette et viktig poeng.
Mange kommuner i Norge har de samme utfordringene, men forsøker fortsatt å løse mye hver for seg.
Samtidig blir kravene til dokumentasjon, beredskap, digital sikkerhet, ledningsfornyelse og gjennomføring stadig større.
Da blir spørsmålet om kommunene klarer å bygge nok kapasitet alene.
Digital sårbarhet: – Jeg skal ikke late som jeg vet
Digital sikkerhet var også et tema på Vann & Miljø-konferansen. Moderne vannsystemer er ikke bare fysiske rør, kummer og anlegg.
De består også av styringssystemer, sensorer, fjernovervåking og digitale løsninger.
På spørsmål om Larvik eller Vestfoldvann har hatt forsøk på digital inntrenging, svarer Løken direkte.
- Det vet jeg faktisk ikke, men daglig leder i Vestfoldvann har understreket at sikkerhet har høy prioritet.
Svaret illustrerer en større utfordring for mange kommuner. Mer samarbeid kan gi bedre kompetanse og høyere sikkerhet, men det kan også gjøre ansvarsbildet mer krevende for lokalpolitikerne å følge opp.
Oppdatert beredskapsplan og egen beredskapssjef
Løken mener Larvik ligger langt fremme på beredskap.
- Larvik kommune er langt fremme i skoa når det gjelder beredskap.
- Vi har en helt oppdatert beredskapsplan og oppdaterte ROS-analyser, sier hun.
Kommunen har også hyppige møter i beredskapsrådet. Der deltar blant annet politi, frivillighet, sykehus og andre sentrale aktører.
- Når det gjelder beredskap, kan man aldri beskytte seg 100 prosent mot uønskede hendelser, men i Larvik kommune planlegger vi for at det utenkelige skal skje hver eneste dag, sier Løken.
Kommunen har gjennomført fullskalaøvelser flere ganger, men ikke spesifikt på angrep mot vannkilde.
- Vi har øvd flere ganger, også fullskalaøvelser, men akkurat vannkilde har vi ikke øvd på enda, sier hun.
Samhandling er den store testen
Når Larvik øver på beredskap, er det ikke nødvendigvis enkeltaktørene som peker seg ut som svakheter. Det handler mer om hvordan de jobber sammen.
- Jeg opplever at aktører som, politi, statsforvalter og kommuner gjør en veldig god jobb hver for seg.
- Det er det å få dem til å samhandle, vite om hverandre og samarbeide bedre er kanskje er den største svakheten i dag, sier Løken.
Derfor har Larvik også involvert lokalavisen i beredskapsarbeidet.
- Kommunikasjon når en krise oppstår er utrolig viktig. Derfor er også lokalavisen med når vi øver på kriser, sier hun.
Dette er en viktig erkjennelse. Krisehåndtering handler ikke bare om planer, tekniske systemer og ansvarskart. Det handler også om tillit, informasjonsflyt og evnen til å nå innbyggere raskt med et budskap de forstår.
Egenberedskap må gjentas
Løken mener kommunen må bygge en kommunikasjonskanal innbyggerne har tillit til før krisen oppstår.
- Det er avgjørende at når kommunen legger ut informasjon, så er det troverdig og forståelig informasjon som når ut.
- Derfor jobber vi jevnlig med kommunikasjon for å bygge den tilliten, sier hun.
Kommunens beredskapssjef holder blant annet kurs på biblioteket og ute hos frivillige lag, og foreninger. Larvik samarbeider også med nærmiljøutvalg, sanitetskvinner, bygdekvinner og Røde Kors.
- Vi er veldig opptatt av egenberedskap. Alle bør ha en dunk hjemme med vann og vite hva man bør ha hvis en krise skulle oppstå, sier hun.
Hvis vannforsyningen blir satt ut av spill, mener Løken ansvaret til syvende og sist ligger hos kommunen.
- Kommunestyret vil alltid være kommunens øverste organ og sitte med et ansvar. Det kan vi aldri løpe fra, sier hun.
Samtidig peker hun igjen på at innbyggerne også må ta egenberedskap på alvor.
- Vi som innbyggere må også ta ansvar for oss selv, sier hun.
Roser Vann & Miljø-konferansen
Løken roser AVK Norge og Pipelife for å sette vann, miljø og beredskap på agendaen gjennom Vann & Miljø-konferansen.
- Jeg synes det var en veldig bra konferanse. Det jeg fikk med meg hadde høyt faglig nivå, og det var viktige temaer som vi er nødt til å vie mer oppmerksomhet, sier hun.
Hun mener også at flere kommuner burde vært til stede.
- Hvis det blir et slikt arrangement igjen, bør alle kommuner stille opp.
- Det er min oppfordring. Dette er et viktig tema, men man tenker ikke over det i hverdagen når alt går greit.
– Vi er ikke perfekte vi heller
Løken er stolt av at Larvik har prioritert beredskap, selv om det koster penger og konkurrerer med andre viktige kommunale oppgaver.
- Midler til beredskap konkurrerer med skole, eldreomsorg og annet.
- Det er lett å bruke pengene på noe annet, men den dagen krisen oppstår, blir den langt større om man ikke har planlagt for beredskap i fredstid, sier hun.
Hun mener Larvik har tatt ansvar, men understreker at kommunen fortsatt lærer.
- Larvik kommune er langt fremme. Vi har absolutt tatt ansvar, men vi er ikke perfekte vi heller og vi lærer hele veien, avslutter Birgitte Gulla Løken.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Birgitte Gulla Løken mener Larvik står sterkere etter inngangen i Vestfoldvann, men understreker at ingen kommuner kan garantere full sikkerhet rundt vannforsyning og VA. Hun peker på beredskap, egenberedskap, digital sårbarhet, vedlikeholdsetterslep og mer interkommunalt samarbeid som avgjørende for å redusere risikoen.