Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann var første foredragsholder under Vestfoldkonferansen 2026. Foto: Norsk Byggebransje.
Sist oppdatert: 04-09-2026 Norsk Byggebransje
VA-bransjen foran milliardløft: Kapasiteten blir avgjørende
Norge står foran investeringer på flere hundre milliarder kroner i vann og avløp. Under Vestfoldkonferansen ble det tydelig at utfordringen ikke bare handler om penger og ny teknologi, men også om kapasitet, kompetanse, og evnen til å få stadig mer komplekse renseanlegg til å fungere som én helhet.
Kort oppsummert:
- Norsk Vann anslår et forventet kommunalt investeringsbehov innen vann og avløp på 416 milliarder kroner fram mot 2045.
- Ledningsfornyelse står alene for rundt 229 milliarder kroner, mens avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger utgjør rundt 86 milliarder.
- Strengere rensekrav og økt behov for nitrogenrensing rundt Oslofjorden bidrar til en rekke store og teknisk krevende VA-prosjekter.
- Tidlig involvering, tydelige grensesnitt og systematisk ferdigstillelse ble trukket fram som avgjørende for å lykkes.
- Et moderne renseanlegg må i praksis prosjekteres og testes som ett sammenhengende teknisk system, ikke som en samling separate fag.
Utfordringer kan som regel løses
Norske kommuner står foran et kraftig investeringsløft innen vann og avløp de neste tiårene. Samtidig skal nye og strengere rensekrav innføres, eksisterende infrastruktur skal fornyes og en rekke store renseanlegg skal bygges eller oppgraderes.
Det var bakteppet da NemiTek Vestfold og Telemark sist uke samlet aktører fra VA-, VVS- og byggebransjen til Vestfoldkonferansen i Tønsberg. Norsk Byggebransje deltok på invitasjon fra NemiTek.
Gjennom dagen gikk én problemstilling igjen på tvers av fag og selskaper: Et gjennomgående budskap i flere av innleggene var at tekniske utfordringer som regel kan løses.
Vel så krevende er det å organisere, prosjektere, bygge og sette i drift stadig mer komplekse anlegg uten at grensesnittet mellom fag, leverandører, og kontrakter skaper kostbare problemer.
Stein Jordet og Bent‑Erik Aga‑Thoresen fra AF Gruppen. Foto: Norsk Byggebransje
416 milliarder kroner fram mot 2045
Norsk Vann satte tidlig størrelsen på oppgaven i perspektiv.
Organisasjonens beregninger viser et forventet kommunalt investeringsbehov på 416 milliarder kroner i vann- og avløpssektoren i perioden 2025–2045. Beregningene har samtidig et betydelig usikkerhetsspenn.
Den største enkeltposten er ikke nye renseanlegg, men det eksisterende ledningsnettet. Rundt 229 milliarder kroner er knyttet til ledningsfornyelse. Ytterligere rundt 86 milliarder kroner gjelder avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger.
Parallelt står avløpssektoren foran strengere krav til rensing.
Tilstanden i Oslofjorden har gjort nitrogen til en spesielt aktuell problemstilling, samtidig som EUs reviderte avløpsdirektiv blant annet innebærer strengere krav til nitrogen- og fosforrensing, rensing av mikroforurensninger, og energibruk.
Det reviderte direktivet gjelder foreløpig ikke i Norge, men regjeringen har varslet at den vil innlemme det i EØS-avtalen.
Uansett når det innføres, er resultatet at VA-bransjen må forberede seg på betydelig aktivitet i mange år framover.
Renseanlegget blir en del av energisystemet
Strengere miljøkrav betyr ikke at renseanleggene bare skal fjerne mer fra avløpsvannet.
Asplan Viak løftet fram energibruken som en stadig viktigere del av planleggingen av nye anlegg.
EUs reviderte avløpsdirektiv har et mål om energinøytralitet for avløpssektoren på nasjonalt nivå innen 2045 for anlegg over bestemte størrelser.
Det betyr ikke nødvendigvis at hvert eneste renseanlegg i Norge skal produsere like mye energi som det bruker, men at energibruk og energiproduksjon får langt større betydning.
Samtidig inneholder avløpsvannet ressurser som kan utnyttes bedre.
Blant mulighetene som ble diskutert var bruk av varmepumper til å hente energi fra renset avløpsvann.
Energien kan blant annet brukes internt på anlegget eller leveres videre til fjernvarmesystemer og nærliggende bygg.
Energi blir dermed noe som bør vurderes allerede når prosess og anleggskonsept skal vedtas, og ikke som et effektiviseringstiltak etter at anlegget er ferdigstilt.
Mange store prosjekter skal bygges samtidig
Det store investeringsbehovet reiser også et annet spørsmål: Har markedet kapasitet til å gjennomføre alle disse prosjektene?
PPM Prosjekt belyste valget av gjennomføringsmodell i et marked hvor flere store renseanlegg skal prosjekteres og bygges parallelt som en viktig faktor.
Fastpris, målpris, samspill, entrepriseinndeling og konkurransesituasjonen påvirker både risiko, fremdrift, og hvilke muligheter man får til å endre og forbedre løsninger underveis.
Når mange byggherrer på samme tid trenger de samme rådgiverne, entreprenørene, prosessleverandørene og tekniske spesialistene, kan tilgang på kompetanse bli en like reell utfordring som finansiering av prosjektene.
Dermed handler valg av gjennomføringsmodell også om hvordan knappe ressurser skal brukes mest mulig effektivt.
Senior prosjektleder i ELIQUO PMI. Foto: Norsk Byggebransje
Grensesnittene skaper ofte de største utfordringene
Erfaringene fra FARA-prosjektet i Fredrikstad illustrerte hvor omfattende et moderne renseanlegg kan være.
Eliquo PMI trakk fram betydningen av å modne prosjektet tidlig, avklare ansvar, grensesnitt, og involvere drift, og kritiske leverandører før løsningene låses.
Et sentralt poeng var at det ofte er i overgangene mellom mennesker, fag, kontrakter og leveranser at problemer oppstår.
Erfaringene kan oppsummeres i fem gjennomgående temaer:
Modning – avklaringer – involvering – ferdigstillelse – planlegging.
Det innebærer blant annet mer tid på detaljprosjektering og samspill, tydeligere dokumentasjon av ansvar, og grensesnitt samt tidligere involvering av drift og sentrale leverandører. Testing, ferdigstillelse og oppstart må også få større oppmerksomhet.
Et renseanlegg er mer maskin enn bygg
AF Gruppen tok problemstillingen videre fra entreprenørens ståsted.
Et moderne renseanlegg kan vanskelig behandles som et tradisjonelt byggeprosjekt hvor hvert fag leverer sin avgrensede del.
Prosessanlegg, bygg, VVS, elektro, automasjon og leverandørutstyr er gjensidig avhengige av hverandre. En komponent som fungerer isolert, har begrenset verdi dersom den ikke kommuniserer eller fungerer sammen med resten av systemet.
Samspill kan gjøre det mulig å løse flere problemer tidligere, men det forutsetter at riktige aktører kommer inn tidsnok og at ansvar, og grensesnitt er tydelig definert.
ITB må inn tidligere
Det samme bildet gikk igjen da PPM Prosjekt tok opp integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, ITB.
I et renseanlegg er det ikke tilstrekkelig å kontrollere at VVS, elektro, automasjon og prosessutstyr hver for seg oppfyller spesifikasjonene. Hele funksjonskjeden må fungere.
Grensesnitt må derfor defineres tidlig og følges opp gjennom prosjektering, bygging, testing, og når man setter anlegget i drift.
Kommer ITB-arbeidet for sent inn, kan feil som i utgangspunktet ligger mellom to leveranser først bli synlige når anlegget skal testes eller settes i drift. På det tidspunktet vil endringer bli både mer krevende og dyrere å gjennomføre.
Hvem har ansvaret for hele maskinen?
Maskinsikkerhet understreker ytterligere hvor sammensatte moderne VA-anlegg har blitt.
Når pumper, prosessutstyr, transportutstyr, elektriske installasjoner, automasjon og styringssystemer kobles sammen, må det ferdige anlegget vurderes som en sammenstilt maskin.
Da holder det ikke nødvendigvis at hver enkelt maskin eller komponent isolert sett tilfredsstiller kravene.
Det må også avklares hvem som har ansvar for helheten, risikovurderingene, sikkerhetsfunksjonene, dokumentasjonen og samsvaret mellom de ulike systemene.
Igjen er tidspunktet avgjørende. Ansvar og grensesnitt er langt enklere å avklare før anlegget bygges enn når ferdigstillelsen, og testing allerede er i gang.
Kondens kan bli en dyr detalj
Flere av innleggene på konferansen viste også hvor viktig det er å prosjektere med tanke på den faktiske driften av anleggene.
Munters brukte kondens som eksempel.
VA-anlegg inneholder kalde rør, ventiler, pumper og andre metalloverflater samtidig som fuktbelastningen er høy. Tekniske rom under bakken, pumpekummer, kabelgater, elektriske tavler og instrumentering kan dermed være særlig utsatt for kondens.
Det avgjørende er ikke bare temperaturen i rommet, men forholdet mellom duggpunkt og temperaturen på installasjonene.
Kondens over tid kan gi korrosjon, skade tekniske og elektriske installasjoner, og redusere levetiden på kostbart utstyr.
Et viktig poeng er derfor å dimensjonere for de mest krevende kombinasjonene av temperatur og luftfuktighet, ikke bare for gjennomsnittlige forhold.
Mer frisk luft er heller ikke nødvendigvis løsningen. Under enkelte sommerforhold kan uteluft tilføre betydelige mengder fuktighet.
Mulige tiltak som ble trukket fram var målrettet avfukting og styring basert på duggpunkt, og temperaturen på de kaldeste overflatene, framfor å behandle hele rommet og alle komponenter likt.
Martin Sætre i PPM prosjekt. Foto: Norsk Byggebransje
Lukt må inn i prosjekteringen tidlig
Recul tok opp en annen problemstilling som kan få stor betydning når renseanlegg ligger nær annen bebyggelse: lukt.
Også her var budskapet at utfordringen bør inn i prosjektet tidlig.
Kartlegging av luktkilder, spredningsberegninger, innkapsling av prosesser, punktavsug, plassering av avkast og valg av ventilasjonsprinsipper kan påvirke både tekniske løsninger og arealbehov.
Ulike teknologiske løsninger for behandling av lukt, som kullfilter, biofilter, scrubbere og andre kjemiske eller biologiske løsninger, ble nevnt.
Hvilken teknologi som er riktig, avhenger blant annet av hvilke luktkomponenter som brukes, konsentrasjoner, temperatur, luftmengder, tilgjengelig plass, rensegrad, driftskostnader og miljøbelastning.
Forsøker man å løse lukt først etter at bygget og prosessanlegget er ferdig, kan både investeringen, og driften bli unødvendig kostbar.
VA-løftet handler om mer enn milliarder
Vestfoldkonferansen viste først og fremst bredden i utfordringen norsk VA-sektor står overfor.
416 milliarder kroner i forventede investeringer fram mot 2045 er et enormt tall. Likevel sier beløpet lite om hvor krevende det faktisk kan bli å skulle gjennomføre prosjektene.
Nye renseanlegg skal rense bedre, bruke energi smartere, utnytte flere ressurser og dokumentere mer. Samtidig blir automasjon og tekniske installasjoner stadig tettere integrert.
Tar man samtidig hensyn til at mange store prosjekter skal gjennomføres på samme tid, vil det oppstå stor konkurranse om den samme kompetansen.
Det betyr at det blir stadig mindre rom for å løse problemer sent i byggeprosessen.
Den tydeligste lærdommen fra konferansen kan derfor være forholdsvis enkel: Sørg for å få de riktige fagene inn tidlig og gi løsningen tid til å modnes før byggingen starter.
Avklar så ansvar og grensesnitt, og prosjekter for den dagen anlegget faktisk skal settes i drift.
Milliardinvesteringene hjelper lite dersom anleggene ikke fungerer som én helhet når de settes i drift.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Norsk VA-sektor står foran investeringer i hundremilliardersklassen og strengere krav til avløpsrensing. Vestfoldkonferansen viste hvorfor kapasitet, kompetanse, samspill, ITB og tidlig involvering kan bli avgjørende når en rekke komplekse renseanlegg skal bygges, og oppgraderes.