- Jeg forsøker å provosere, men på riktig måte. Jeg vil ikke trampe noen på tærne, men med over 20 års erfaring vet jeg hva jeg prater om. Selv om jeg forsøker å balansere, er det flere som burde kjenne seg litt truffet, sier Kim Haughovd Karlsen i Aktiv Rørteknikk. Foto: Eric Johannessen / Vann & Miljø
Sist oppdatert: 27-05-2026 Norsk Byggebransje VA-Nytt
- Dere har ikke råd til å ikke ha råd
Kim Haughovd Karlsen i Aktiv Rørteknikk mener norske VA-prosjekter taper både tid, penger og kvalitet fordi feil oppdages for sent.
Han etterlyser bedre bestillinger, tydeligere krav og mer respekt for praktisk erfaring fra grøfta.
Karlsen, holdt et innlegg under Vann & Miljø-konferansen i Tønsberg som gjorde inntrykk på mange i salen.
Som i 2024 utfordret han både kommuner, entreprenører, rådgivere og politikere.
Budskapet var enkelt, men ubehagelig: Det bygges fortsatt nye vann- og avløpsanlegg med for mange feil, og mange av feilene burde vært fanget opp lenge før overlevering.
- Jeg forsøker å provosere, men på riktig måte. Jeg vil ikke trampe noen på tærne, men med over 20 års erfaring vet jeg hva jeg prater om.
- Selv om jeg forsøker å balansere, er det flere som burde kjenne seg litt truffet, sier Karlsen til Norsk Byggebransje.
Aktiv Rørteknikk jobber med kvalitetssikring av VA-anlegg, blant annet lekkasjesøk, trykk- og tetthetsprøving, rørinspeksjon, desinfisering og pluggrensing.
Selskapet kommer ofte inn som uavhengig tredjepartskontrollør før anlegget skal overleveres til kommune eller ledningseier.
Det gir dem et nært møte med kvaliteten på nye VA-anlegg i praksis.
- Det overleveres for mange prosjekter med for mange feil. Jeg står akkurat nå på et stort prosjekt som viser akkurat det samme.
- Nye vann- og avløpsledninger hvor vi er bedt om å utføre tredjepartskontroll før overlevering og hvor det er så mye tull, og feil at konflikten er et faktum.
- Dessverre er oppdrag som dette langt fra unikt.
Fant feil på 44 prosent av kontrollerte anlegg
Under foredraget viste Karlsen til en intern gjennomgang fra 2025. Én av selskapets biler kontrollerte 180 nye anlegg i løpet av året. På 44 prosent av disse fant de feil, mangler eller lekkasjer.
Han understreker at statistikken foreløpig ikke er brutt ned i ulike alvorlighetsgrader.
- Det er en god blanding. Det er mindre avvik og det er store feil.
- Mindre feil kan for eksempel være to bolter i en kum som ikke er strammet til og som vi kan stramme slik at lekkasjen stopper.
- Større feil kan være vannlekkasje i et innstøpt bend under en riksvei. Min erfaring tilsier at det er omtrent 50/50 store og små feil.
Når han blir spurt om hvor representativt tallet er, svarer han kontant:
- Den er 100 prosent. Bombesikker.
Det er en sterk påstand. Samtidig sier Karlsen at Aktiv Rørteknikk nå ønsker å systematisere datagrunnlaget bedre.
Den aktuelle bilen gjaldt trykkprøving og desinfisering av vannledninger. Fremover ønsker selskapet å dokumentere mer fra flere biler, blant annet rørinspeksjonsbilene som jobber med overvann og spillvann.
- Vi har tatt dette inn i timeregistreringen vår, slik at vi kan bruke datafangst til å registrere ekstraarbeid som følger av feil og mangler.
Han forteller også at Norsk Vann har lagt merke til arbeidet og at Aktiv Rørteknikk håper på samarbeid på sikt.
tillegg viser han til at det er etablert kontakt med både kommuner, entreprenører og politisk nivå for å diskutere utfordringene.
Tidspress, pris og lavere kvalitet
På spørsmål om feilene først og fremst skyldes inkompetanse, tidspress eller dårlige anbud, svarer Karlsen at det trolig er en blanding.
- Jeg tror mye ligger på penger og tid. De som vinner anbudet har selvfølgelig priset seg lavest og kanskje har de ikke så gode marginer.
- Det stresser håndverkeren ute i grøfta. Da gjør rørleggeren overilte ting, eller legger røret feil, for å si det veldig enkelt.
Han mener problemet fort blir selvforsterkende. Lav pris gir pressede marginer. Pressede marginer gir mindre tid. Mindre tid gir svakere kontroll og større risiko for feil.
- Dette baller på seg. Entreprenøren får kanskje ikke så gode penger for anbudet han vant, fordi han har priset seg lavt. Det kan igjen gjøre at entreprenøren må ansette folk som ikke krever like høy lønn.
- De som ikke krever så høy lønn, er ikke nødvendigvis de flinkeste. Da blir dette en snøball som bare ruller og ruller.
Karlsen mener samme prispress også merkes i markedet for tredjepartskontroll.
- Når en entreprenør skal ha utført kamerainspeksjon, trykkprøving, vannprøver og lignende, må de gjerne hente inn priser fra flere aktører som oss.
- Da går de ofte for billigste pris, uten å se spesielt mye på andre kriterier.
Selv er han tydelig på at Aktiv Rørteknikk ikke ønsker å prise seg ned for å vinne alt.
- Med fare for å virke småkvalm, har vi mer enn nok jobb og behøver ikke prise oss ned i kjelleren. Det handler om kvalitet, erfaring og kunnskap.
- Mange anbud svarer ikke på behovet
Et av de tydeligste poengene fra Karlsen handler om bestilling. Han mener mange anbud ikke beskriver godt nok hva kunden faktisk trenger.
- En gjenganger er utlysninger som ikke svarer på det kunden faktisk har behov for.
- Vil man svare på et anbud i dag, får man ikke lov til å gi gode råd når man ser at det blir galt. Man må bare håpe at man får anbudet og at oppdragsgiver vil lytte i etterkant.
Han opplever at både entreprenører og tredjepartskontrollører blir bedt om å prise oppdrag som er uklart formulert.
- Vi føler at mange av dem som utformer disse anbudene, ikke vet hva de trenger og hva de skal ha.
- Det finnes konsulenter og ingeniører som er oppegående, flotte, og smarte mennesker, men vi opplever at det er en barriere mellom utførende og de som faktisk bestiller.
Karlsen er ikke ute etter å angripe rådgivere eller kommuner som gruppe. Poenget hans er at praktisk erfaring fra felt ofte kommer for sent inn i prosjektene.
- Vi ønsker å komme på banen tidligere og ikke på slutten.
- I en anbudsfase ønsker vi å bidra med vår kompetanse og ekspertise på hvordan enkelte ting bør formes, og gjennomføres i praksis.
Han gir et enkelt eksempel:
En ny vannledning legges over store jorder med høydebrekk. Dersom det ikke prosjekteres inn lufting på riktig sted, kan det bli problemer når ledningen senere skal trykktestes.
- Da står vi der og kan ikke trykkteste, fordi ledningen står 50 prosent full med luft. Det er slike enkle ting vi kan bidra med før noen står der med skjegget i postkassa.
Feilene skjer ofte i anleggsperioden
Karlsen mener de fleste feilene oppstår under selve utførelsen.
- Det er under leggeperioden, under anleggsperioden. Tidspress og økonomi er i hovedsak årsaken til feil, og mangler.
På vannledninger finner Aktiv Rørteknikk ofte lekkasjer i kummer, rørdeler og i forbindelse med anboringer, og stikkledninger.
På spillvann og overvann handler det ofte om motfall, svanker, skader på rør, dårlig omfylling eller feil utførelse.
- På spillvannsledninger er det gjerne motfall, svanker og skader på rør.
- På overvann ser vi også motfall, ytre skader og dårlig omfylling. Det kan være brukt for store steiner rundt røret, slik at vi ser merker på innsiden når vi kjører rørinspeksjon.
- Vi må ikke glemme at det vi legger i dag skal jo leve i minst 100 år.
Han mener overvann ofte blir behandlet for lett.
- Det er veldig lite overvann som inspiseres og tetthetsprøves, fordi “overvann er ufarlig”. Helt til man får høre om Gjerdrum. Først da skjønner man at overvann faktisk ikke er ufarlig.
Karlsen viser til Gjerdrum som et eksempel på hvorfor overvann ikke kan behandles som et ufarlig sidespor.
Samtidig er det viktig å understreke at Gjerdrum-ulykken hadde sammensatte årsaker. For Karlsen er poenget at overvannsledninger i sårbare grunnforhold må tas på alvor.
- Det er et fint eksempel for oss å dra frem når vi snakker om dette, men vi har ikke merket noen forskjell etter ulykken.
Kamerainspeksjon er ikke alltid nok
Et av Karlsens viktigste faglige poenger handler om forholdet mellom kamerainspeksjon og tetthetsprøving.
I mange prosjekter holder det i praksis med kamerakjøring av spillvanns- og overvannsledninger før kommunen overtar, men Karlsen mener det kan gi falsk trygghet.
- På kamerakjøringen klarer du ikke å se om det mangler en pakning i en skjøt. Den pakningen er gjemt bak spissen på røret. Vi ser ikke med kamera om det mangler en pakning i den skjøten.
Derfor mener han at rørinspeksjon alltid bør kombineres med tetthetsprøving.
- Vi mener at alle overvannsledninger og spillvannsledninger, i tillegg til rørinspeksjon, også skal tetthetsprøves med luft for å se etter lekkasjer.
Utfordringen er at dette ofte planlegges for sent. Når boliger, hytter eller andre bygg allerede er koblet på, blir prøvingen vanskeligere å gjennomføre.
- Noen sier at det ikke er så lett å få tetthetsprøvd fordi huset er koblet på. Da måtte vi ha tetthetsprøvd før huset ble koblet på. Når grøfta står halvveis åpen, kunne vi ha gjort det før tilkoblingen.
Han mener dette er et område hvor både prosjekterende, entreprenør og kommune må tenke på tidligere.
- De som sitter bak anbudet og skal bestille dette, skjønner ikke alltid praksisen i bakken.
- De tror at når røret ser fint ut på kamera, så er alt fint. Da gir de grønt kort, betaler for jobben og tar over ledningen også når ledningen ikke er tetthetsprøvd.
Små kostnader kan spare store beløp
Karlsen mener kostnaden ved bedre kontroll ofte er små sammenlignet med totalen i et VA-prosjekt.
Han viser til et eksempel hvor rørinspeksjon kan koste rundt 50.000 kroner. Dersom anlegget er tilrettelagt for det, kan tetthetsprøving av spillvanns- og overvannsledninger i enkelte tilfeller kun koste 10.000–20.000 kroner ekstra.
Samtidig peker han på langt større kostnader når feil først oppdages sent.
Under foredraget viste han til én kommune på rundt 100.000 innbyggere, hvor merkostnader knyttet til feil, mangler og lekkasjer på flere anlegg gjennom ett år ble beregnet til 4,5 millioner kroner.
- Det regnestykket gjaldt flere anlegg over et helt år i den aktuelle kommunen. Totalen ble 4,5 millioner i merkostnader.
Han understreker at dette ikke inkluderte tapt fremdrift, forsinkelser eller ringvirkninger i andre prosjekter.
- Dette er en realitet i de fleste norske kommuner, i ulik størrelsesorden.
- Hvem som betaler, varierer. Dersom kommunen oppdager feil før overtakelse, kan entreprenøren måtte rette opp. Dersom kommunen allerede har overtatt, kan regningen i praksis havne hos fellesskapet.
- Til syvende og sist er det skattebetalerne som betaler, men hvis kommunen oppdager feil før overtakelse, kan de si til entreprenøren at dette anlegget tar vi ikke over før det er lagt i henhold til anvisningene.
- Da må entreprenøren gjøre om jobben og vi må inn igjen, og teste på nytt. Det koster veldig mye ekstra.
Ulike VA-normer skaper problemer
Karlsen peker også på variasjoner mellom kommunale VA-normer som en praktisk utfordring.
Han viser til et konkret prosjekt på Sørlandet hvor spillvannsledninger fra boliger ble koblet inn på hovedløpet på en måte som var tillatt i én annen kommune, men ikke i den aktuelle kommunen.
- På grunn av ulike VA-normer skulle det vært montert annerledes. Konsekvensen var at de måtte grave opp samtlige pågreininger og gjøre jobben igjen.
- Her snakker vi om millioner og store økonomiske konsekvenser.
Han mener dette skaper unødvendig risiko for entreprenører som jobber på tvers av kommunegrensene.
- Rørleggerne blir rørete i hodet av ulike regler fra kommune til kommune.
Karlsen viser til at en ny vannstandard er på vei inn, men mener spørsmålet fortsatt er relevant: Hvorfor har ikke Norge hatt en tydeligere felles praksis tidligere?
Kim Haughovd Karlsen, daglig leder i Aktiv Rørteknikk i prat med konferansier Guro Fostervold Tvedten. Foto: Norsk Byggebransje
Holdninger og fartstid skiller de beste
Når Karlsen blir spurt om hva som skiller de beste entreprenørene og driftsavdelingene fra dem som stadig får problemer, trekker han frem to ting: holdninger og fartstid.
- De jeg har hatt kontakt med i lang tid, over flere år, er flinke. Når folk blir på arbeidsplassen og tilnærmer seg erfaring over flere år, hjelper det mye.
- Kommer det inn nye mennesker som ikke har den fartstiden, er det ofte tull og problemer når vi kommer ut.
Han savner mer personlig eierskap til jobben.
- Det handler om personlig holdning og engasjement. At man har lidenskap og eierskap til jobben. Det er noe vi ser mindre og mindre av.
Karlsen mener også entreprenører kan spare mye ved å gjøre enkle kontroller før tredjepartskontrolløren kommer.
- De burde ha gått gjennom egne rutiner og sjekklister. Bas må prate med utførende i grøfta.
- Vannledningene må være trykksatt, luftet ut og gått over. Kummer og rørdeler må sjekkes. Alt de kan gjøre for å vite at ledningen er tett og i orden, bør være gjort før vi kommer.
Når det ikke skjer, blir kontrollen fort dyrere enn nødvendig.
- Vi får alltid pengene våre, men som jeg sa på scenen: Vi vil ikke ha de pengene.
- Vi er heller interessert i at alt er i orden første gang vi drar dit, slik at vi kan komme oss videre til neste jobb.
- Dere har ikke råd til å ikke ha råd
Karlsen mener kommuner og byggherrer må slutte å se kvalitetssikring som en kostnad som kan skyves foran seg.
- Jeg pleier å si: Dere har ikke råd til å ikke ha råd nå. Dere har ikke råd til å legge dårlig kvalitet nå. Dere har ikke råd til å spare penger nå.
Han mener utsatt kontroll, lekkasjesøk og vedlikehold bare gjør regningen større.
- Man får det igjen med dobbelt kjeft i neste periode. Det blir ikke billigere om fem eller ti år å finne lekkasjene. Det blir bare dyrere. På veien dit står lekkasjene og går rett ut i bakken.
For Karlsen handler dette ikke bare om entreprenører og rørleggere. Han mener også politikerne må forstå alvoret i infrastrukturen de forvalter.
- Det som skjer under bakken synes ikke for en vanlig person. Politikere er vanlige mennesker som er fornøyd så lenge de har vann i springen og doen fungerer. De ser ikke alvorlighetsgraden av etterslepet under bakken.
Han mener kommunal økonomi og politiske prioriteringer er en del av forklaringen på hvorfor VA ikke løftes høyt nok på agendaen.
- Vi vet med 100 prosent sikkerhet hvordan det står til med vann og avløp og overvann, og vi river oss i håret over hvorfor dette ikke blir høyere prioritert.
Fysisk sikkerhet må også diskuteres
Under foredraget tok Karlsen også opp fysisk sikkerhet og beredskap i VA-infrastrukturen.
Det er et tema Norsk Byggebransje vil behandle med varsomhet, fordi detaljer om sårbarheter ikke bør presenteres på en måte som kan misbrukes.
Karlsens hovedpoeng er likevel viktig: Han mener bransjen snakker for lite om de enkle, fysiske punktene ute i infrastrukturen.
- Det prates altfor lite om sikkerhet rundt det vi driver med.
Han mener at mye av sikkerhetsdebatten handler om cyber og digitale systemer, mens fysisk infrastruktur ofte får mindre oppmerksomhet.
- Når det gjelder sikring av vannkummer, høydebasseng og ventilkamre, er det ikke påtenkt godt nok per nå.
- Det er kanskje låst dør og alarm enkelte steder, men mange enkle fysiske installasjoner har lite sikkerhet.
Karlsen mener Norge ikke har råd til å være naiv.
- Det er vanskelig å snakke om dette uten å skape frykt, men vi må snakke om det. Med det verdensbildet vi ser nå, må vi sette fokus på utfordringene og snakke sammen.
Han gir samtidig honnør til arrangørene av Vann & Miljø.
- At AVK Norge og Pipelife tok ansvar for å sette alvorlige tema på agendaen under Vann & Miljø-konferansen, skal de ha all heder for.
- Vi må sammen sette fokus på utfordringene med blikket rettet mot løsningene.
VA må forstås før det svikter
For Norsk Byggebransje er intervjuet med Karlsen en del av en større VA-satsing.
Målet er ikke å gjøre VA til et smalt fagspor for spesielt interesserte, men å forklare hvorfor vann, avløp, overvann, kvalitet og beredskap angår hele bygg- og anleggsbransjen.
Karlsen mener at mange beslutninger tas uten nok praktisk forståelse av hva som faktisk skjer i bakken.
- Det finnes mange dyktige folk, men vi opplever en barriere mellom utførende og dem som bestiller. De som skal utforme anbudene, må forstå mer av praksisen ute i feltet.
Derfor mener han også at tredjepartskompetanse bør innføres tidligere, ikke bare når anlegget er ferdig og skal kontrolleres.
- Vi må gjøre jobben vår uansett når vi kommer ut, men hvis vi får bidra tidligere, kan vi hjelpe til med å forme prosjektene slik at kontrollen faktisk lar seg gjennomføre uten unødvendige ekstrakostnader.
Karlsen er tydelig, tidvis provoserende og lite redd for å peke på det han mener ikke fungerer. Nettopp derfor er det viktig å skille mellom retorikk og dokumentasjon, men hovedbudskapet hans er vanskelig å avfeie:
Når nye VA-anlegg bygges for å vare i 100 år, holder det ikke at feil oppdages ved overtakelse.
De må forebygges før grøfta lukkes, før prosjektet presses videre og før regningen havner hos kommunen, entreprenøren eller innbyggerne.