- Politikerne må ta kontroll. De må sette seg inn i hva VA-bransjen faktisk gjør og hva vi trenger for å levere gode tjenester, sier Richard Samuelsen, rådgiver VVA i Hole kommune (midt i bildet). her avbildet med Roar Frydenberg (til venstre) og Øyvind Tosseviken også de fra Hole Kommune. Foto: Norsk Byggebransje.
Sist oppdatert: 11-05-2026 Norsk Byggebransje
- Politikerne må forstå hva VA-kravene faktisk betyr
Hole kommune mener utviklingen i vann- og avløpssektoren går raskere enn mange politikere ser konsekvensene av.
Richard Samuelsen, rådgiver VVA i Hole kommune, etterlyser tydeligere politisk styring, mer realistiske krav og en bedre forståelse av hva små kommuner faktisk må levere innen VA, beredskap, og samfunnssikkerhet.
Norsk Byggebransje møtte Samuelsen, under Vann & Miljø-konferansen i Tønsberg.
Hole kommune teller litt over 7 000 innbyggere og ble av flere aktører på konferansen trukket frem som en kommune som har kommet langt, spesielt innen beredskap og praktisk VA-arbeid.
Krav uten dokumentert effekt
Samuelsen er tydelig på at vann og avløp ikke lenger kan behandles som et smalt teknisk fagfelt på siden av den politiske dagsordenen.
VA handler om folkehelse, miljø, beredskap, arealutvikling og økonomien til innbyggerne.
- Politikerne må ta kontroll. De må sette seg inn i hva VA-bransjen faktisk gjør og hva vi trenger for å levere gode tjenester, sier Samuelsen.
Han mener kravene til sektoren øker raskt, samtidig som ressursene ikke nødvendigvis følger med.
- Det kommer mange EU-direktiver og nye krav. Kravene blir strengere og strengere, men det er ikke alltid like tydelig dokumentert hvilken effekt de gir, eller om effekten står i forhold til kostnadene.
Etterlyser mer politisk eierskap
For Samuelsen handler ikke kritikken om at VA-sektoren skal slippe krav. Tvert imot understreker han at vann og avløp er kritisk infrastruktur, og at både miljø, beredskap og folkehelse krever seriøs oppfølging.
Poenget hans er at kravene må forstås, prioriteres og finansieres på en måte som fungerer i praksis.
- I dag oppleves det ofte som om kravene bare øker, mens ressursene ikke gjør det. Det blir krevende for kommunene og spesielt for små fagmiljøer.
Han mener flere politikere bør engasjere seg langt mer aktivt i VA-spørsmål, ikke bare når gebyrene øker eller et anlegg må bygges ut.
- Dette er ikke noe man bare kan overlate til fagfolkene alene. Politikerne må forstå konsekvensene av kravene de vedtar, eller kravene de forventer at kommunene skal følge opp.
Ønsker én felles VA-norm
Et konkret grep Samuelsen mener kunne gjøre hverdagen enklere, er en felles nasjonal VA-norm.
I dag kan kommuner operere med ulike krav, rutiner og tekniske normer. Etter kommunesammenslåinger kan dette bli ekstra krevende, særlig hvor organisasjonen er felles, men regelverket og praksisen fortsatt er fragmentert.
- Norsk vann har etablert Norsk Vannstandard som skal erstatte Va-norm og Va miljøblad. Dette kan bli et godt verktøy som gjør at vi på sikt får et felles verktøy, men da må de få med seg kommunene.
- En felles VA-norm eller vannstandard vil ikke løse alle utfordringer, men kunne redusere dobbeltarbeid, skape mer forutsigbarhet for rådgivere og entreprenører, og gjøre det enklere for kommuner å jobbe effektivt.
Små fagmiljøer med stort ansvar
Hole kommune er en liten organisasjon med brede oppgaver. Det betyr at de ansatte må dekke mange funksjoner og ha oversikt over store deler av verdikjeden innen vann og avløp.
- Vi er få folk, så vi må være litt poteter. Da er vi helt avhengige av kompetansen vi finner ute i bransjen, sier Samuelsen.
Han trekker frem konferanser og møteplasser som Vann & Miljø som avgjørende for små kommuner.
- Her bygger vi nettverk og finner folk vi kan stole på. Det er nesten som en familie. Mange av de samme folkene går igjen og det gir trygghet.
- Vi vet hvem vi kan spørre og hvem som har den faglige tyngden.
Dette er en viktig påminnelse: I mange norske kommuner er VA-tjenestene avhengig av små fagmiljøer, sterke nettverk og praktisk erfaringsdeling. Når kravene øker, blir sårbarheten større.
Ser mest utvikling innen rensing og styring
Selv om mye i VA-sektoren handler om langsiktig infrastruktur, ser Samuelsen også tydelig teknologisk utvikling.
- Det er særlig innen renseanlegg, luktfjerning og styringssystemer vi ser nyvinninger. Også innen elektro skjer det mye spennende.
Han beskriver en bransje hvor leverandørmarkedet på mange områder er kjent og stabilt, men hvor utviklingen likevel skjer gradvis gjennom bedre styring, mer presis overvåking, nye renseprosesser, og bedre tekniske løsninger.
Samtidig advarer han mot at teknologi alene ikke løser de største utfordringene.
- Teknologi er viktig, men vi må fortsatt ha folk som kan drifte, forstå og følge opp anleggene.
Flere krav gir mer kontorarbeid
En av de tydeligste bekymringene fra Hole kommune handler om forholdet mellom nye krav og kapasiteten ute i felt.
- Det blir rett og slett for mye krav. Vi snakker om å redusere byråkratiet, men i praksis skjer det motsatte, sier Samuelsen.
Han peker på at nye rutiner, dokumentasjonskrav og rapportering tar stadig mer tid.
- Vi har nå flere folk på kontor enn ute i drift, nettopp på grunn av nye krav, rutiner og rapportering. Det er utfordrende å balansere kravene med det faktiske arbeidet som må gjøres ute på anleggene.
Dette er en problemstilling flere kommuner vil kjenne seg igjen i.
Når dokumentasjonskravene øker, kan det i praksis bety at mer tid flyttes fra drift, vedlikehold og praktisk oppfølging til administrasjon.
Rekruttering er en kritisk utfordring
Samuelsen er også bekymret for rekrutteringen til VA-faget.
- Vi sliter stort med å få tak i folk. Dyktige, utdannede folk er mangelvare.
Han mener bransjen har et kommunikasjonsproblem. Mange unge vet for lite om hva VA faktisk innebærer og hvor viktig sektoren er for samfunnet.
- Mange unge vet ikke hva dette yrket innebærer. De tror kanskje det er mindre attraktivt enn det faktisk er.
- Vi må bli mye bedre til å fortelle historien om hva vi gjør og hvorfor det er viktig.
- I Hole kommune har vi på teknisk avdeling elever ofte fra videregående skole på utplassering slik at de får se hva faget vårt har å by på.
- Vi har mange flinke innom hos oss, men vi ser det er vanskelig å konkurrere med privat næringsliv når de skal ta valget om hvor de vil arbeide etter endt utdanning.
Det er en ærlig erkjennelse. VA-bransjen konkurrerer om kompetanse med mange andre sektorer, men selger sjelden seg selv like godt.
Likevel er dette en sektor som jobber med noen av de mest grunnleggende samfunnsoppgavene vi har: rent vann, trygg avløpshåndtering, miljø og beredskap.
Beredskap må være mer enn dokumenter i en skuff
Beredskap og sikkerhet var et sentralt tema på Vann & Miljø-konferansen. Samuelsen mener det er helt nødvendig.
- Vi må ha levende beredskapsplaner, ikke bare dokumenter i en skuff. Det handler om fysisk sikring av vannkilder og om å være forberedt på alt fra forurensning til sabotasje.
Under konferansen kom det fram bekymring over at flere norske kommuner ikke har gode nok eller oppdaterte beredskapsplaner for vann og avløp.
Norsk Byggebransje ønsker ikke å peke ut enkeltkommuner, men flere aktører trakk frem Hole kommune som et eksempel på en kommune som har jobbet godt med dette.
Samuelsen mener også at ikke alle kommuner er like langt fremme.
- Jeg tror fortsatt det finnes kommuner som ikke har kommet ordentlig i gang med dette arbeidet. I Hole har vi kommet langt og arbeider hele tiden mot å bli bedre.
For en liten kommune er det verdt å merke seg at beredskap ikke bare handler om størrelse, men om prioritering, kompetanse og evnen til å gjøre planene operative.
Hvem skal betale for kravene?
De økende kravene har også en økonomisk side. VA-tjenestene finansieres i stor grad gjennom selvkost. Det betyr at kostnadene til slutt havner hos innbyggerne gjennom kommunale gebyrer.
- Alt vi gjør er i stor grad selvkost. Det betyr at innbyggerne må betale.
- Da må vi også stille spørsmål ved om effekten av alle kravene står i forhold til kostnadene, sier Samuelsen.
Han mener også at ansvaret for forurensning må diskuteres bredere.
- Landbruket er en stor forurensningsaktør og bør ta en større del av ansvaret.
Dette er et politisk krevende spørsmål, men også et nødvendig spørsmål. Når vannmiljøet skal forbedres, må kostnadene fordeles på en måte som oppleves rettferdig og treffsikker.
Dersom VA-gebyrene alene blir løsningen, kan innbyggerne ende opp med regningen for problemer som har flere kilder.
Samarbeid er avgjørende
Til tross for de mange utfordringene, er Samuelsen tydelig på hva som fungerer: samarbeid.
- Samarbeid er helt avgjørende. Det å tørre å spørre om hjelp, dele erfaringer og lære av andre, det er slik vi lykkes.
For Hole kommune har dette gitt resultater.
- Vi har klart å levere gode tjenester med relativt lave gebyrer. Det handler til slutt om å om å ta riktige valg, dedikerte ansatte og få mest mulig ut av ressursene vi har.
Det er kanskje også sakens viktigste poeng. Små kommuner kan levere godt, men da må de ha tilgang til kompetanse, gode nettverk, tydelige prioriteringer og politikere som forstår alvoret.
VA må høyere opp på den politiske dagsordenen
Vann og avløp har lenge vært en sektor mange først legger merke til når noe går galt. Når vannet ikke kommer, når avløpet svikter, når gebyrene øker, eller når et byggeprosjekt stopper opp fordi kapasiteten mangler.
Samuelsen mener det ikke holder.
- Vi trenger politikere som engasjerer seg i VA-sektoren. Dette er kritisk infrastruktur. Det handler om beredskap, miljø og folkehelse. Da må også prioriteringene gjenspeile det.
For Norsk Byggebransje var noe av det mest interessante under konferansen nettopp dette: Flere aktører pekte på at beredskapsarbeidet i norske kommuner varierer betydelig.
Det gjør Samuelsens budskap enda mer relevant. Når en liten kommune kan jobbe systematisk med VA, beredskap og samarbeid, bør spørsmålet til resten av Kommune-Norge være enkelt.
Hva skal til for at flere skal lykkes på samme nivå?
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Richard Samuelsen i Hole kommune mener norske politikere må ta et tydeligere ansvar for VA-sektoren.
Han etterlyser mer realistiske krav, bedre nasjonal standardisering, sterkere rekruttering og levende beredskapsplaner. For småkommuner handler god VA-drift ikke bare om teknologi, men om kompetanse, samarbeid og politisk forståelse.