Ellen Øiesvold Palsen, ansvarlig utgiver Norsk Byggebransje og Mariya Simon, Senior miljørådgiver innen strategisk ombruk i Rambøll. Foto: Norsk Byggebransje
Sist oppdatert: 29-10-2025 Norsk Byggebransje
Ombruk er ikke lengre pilot. Det er forretning.
Kjent som bransjens «ombruksdronning», forklarer Mariya Simon, Senior miljørådgiver innen strategisk ombruk i Rambøll, hvordan ombruk har gått fra pilot til forretning og hva som må på plass for å skalere det nå.
Simon smiler når vi omtaler henne som Norges ukronede «ombruksdronning», men tar tittelen som et tegn på at hennes arbeid med å løfte ombruk opp på dagsordenen gir resultat.
Innrømmer ikke feil, selv i dag
For tretten år siden ble hun ikke tatt på alvor når hun snakket om sirkulærøkonomi i bygg, men i dag opplever hun at innspillene tas langt mer seriøst, for utviklingen er synlig og presset fra både marked og fagmiljø øker.
- Tidlig fikk jeg høre at ombruk og resirkulering aldri ville bli lønnsomt i Norge, noensinne.
- De samme personene innrømmer kanskje ikke feil i dag, men de liker postene mine på LinkedIn. Det er også en slags erkjennelse, sier hun og legger til at det er ekstremt verdifullt når bransjefolk åpent sier «jeg tok feil, jeg har lært».
Hun trekker spesielt frem Geir Jansen hos Andenæs VVS, av mange kalt «ombrukskongen», som et eksempel på den typen profesjonelle ydmykhet bransjen trenger mer av.
- Vi trenger flere som Geir, som ønsker å ta til seg ny kunnskap og ikke er redd for å si at den de tok feil.
- Jeg har tålmodighet til å forklare hvorfor vi må gjøre ting annerledes og stor respekt for dem som sier: «Her kan vi gjøre det på en ny måte.»
- Geir ser kundens behov, han erkjenner at han undervurderte utviklingen og så gjør han noe med det. Det er lederskap i praksis
Mariya Simon og Sveriges sirkulære dronningen, Elin Bergman. Foto: Privat
En ny normal – for både leverandører og bransje
For få år siden ville en hel dag med ombruk og sirkulærøkonomi på bransjearenaer som Bygg Reis Deg, vært utenkelig.
At det skjer, tolker Simon som et tydelig tegn på at endringen har kommet for å bli. Hun peker også på konkrete signaler fra bransjen.
- Geberit har nå lansert livstidsgaranti på porselensprodukter.
- Gir du livstidsgaranti, sier du samtidig at produktet kan ombrukes trygt av neste bruker.
- Produsenten sier i praksis: «Hvis det ikke er skadet, fungerer det like bra.»
- Det er slike eksempler vi trenger flere av og når store leverandører gjør det, er det fordi de kjenner presset, fra markedet og fagpersoner.
Hun understreker at ombruk ikke lenger er et sideprosjekt for spesielt interesserte, men en forretningsmodell i rask vekst.
- Vi er kommet dit at ombruk ikke lengre er å anse som pilotprosjekt. Det er forretning.
Dokumentasjon og digital flyt er nøkkelen
Den største barrieren Simon ser, er fortsatt dokumentasjon, sporbarhet og opplevd ansvar. Når dokumentasjonsflyten blir enkel og trygg, faller andre hindringer:
- Med en gang vi har digital flyt for ombruksdokumentasjon som entreprenører og byggherrer føler seg trygge på, så vil både logistikk og lagring løse seg.
- Byggtjeneste har allerede tilrettelagt for at hele bransjen kan begynne å laste opp all ombruksdokumentasjon i NOBB, nå må leverandørene begynne å levere på det.
- Det skjer allerede flere steder. Store kommuner har etablert mellomlager for ombruksvarer og etterspørselen etter produkter som er re-sertifisert eller har god dokumentasjon, er så sterk at markedet må tilpasse seg.
Hun mener digitale plattformer og registre gjør en reell forskjell, ikke fordi teknologien i seg selv er spektakulær, men fordi den gir trygghet, system og tempo.
- Når det blir like enkelt å følge dokumentasjonen for en «ombukt» ventilasjonskanal som for en ny, da løsner det for alle.
Kommuner som faktisk beviser at det går
Tre foregangskommuner trekkes frem igjen og igjen.
- Trondheim er best i klassen. De har egen forretningsmodell, prioriterer eget ombrukslager før nyinnkjøp og gir til og med bonus til utførende håndverkere som bruker varer fra lageret.
- Tenk deg det!
- Oslo har også hatt enorm fremgang. De registrerer stadig flere byggematerialer og produkter, og rigger nå sin egen verdikjede for ombruk.
- De inviterer til markedsdialog for å kartlegge leverandører av både tjenester og produkter.
- Ambisjonen er tydelig: De skal bli ledende på ombruk.
- Asker er på sin side en foregangskommune når det kommer til ombruk av møbler. De har sin egen snekker som trekker om møbler ved behov, de har full kontroll på interiøret.
- Sist jeg hørte brukte de under 100 000 kroner på nyinnkjøp av møbler i året. Det er langt mindre enn tidligere og sier litt om potensialet.
Kilde: Møbelforvalter endrer innkjøpsvaner | Asker kommune
Fellesnevneren er ikke superavansert teknologi, men evnen til å organisere, prioritere og måle effekten.
- Alle tre kommuner bygger gode vaner: «Sjekk ombrukslageret først. Belønn de som bruker det.» Da endrer man sakte, men sikkert også praksis.
Det «gamle» er ofte det beste
For Simon er ombruk ikke bare miljø og etikk. Det er også kvalitet, kvalitet som også overgår nye produkter.
- SirkTRE har sett på trevirke og har et lager av låvetømmer produsert for mange tiår siden. Den kvaliteten får du ikke fra norsk produksjonsskog i dag.
- Når bransjen forstår det, begynner vi å sette pris på ombruk også som kvalitetsvalg.
- Mange i VVS sier til meg: «Hadde vi kunnet sette en ombruksterskel for alt produsert før 2000, ville vi gjort det.»
- Materialtykkelser og kvaliteter var ofte bedre før masseproduksjonsbølgen kom.
Hun peker på et talende bilde fra bygg som er oppført de siste tiårene i Norge.
- Et bygg på Majorstuen, Phillips-bygget, er bare 25 år gammelt, men nå skal det totalrenoveres, heldigvis med ombruksfokus.
- Vi må dog stille spørsmål med hvorfor totalrenovere etter 25 år når bygårder på Grünerløkka har stått i 150?
- Siden 80-tallet har vi produsert så mye med lavere kvalitet at renovering kommer altfor tidlig. Da er ombruk ikke bare grønt, men fornuftig.
VVS og tekniske fag – lav terskel, stor effekt
Tekniske fag blir ofte oversett i ombruksdiskusjonen, mener Simon, til tross for at flere komponenter egner seg svært godt for ombruk.
- Ventilasjonskanaler er et godt eksempel: enkle utforminger, monomaterialer, lett å sjekke og rense.
- Der er terskelen for ombruk lav. Jeg leste også om aktører som ser på aggregat-ombruk. De skal ta tilbake aggregater, sjekke dem, bytte deler, og selge som ombruksaggregat.
- Slike tiltak gjør at produsenten selv blir en del av forretningsmodellen.
- For kjøperen blir det trygt og enkelt, fordi de handler fra samme sted som for nye varer, bare i «ombruksversjon».
Hun peker på piloter i VVS hvor standarddeler samles inn hos grossist, re-sertifiseres og legges i egen ombrukshylle.
- Tenk hvor enkelt det blir for rørleggeren. Gå i samme butikk, samme system, men velg hylle for ombruk.
- Da blir «det nye» det normale.
Phillips-bygget, på Majorstuen er bare 25 år gammelt, men nå skal det totalrenoveres, heldigvis med ombruksfokus, men vi må kunne stille spørsmål med hvorfor totalrenovere etter 25 år når bygårder på Grünerløkka har stått i 150? sier Mariya Simon. Foto: Privat
CE og sporbarhet «hvor finner vi papirene?»
Mange prosjekter stopper opp på grunn av usikkerhet rundt dokumentasjon. Simon avdramatiserer og løfter frem fagpersonens rolle.
- CE-merking kom på 80-tallet, så mye produsert etter det har CE.
- Dermed kan de spores gjennom databaser som NOBB. Man kan også kontakte produsenten da de fleste lagrer slik informasjon.
- Sist men ikke minst kan man kan gjøre test og lage ytelseserklæring basert på faglig vurdering.
- Fagpersoner kan dokumentere at et produkt er brukbart. Det er ikke et svart hull, det er håndverk.
Her blir folk som Geir Jansen viktige, sier hun, ikke bare som stemmer i debatten, men i selve gjennomføringen.
- Geir og andre kan identifisere komponenter, beskrive tilstand, fotodokumentere, gjennomføre funksjonstester, lage prosedyrer for rensing og rekondisjonering, og sette opp sporbarhet med QR-koder som lenker til dokumentasjonspakker.
- De kan utstede faglige erklæringer når regelverket åpner for det og anbefale når det kreves lab-test eller tredjepart. Kort sagt: gjøre ombruk kjøpbart og revisjonssikkert.
- Når slike fagpersoner samarbeider med produsent/grossist, kan delene få ny SKU, leve i ERP-systemet og bli like enkle å bestille som nytt. Da forsvinner mye av friksjonen.
Bestill ombruk og belønn leveranser
Hvis offentlig og privat side vil ha fart på ombruk, må de tørre å kreve det.
- Det eneste som virkelig virker, er å bestille ombruk, sier Simon.
- Markedet omstiller seg når etterspørselen er tydelig.
- Man kan ikke kreve ombruk på alt med én gang, men mange innkjøpsgrupper er modne for slike krav.
- Er man usikker kan man bruke rådgivere som vet hvilke grupper som er klare for slike krav.
- Man kan også bestille bredt og gi bonus til det som faktisk leverer ombruk.
Simon anbefaler en praktisk innkjøpspakke:
- Definer varegrupper som er egnet for ombruk (interiør, møbler, kanaler, ventilasjonsaggregater, rørdeler, toaletter, servanter, kabelstiger, lysinstallasjoner, limtre, annet trevirke, dører, himlingsplater, moduler).
- Kravspesifisert dokumentasjon (opprinnelse, tilstand, test, ytelse og fagvurdering).
- Bonusmekanisme for faktisk levert ombruk (prosent av kontraktssum eller enhetsbonus pr. varetype).
- Likebehandling: Ombruk vurderes besparelse av utslipp og avfall, ytelse og totaløkonomi, ikke bare innkjøpspris.
- Planlegg logistikk og mellomlager allerede i tilbudsfasen, ikke som ettertanke.
- Mange prosjekter beviser at det ikke trenger å bli dyrere. Noen ganger blir det faktisk rimeligere og bonusmekanismer kan gjøre en stor forskjell, spesielt i en overgangsperiode.
Prosjekter, fasader og donorbygg
Ombruk må inn fra start av prosjekter for å bli effektivt, sier Simon.
- Rådgivere må inn i prosjekteringsfasen. Det er da vi kan snakke med arkitekter og fleksible fasader, åpne paletter for farger og materialer, og leke oss fram til uttrykk som kan løses med ombruk.
- Vi må også se regionen som helhet. Hvilke donorbygg finnes? Hvilke rivingsprosjekter har kommunen på gang?
- Hos Rambøll ber vi om rivingslistene først og prosjekterer ut fra hva som faktisk er tilgjengelig.
- Kommer ombruk sent inn, mangler prosjektet svar på helt grunnleggende ting: mål, farger, dimensjoner, egenskaper.
- Akkurat som ved bestilling av nytt, må vi vite hva vi leter etter i god tid før det skal bestilles.
Forsikring – et pennestrøk kan fjerner frykten
Hvis Simon fikk innføre én ting i morgen, er svaret tydelig:
- Felles spilleregler i forsikringsbransjen. Når ombruksprodukter defineres, kan forsikres og får klare rammer, forsvinner mye av usikkerheten hos byggherre, entreprenør, og utførende.
Hun skisserer hva en slik standard kan inneholde for å få fart på utviklingen:
- Prosjektpåslag / ombruksforsikring for prosjekter med ombruk (premie med bonus/malus knyttet til dokumentasjonsgrad og produktkategori).
- Definisjon av produktklasser (lav/høy risiko) med tilhørende minstekrav til test og dokumentasjon.
- Klar ansvarsdeling mellom produsent/grossist (take-back og resertifisering), rådgiver/fagressurs (vurdering/testing) og utførende (montasje/FDV).
- Skadeoppgjør med like spilleregler, ikke særstraff for ombruk når ytelse og dokumentasjon er lik.
- De som ligger foran i forsinkringsbransjen ønsker dette, for ellers blir konkurransen skjev og man ender med at noen tar regningen for å utvikle, mens andre sitter på gjerdet å venter.
Produsentene kan lede eller bli forbikjørt
Simon har en enkel og ganske offensiv oppfordring til norske produsenter.
- Gjør det lett å velge ombruk på nettsiden: «Vil du ha nytt eller ombrukt? Klikk her.»
- Bygg regionale partnerskap som kan lagre, rense, teste og levere. Ikke la toget gå fra deg, dette handler ikke bare om å ta ansvar, det handler om å tjene penger.
- Ombruk kan skape nye inntektsstrømmer med service, reservedeler og resertifisering. I tillegg bygger det omdømme og lojalitet.
Tapt kompetanse og store muligheter
Når bedrifter sender materiell ut av landet for reparasjon, sier det noe om kompetansen vi har mistet i Norge, men også noe om potensialet som ligger i ombruk og sirkulærøkonomi.
- Hvis vi satser på sirkulærøkonomi, kan Europa re-industrialiseres med reparasjon, vedlikehold, testing, ombygging.
- Håndverkerfagene vil styrke seg og kunnskap opparbeides.
- Blikkenslagere som rekondisjonerer kanaler, teknikere som tryktester og logger, trebearbeidere som bearbeider lovetømmer og montører som spesialiserer seg på demontering uten skade.
- Dette er arbeidsplasser og verdikjeder vi trenger.
Fra hype til håndverk
Simon mener media og uavhengige redaksjoner som Norsk Byggebransje spiller en viktig rolle. Media kan belyse presist fagspråk, vise caser som har lykkes med ombruk, og flytte oppmerksomheten dit den bør være.
- Jeg er veldig glad for at Norsk Byggebransje har kommet så sterkt på banen når det gjelder ombruk, det trenger vi uavhengig av hvor i verdikjeden vi snakker.
- Dere har økt kompetansen raskt og dere har god kontroll på regelverk og fagspråk. Det er akkurat dette vi trenger: ikke hype, men håndverk, språk og gode eksempler som andre kan lære av.
Fremtidens vekst ligger i transformasjon
Simon avrunder uten store ord, men med klare prioriteringer og et blikk på hva fremtiden vil bringe.
- Nybygg blir ikke like sexy i fremtiden.
- Prognosesenteret viser hvor stort potensialet i både loftrenovasjon, transformasjon av bygg fra næring til bolig, tilbygg og rehabilitering av undervisningsbygg og helsebygg.
- Det er dette som blir de nye satsingsområdene.
- Når dere i Norsk Byggebransje belyser disse sakene, selv om de foreløpig er få, hjelper dere hele næringen å forstå at dette er nye tider.
- Nå må vi øke kompetansen, i stedet for å holde igjen og håpe at byggebransjen blir som før korona.
- Jeg tror ikke det kommer til å skje, avslutter Mariya Simon, Norges, enn så lenge, ukronede «ombruksdronning».