Gjenbruk betyr at materialer eller produkter brukes på nytt, med samme funksjon og minimal eller ingen bearbeiding, mens ombruk betyr å finne et nytt formål, men samme materiale. Resirkulering på sin side er absloutt viktig, men bør være siste utvei etter at gjenbruk og ombruk er vurdert. Foto: Unsplash

Sist oppdatert: 17-07-2025 Norsk Byggebransje

Hva betyr egentlig gjenbruk, ombruk og resirkulering?

I takt med det grønne skiftet har begrep som gjenbruk, ombruk og resirkulering blitt dagligtale i byggenæringen. 

Likevel ser vi altfor ofte at disse ordene brukes om hverandre, både i media, i prosjektdokumentasjon og i møte med leverandører. 

Det skaper uklarhet og i verste fall kan det bremse den bærekraftige utviklingen bransjen trenger.

Hva er forskjellen på gjenbruk, ombruk og resirkulering?

Det er avgjørende at alle aktører i byggebransjen forstår forskjellen mellom gjenbruk, ombruk og resirkulering. Fra hjelpearbeider, til fagarbeider, til prosjektleder, toppleder og leverandører. 

Alle må trekke i samme retning og se dette som mer enn bare miljøbegreper, men som konkrete strategier som påvirker prosjektering, utførelse, økonomi og dokumentasjonskrav. 

Gjenbruk betyr at materialer eller produkter brukes på nytt, med samme funksjon og minimal eller ingen bearbeiding.

I bygg og anlegg handler dette ofte om å utnytte materialer som ellers ville blitt kastet, på en ny byggeplass eller i neste prosjektfase.

Det er avgjørende at alle aktører i byggebransjen forstår forskjellen mellom gjenbruk, ombruk og resirkulering. Fra hjelpearbeider, til fagarbeider, til prosjektleder, toppleder og leverandører. Foto: Unsplash 

Eksempler på gjenbruk fra byggeplass

Forskalingssystemer: Prefabrikkerte elementer som stål- eller plastforskaling vaskes, kontrolleres og brukes i neste støpejobb. Dette er utbredt i større anleggsprosjekter og bidrar sterkt til avfallsreduksjon.

Kantavstengninger og rekkverkssystemer: Modulbaserte sikringsløsninger, som midlertidige rekkverk, kantbeskyttelser og fallsikringsnett, demonteres og tas med videre til neste prosjekt.

Disse systemene er ofte laget for lang levetid og krever lite vedlikehold, men må kontrolleres og dokumenteres for skade etter hver bruk for å oppfylle HMS-krav og produktsertifisering.

Overskuddsmaterialer: Materialer som ikke ble brukt, som uåpnede pakker med gipsplater, gulvbelegg, isolasjon eller innfestingsmateriell, lagres og benyttes i neste prosjekt. Forutsetter systematisk lagerstyring.

3 fordeler med gjenbruk på byggeplasser

1. Krever lite energi sammenlignet med ny produksjon.
2. Reduserer logistikk- og avfallskostnader på byggeplassen.
3. Færre leveranser fører til lavere utslipp fra transport.

3 utfordringer med gjenbruk på byggeplasser

1. Manglende rutiner for å identifisere og registrere overskuddsmaterialer.
2. Fare for fuktskade eller skader ved feil lagring på byggeplass.
3. Det kan være utfordrende å sikre sporbarhet og dokumentasjon iht. TEK17 § 3-1.

Ombruk i praksis

Ombruk er mer komplekst, ettersom vi her snakker vi om demontering av bygningsdeler som bearbeides før de brukes på nytt, ofte i et annet bygg eller annen funksjon.

Dette skjer stadig oftere i forbindelse med rivingsprosjekter, hvor materialene som kan gå til ombruk kartlegges i forkant, før man demonterer store delere av bygget, før resten rives.  

Eksempler på ombruksprosesser på byggeplass

Bærekonstruksjoner i stål demonteres, inspiseres og om nødvendig, kappes til nye formater for bruk i mindre bærekrevende deler av en ny bygning.

Teglstein renses for mørtel og palles opp for bruk i nye prosjekter. Ofte brukt i bygg med krav til estetisk bevaring.

Eldre vinduer og dører kan brukes i boder, garasjer eller midlertidige bygg, så lenge krav til U-verdi brannmotstand og tetthet er avklart.

3 fordeler med ombruk over rivning 

1. Betydelig reduksjon i CO₂-avtrykk, spesielt for materialer som stål og betong.
2. Ombruk bidrar til bevare håndverkstradisjoner og øker kompetansen ute på byggeplasser.
3. Ombruk kan gi betydelige økonomiske besparelser, spesielt hvor materialet demonteres og gjenbrukes internt.
    

3 utfordringer med ombruk av byggematerialer 

1. Tidsbruk og ekstra bemanning ved demontering, rengjøring og lagring.
2. Ombrukte produkter må vurderes for strukturell integritet og sikkerhet (jfr. TEK17 § 11-4).
3. Ombruk krever tydelig ansvarsfordeling mellom rivningsentreprenører, prosjekterende og utførende.

Teglstein kan renses for mørtel og palles opp for bruk i nye prosjekter. Ofte brukt i bygg med krav til estetisk bevaring. Foto: Unsplash

Resirkulering fra byggeplass

Resirkulering på sin side handler om å kildesortere materialer på byggeplassen slik at de kan bearbeides og bli til nye produkter.

Dette er siste ledd i sirkulærkjeden og det beste alternativet når gjenbruk, og ombruk ikke lar seg gjennomføre.

Typiske materialer fra byggeplass som kan resirkuleres

Betongavfall fra riving knuses og brukes som pukk eller tilslag i ny betong, gitt at innholdet er dokumentert fritt for miljøgifter.

Armeringsjern og annet metall sorteres ut og sendes til omsmelting, mens trevirke fra rivning eller kapp bearbeides til biobrensel, sponplater eller til og med massivtre produksjon. 

3 fordeler med resirkulering av byggematerialer:

1. Hindrer at store materialmengder går til deponi.
2. Det bidrar til en bedre sirkulær ressursutnyttelse.
3. Lettere å få til i stor skala med god logistikk.
    

3 utfordringer med resirkulering på bygg:

1. Krever avansert kildesortering på byggeplassen, gjerne i samarbeid med avfallsselskapene.
2. Resirkulert materiale kan ha lavere i teknisk verdi enn opprinnelig.
3. Høye krav til renhet, blandet avfall kan føre til avvisning hos gjenvinningsanlegg.

Gjenbruk og ombruk skjer på byggeplassen, med materialene som allerede finnes, men det krever bevisste valg, planlegging og klare rutiner for korrekt gjennomføring. 

Resirkulering er absloutt viktig, men bør være siste utvei etter at gjenbruk og ombruk er vurdert.

For at gjenbruk og ombruk skal bli en naturlig del av byggeprosessen, må både byggherre, byggeledelse og håndverkere vite hva som gjelder, og samlet få på plass systemer som støtter bærekraftige valg i en travel hverdag.

Ved å forstå forskjellene og bruke de ulike strategiene korrekt kan aktører i bygg og anlegg ta mer informerte, og effektive valg for klima, økonomi og fremtidige prosjekter. 

Gjenbruk og ombruk bør prioriteres hvor det er mulig, mens resirkulering er et godt alternativ når direkte gjenbruk ikke lar seg gjennomføre. 

Hvorfor er gjenbruk og ombruk viktig i det grønne skiftet?

Bygg og anlegg står for over 25 % av Norges totale avfallsmengde (SSB, 2024). Det grønne skiftet handler om å redusere utslipp, men også om å forvalte ressurser smartere. 

Her spiller TEK17 og SAK10 en nøkkelrolle ved å stille krav til dokumentasjon, materialvalg og miljø.

TEK17 (Byggteknisk forskrift): Sikrer at alle byggverk er trygge, energieffektive og oppfyller krav til miljø og bærekraft.

SAK10 (Byggesaksforskriften): Pålegger ansvar for prosjektering og kontroll, også ved bruk av ombrukte eller gjenbrukte materialer.

Armeringsjern og annet metall kan sorteres ut og sendes til omsmelting, mens trevirke fra rivning eller kapp bearbeides til biobrensel, sponplater eller til og med massivtre produksjon. Foto: Unsplash

Norge trenger flere gjenbrukssentraler

Gjenbrukssentraler, også kjent som ombrukssentraler, er fysiske eller digitale markedsplasser hvor byggematerialer med restverdi får en ny sjanse. 

Her samles demonterte bygningsdeler, overskudd fra byggeplasser, restpartier fra leverandører og returvarer. Alt fra armeringsjern og dører til takstein, VVS-utstyr og gulvplater.

Materialene registreres, lagres og klargjøres for videre bruk i nye byggeprosjekter.

Flere slike sentraler har blitt etablert i Norge de siste årene, blant annet i Oslo (Oslobygg), Bergen (BIR byggombruk), Trondheim (Resirqel) og på Østlandet gjennom private initiativ og samarbeid med næringslivet. 

Mange drives i samarbeid med kommuner, større entreprenører eller avfallsselskaper.

Disse sentralene er avgjørende for å lykkes med sirkulær økonomi i praksis, da de bidrar til:

• Omfordeling av overskuddsmaterialer, som ellers ville blitt kastet.
• Reduksjon i transportbehov, ved lokal ombruk fremfor bestilling av nytt.
• Systematisk dokumentasjon og sporbarhet, som gjør det tryggere å bruke ombruksmaterialer i prosjekter med krav til TEK17 og SAK10.

I dag er etterspørselen etter slike sentraler større enn tilbudet. Derfor trenger vi flere og bedre integrasjon mellom byggeplasser, planleggere, og gjenbrukssentraler. 

Det er avgjørende om vi skal lykkes med å gjøre ombruk til et reelt førstevalg, ikke en nødløsning.

Hvordan kan bransjen gjøre mer?

Skal gjenbruk og ombruk i bygg og anlegg bli en naturlig del av hverdagen, må både store, og små aktører ta ansvar og legge til rette for konkrete tiltak, ikke bare ha ambisjoner på papiret. 

Store entreprenører og eiendomsutviklere bør:

Kartlegg og planlegg for ombruk allerede i prosjekteringsfasen: 

Det er i de tidlige fasene at mulighetene for ombruk avgjøres. Dette krever tverrfaglig samarbeid mellom arkitekter, rådgivere og miljøansvarlige, i tillegg til bruk av verktøy for kartlegging av eksisterende materialer i rehabiliterings- eller rivningsprosjekter.

Lag interne rutiner for demontering og sortering:

Gå bort fra destruktiv rivning og legge om til mer selektiv rivning. Lag rutiner som sikrer at materialer demonteres skånsomt, sorteres etter type og vurderes for gjenbruk før de går til avfall.

Dette kan innebære opplæring av arbeidsledere og dedikerte ressurser på byggeplassen.

Samarbeid med gjenbrukssentraler og digitale markedsplasser: 

Inngå samarbeid med lokale gjenbrukssentraler eller bruk digitale plattformer som tilbyr logistikk, dokumentasjon og kobling mellom tilbud, og etterspørsel. Dette gir tilgang til rimelige, dokumenterte ombruksmaterialer og reduserer behovet for nyinnkjøp.

Styrk dokumentasjonskrav og sporbarhet: 

Skap interne retningslinjer for hvordan ombrukte materialer skal følges opp med teknisk dokumentasjon. Dette gjør det enklere å dokumentere overfor myndigheter og sikrer samsvar med TEK17 og SAK10.

Små og mellomstore bedrifter (SMB) kan:

Start smått ved å bruk overskuddsmaterialer internt: 

Lag rutiner for å ta vare på ubrukte materialer fra ett prosjekt og sette dem i system til neste. Dette er en enkel måte å redusere svinn og samtidig oppnå betydelige besparelser. 

Inngå samarbeid med lokale gjenbrukssentraler: 

Mange SMB-aktører er ikke klar over at de kan levere eller hente materialer hos lokale ombrukssentraler. Disse sentralene tilbyr også støtte med dokumentasjon og kvalitetskontroll, og kan være en betydelig ressurs i mindre prosjekter.

Samarbeid med andre lokale bedrifter i samme fag:

Mindre håndverksbedrifter står ofte overfor de samme utfordringene: varierende materialbehov, restmaterialer etter prosjektslutt og begrenset lagerplass. 

Ved å etablere samarbeid med andre lokale aktører i samme bransje, for eksempel rørleggere, elektrikere eller tømrere, kan man utveksle overskuddsmaterialer, samkjøre innkjøp eller koordinere lagring. 

Et slikt samarbeid kan organiseres uformelt, eller gjennom felles avtaler og digitale plattformer. Det gir både økonomiske og miljømessige gevinster, samtidig som det bygger et sterkere lokalt fagmiljø.

Involver ansatte i sortering og ressursstyring: 

God sortering starter med motivasjon og forståelse. Involver, håndverkere, lærlinger og anleggsledere gjennom enkle rutiner, visuell merking, og fysiske soner for mellomlagring av materialer på byggeplasser.

Bruk offentlige støtteordninger:

Tiltak som innkjøp av lagercontainere, sorteringsstasjoner eller sirkulære pilotprosjekter kan få støtte gjennom Enova, Klimasats eller Innovasjon Norge. Bruk tid på å undersøke hva som finnes lokalt og nasjonalt.

Selv små tiltak gjør stor forskjell

• Merking av materialer på byggeplassen gjør det enklere å identifisere hva som kan gjenbrukes og hva som må sorteres som avfall.
• Interne “materialbanker” fungerer som lager for brukbare rester og overskudd, og kan enkelt etableres med et system for inn- og utlevering.
• Unngå overbestilling, spar både penger og avfall. Dette kan løses med bedre mengdeberegning og tettere kommunikasjon mellom kontor, og byggeplass.

Gjennom tiltak som dette, store som små, vil sirkulær økonomi raskt bli mer enn bare noen man snakker om. Det vil bli en naturlig del av den daglige driften i bygg og anlegg.

Hvem har ansvaret for hva?

Bærekraft og sirkulær økonomi i bygg er et felles ansvar, men ulike aktører har ulike roller:

Gjenbruk, ombruk eller resirkulering - kort oppsumert

Gjenbruk = samme produkt, samme formål
Ombruk = nytt formål, men samme materiale
Resirkulering = nytt materiale fra brukt materiale

Alt har sin plass i det grønne skiftet, men husk: Gjenbruk og ombruk er alltid bedre enn resirkulering ettersom de bevarer materialenes iboende verdi.

Kom i gang med en ting: Snakk med kollegaene dine om hvordan dere kan bruke mer av det dere allerede har.

Ønsker du mer informasjon og tips om gjenbruk, ombruk og resirkulering kan du besøke:

• Direktoratet for byggkvalitet: www.dibk.no
• Standard Norge: www.standard.no
• FutureBuilt: www.futurebuilt.no
• Bygg og Bevar: www.byggogbevar.no