- Jeg begynte som rørlegger i 1982. Når det kom til gjenbruk og ombruk var jeg ikke bare skeptisk, jeg var direkte motstander, forteller Geir Jansen. Foto: Andenæs VVS
Sist oppdatert: 05-06-2025 Norsk Byggebransje / VVS-Nytt
VVS-bransjens ukronede ombrukskonge
Geir Jansen, gratulerer med utnevnelsen til årets ombruksentusiast av Rørentreprenørene Norge!
- Takk skal du ha, jeg ble veldig gledelig overrasket. Det at bransjeforeningen går i bresjen for en slik utnevnelse synes jeg er tøft, det skaper en anerkjennelse og gir meg drivkraft til å fortsette.
- Når det kommer til gjenbruk og ombruk står jeg veldig alene i en konservativ bransje, det er ikke mange av oss innen VVS bransjen. Selv om mange prøver.
Fra skeptiker til entusiast
Du har vært rørlegger i over 40 år, fortell oss litt om din reise fra skeptiker til entusiast?
- Jeg begynte som rørlegger i 1982. Når det kom til gjenbruk og ombruk var jeg ikke bare skeptisk, jeg var direkte motstander, ler han hjertelig.
- Det begynte vel med at jeg så galskapen i den bruk og kast mentaliteten som preger både VVS bransjen og byggenæring generelt.
- Heldigvis er jeg nysgjerrig av natur og begynte å sette meg inn i mekanismen rundt ombruk, gjenbruk og sirkulærøkonomi.
- Jeg kontaktet Mariya Simon i Rambøll, som er min mentor på området. Henne ringer jeg ofte for å få inspirasjon og entusiasme. Hun er og har vært en viktig støttespiller for meg i mange år.
- For 2 år siden holdt jeg mitt første foredrag om ombruk foran 72 leverandører.
Må snu holdninger og fjerne bruk, og kast mentaliteten
- Den gang var motstanden markant, men det har siden løsnet. Vi ser mange leverandører som tar dette seriøst i dag.
- Det er både hyggelig og morsomt at flere av dem har begynt å “rapportere” hva de gjør til meg, det synes jeg er veldig ålright.
- For jeg oppmuntrer sterkt alle som driver med ombruk, vi må snu holdninger og fjerne bruk, og kast mentaliteten som eksisterer i bransjen.
- Det kastet masse fantastisk utstyr daglig, det må vi slutte med!
- Det finnes dog unntak, det må vi ikke legge skjul på. La meg gi deg to eksempler.
- Det er vanskelig å ombruke gamle avløpsrør, det er tungt å demontere og mye skit i rørene, her må hensynet til rørleggerens helse gå foran ønsket om ombruk.
- Selv om vi i prinsippet skulle kunne gjenbruke gamle pumper, så er de energityver delux. Energioptimalisering må gå foran ombruk. Vi må alltid se an produktene.
- Så, ja, jeg har snudd helt, det finnes de som lurer på om jeg burde ha oppsøkt lege, men jeg står fjellstøtt ved min personlige snuoperasjon.
- Jeg kan forsvare det jeg sa da og det jeg sier nå.
- For at VVS bransjen skal lykkes oppsøker jeg de fora jeg kan for å prate om ombruk og bruker media helt bevisst for å nå ut til flere.
Stor forskjell på ombruk og gjennbruk
Ombruk og gjenbruk. Hva legger du i det og hvorfor mener du det er viktig å skille mellom begrepene?
- Det er stor forskjell på ombruk og gjenbruk. Meget enkelt forklart er det ombruk om jeg demonterer et toalett i et hus og setter det i et annet hus, for samme bruk.
Tar jeg det samme toalettet og plasserer det utenfor døren planter blomster, er det gjenbruk.
For halvannet år siden sa du at bransjen må gå sammen for å få et regelverk som tar hensyn til rørleggeren, TEK17 og krav til dokumentasjon. Hva har skjedd siden den gang?
- Det stemmer, jeg har etterlyst klare retningslinjer fra våre politikere, uten å få noen svar.
- Vi har en pågående sak med forsikringsselskapene, hvor jeg har etterlyst ansvarforholdet.
Møte med Finans Norge til høsten
- Når man gjenbruker et produkt som er mer enn 5 år gammelt, står ikke lenger leverandør/produsent ansvarlig og det finnes ingen garanti.
- Så, hvem står ansvarlig for evt produktfeil etter ny montering? Vi har hatt møte med Finans Norge som skal følges opp i høst.
- Ting tar tid. Ombruk åpner en helt ny handelskanal, men det er mye som skal på plass som forsikring, dokumentasjon, reservedeler osv.
- Jeg har forståelse for at det må ta tid, men jeg forventer også at vi beveger oss fremover.
- Når vi først snakker dokumentasjon må jeg skryte av NOBB og Tor Strand Jakobsen.
- De har bidratt til at dokumentasjon på ombruksprodukter har blitt ekstremt mye bedre de siste 2 årene.
Begrep brukes feil, er misforstått og misbrukes
Tror du bransjen har full kontroll på terminologien? Hva må til for at vi snakker samme språk når vi snakker om sirkulær økonomi i byggebransjen?
- Først kan jeg si nei. Begrepene gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi blir ofte brukt feil, misforstått
eller misbrukt.
- Det eneste som nytter er informasjon, informasjon, informasjon.
- Vi må skape bevissthet, ufarliggjøre tema og endre holdninger. Noen må bryte ny mark for at flere skal følge etter.
- Jeg tar en uhøytidelig sjekk hver gang jeg foreleser og min erfaring tilsier at brytningspunktet går ved 45 år.
- Yrkesgruppen under 45 er veldig positivt innstilt, mens de over 45 er unisont motstandere. Det synes jeg er interessant å observere.
- Jeg husker da rør-i-rør systemene kom. Det var en samlet stor skeptisk til det også, vi la jo kobberrør, så hvorfor skulle vi velge noe annet? I dag legger vi utelukkende rør-i-rør.
Kan brukes i 500 år
Hva er det mest undervurderte potensialet for ombruk i VVS-bransjen?
- Spontant tenker jeg porselen. Rene porselensprodukter har en oppsatt levetid på 500 år. Hvorfor skal vi kaste dem etter 6-7 år?
- Det betyr dog ikke at løsningene finnes. En veggskål kan ikke smeltes, men vi må få bransjen til å forstå at den kan ombrukes.
- Vi må se mulighetene og våge å tenke nytt.
- Syrefaste rør kan definitivt gjenbrukes på nye prosjekt, men jeg gjentar at vi skal også være åpne for at det er ikke alle produkter som kan, eller bør gjenbrukes eller ombrukes.
- Pipelife og Hallingplast har vært med på et prøveprosjekt der de har sett på mulighetene for å gjenbruke gamle plastrør, der har jeg fått rapporter om at resultatet av prosjektet er svært positive.
Hva er de største barrierene du møter når du fremmer ombruk og sirkulære løsninger? Er det regelverk, kultur, økonomi eller noe annet?
- Mennesker og holdninger, og det er alderstyrt.
Kommer ingen vei om bransjen selv skal styre det
Hvordan kan entreprenører og leverandører samarbeide bedre for å fremme sirkulære løsninger, uten at det bare blir grønnvasking?
- Jeg mener det må være en gulrot i andre enden. En eiendomseier som skal rehabilitere et bygg kan i dag oppnå bedre lånevilkår gjennom fokus på gjenbruk og ombruk.
- I samme grad bør vi se på bedre Breeam score for å oppmuntre gjenbruk og ombruk, til bygg med dokumentert bærekraft i tråd med taksonomien.
- Litt pisk er også nødvendig. På dette punktet etterlyser jeg politisk vilje til å stille krav.
- Mange krav kommer fra EU først og selv om vi ikke er fullverdig EU-medlemmer, er vi flinke til å si ja, og følge etter.
- En ting er sikkert, om rør- og byggebransjen skal drive dette selv kommer vi ingen vei.
- Vi må få frem flere entusiaster til å fronte ombruk og sirkulærøkonomi.
- For å lykkes må vi ufarliggjøre tema. Når man, som jeg, bruker stemmen min, blir man satt i bås.
- En kommentar jeg ofte må avvise er, “at jeg helt sikkert stemmer på MDG”, men nei, det gjør jeg faktisk ikke.
Store kostnader ved gjenbruk
Tilbakemeldinger fra bransjen sier at det ofte er billigere å kaste nye varer, enn å returnere dem.
Frakt + gebyr ved retur kan lande på 20-50%. Varer som har gått ut av sortimentet, eller ikke lagerføres, får man ikke returnere. Hvordan kan bransjen ta ansvar for å forbedre dette?
- Det er et veldig godt spørsmål. Når det gjelder retur av varer som finnes i sortimentet, ser jeg både kundens og bedriftens side. Det er klart det er kostnader ved å motta retur.
- Har leverandør / grossist levert feil er det en sak, men har kunden bestilt feil, eller for stort volum mye må de ta ansvar selv.
- Jeg mener at vi alltid må se innad i bransjen også, hvordan kan jeg som kunde bli bedre på å bestille?
- Ombruk av VVS-komponenter er en kompleks og grundig prosess som krever nøye planlegging, og utførelse.
- Vi i Andesnæs VVS tok initiativet til å ombruks-kartlegge skoler i Oslo-området.
- Vi ga pris til forsvarlig demontering, grundig rengjøring og korrekt reemballering. I tillegg til å hente ut FDV dokumentasjon på samtlige produkter.
- Vi kan dokumentere at det finnes økonomi i dette, forutsatt et visst volum.
Bryter ny mark i VVS-bransjen
- Gjennom innovativ tilnærming og fokus på bærekraft utfordrer vi det etablerte, og går foran i utviklingen av nye løsninger for ombruk av VVS-utstyr.
- Vi viser at det er mulig å kombinere kvalitet, miljøhensyn og kostnadseffektivitet og samtidig sette en ny standard i bransjen.
- Vi har investert noen kroner og laget egen vaskestasjon sammen med en underleverandør, men dette kan absolutt videreutvikles når det kommer aktører som blir veldig god på området.
- Per i dag er dette et storbyfenomen, det finnes ikke noe distribusjonsnett på dette.
- Jeg tror og håper at vi blir tvunget til å finne løsninger som knytter sammen bransjen i hele landet.
- Vanlig motstand mot å gjenbruke f.eks toaletter er at det er ekkelt at det har vært brukt før.
- Da blir mitt spørsmål: går du aldri på toalettet på en restaurant?
- Produsenter av sanitærporselen misliker at jeg alltid bruker porselen som et eksempel.
- Jeg liker i grunn å få litt motstand, har jeg klart å snu, kan flere følge etter.
Produsentene ønsker ikke å ha garantier
Hva slags ansvar mener du produsentene har når det kommer til å legge til rette for “take-back”-systemer og mer bærekraftige livsløp for produktene sine?
- Dette er et veldig ømtålig tema. Produsentene ønsker strengt tatt ikke å ha garantier. I dag har en produsent 5 års garanti, da anser de seg ferdig med produktet.
- Det får vi nok aldri gjort noe med. Med mindre produktet blir tatt tilbake for resertifisering og at produsenten skifter vitale deler for å få produktet opp å gå igjen med ny garanti.
- Det er ingen som gjennomfører dette i dag, men det er på trappene hos flere produsenter og det gir grunn til optimisme.
- Et annet konkret tiltak er tilby reservedeler lengre.
- I dag er det et krav om 10 år etter siste produksjonsdato. Tenk om man kunne øke til 20 år, det vil hjelpe veldig.
- Produsentene er nøkkelen til suksess, de må lage produkter som varer lengre og ha reservedeler på lager.
- Dette er også et område hvor jeg etterlyser politisk handlekraft.
Hvem er best i klassen?
- Her er store ulikheter, det er vanskelig å trekke frem navn i leverandør og produsent leddet.
- Jeg vil heller rose Grundfos som har kommet lengre enn mange. De tar inn gamle pumper, frakter dem til
Danmark og gjenbruker alt som kan gjenbrukes i nye produkter.
- Det er et stort steg i riktig retning.
- Flere aktører har skapt ombruksveiledere for sine produkter. Slik demonterer og remonterer du produktet. Flott initiativ, men langt fra godt nok.
Grossistene svarer ikke - Det er stille som graven
Du har tidligere utfordret grossistene og spurt hvorfor de ikke stiller krav til ombruk på egne merkevarer. Har du sett noen endringer siden uttalelsen?
- Jeg har ikke fått et eneste svar, ingen har kommentert noe som helst!
- Det er stille som i graven.
- De er fortsatt helt elendige og viser at ingen vil endre noen verdens ting. Det gjør meg bare sterkere i troen på å fortsette å inspirere og provosere.
- Det at bransjeforeningen går i bresjen for en slik utnevnelse synes jeg er tøft, det skaper en anerkjennelse og gir meg drivkraft til å fortsette, sier Geir Jansen. Foto: RørNorge
Nominert til Oslo kommunes miljøpris
Du ble tidligere i måneden nominert til Oslo kommunes miljøpris. Hva betyr det for deg og Andenæs VVS, og hvordan mener du det offentlige kan bli en bedre motor for sirkulærøkonomi i praksis?
- Oslo kommune deler ut Oslo Miljøpris årlig til personer, bedrifter eller frivillige organisasjoner som gjennom en innsats for miljøet er et godt, grønt eksempel for andre.
- Kommunens innbyggere nominerer kandidater og jeg er nominert til prisen Årets grønne innbygger.
- Det er veldig rart, nesten absurd. Heldigvis ringte det noen fra kommunen først, ellers hadde jeg trodd e-posten var spam.
- Oslo kommune har oppfordret meg til å sende en oppsummering vår innsats. Jeg sier vår og vil
skryte av min arbeidsgiver som lar meg få lov å bruke noe av arbeidstiden min på dette.
- All ære til Andenæas VVS, dette er en nominasjon til hele bedriften.
Hele bedriften har snudd om
Hva gjør at du / dere er nominert?
- Jeg har gått foran og stilt bedriften midt i et miljøøyet, og fått litt kjeft for det, ler han, men det står jeg støtt i.
- Våre rammeavtalepartnere stiller krav til oss og vi stiller krav til våre leverandører.
- Alle vareleveranse til oss skal skje med el-lastebiler. Vi er miljøfyrtårnsertifisert og leverer miljøregnskap hvert år.
- Vi har fjernet containerne vi tidligere hadde utenfor våre lokaler. Før kunne servicebilene våre levere skrot her, nå må de levere direkte til miljøstasjonen.
- Et konkret resultat av at vårt miljøregnskap et år viste at Andenæas VVS sitt kontorlokale hadde levert 6 000 liter glykol.
- Hele bedriften har snudd seg. Det er en snuprossess som vi i fellesskap gjør og er helt avgjørende for oss som har rammeavtaler med det offentlige.
Oslo miljøpris skal gå til noen som har gjort Oslo til en grønnere og mer miljøvennlig by, og som ved sin innsats er et godt eksempel for andre. Les mer om prisen her.
Fine ord på papiret
'Hvordan opplever du at offentlige anbudsprosesser legger til rette for (eller hindrer) bærekraft og ombruk i VVS-prosjekter i dag?
- Det er to-delt. Klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent fra 1. januar 2024, men kravet kommer med en unntaksregel som dessverre benyttes veldig ofte.
- At vi har alt på plass, blir ikke vektlagt fordi andre benytter unntaksregelen.
- Det føyer seg inn i rekken av krav som blir fine ord på papiret, ikke alltid, men alt for ofte.
- Det er også mange ulike måter å rapportere på, det er veldig frustrende. Alt i alt er det fint å være i gang, men vi har ingen anelse om hvordan dette er om 5-10 år.
- Her og nå må vi forholde oss til det som kreves i dag, samtidig som bransjen, og organisasjonene må utvikles i takt med nye krav.
- Det er klart prosessen med å erstatte bilparken er både tung og økonomisk krevende, men vi holder til midt i kjernen av Oslo kommunens miljøpolitikk på godt, og vondt. Det er klar vi er med!
Kreve ingen spesialkunnskap
Hvordan kan flere bedrifter lykkes med å bygge intern kultur for bærekraft i en bransje som tradisjonelt har vært styrt av pris og høyt tempo?
- Det må forankres hos eieren og styret, ellers blir det håpløst.
Hva slags kompetanse mener du dagens og morgendagens rørleggere må ha for å kunne ta del i det grønne skiftet?
- Det kreves ingen spesialkunnskap. Vi kommer langt med nysgjerrighet og endringsvilje, noe som dessverre forsvinner med alderen.
- La oss se til ungdommen, våre og bransjens lærlinger på 18-19 år.
- Geir har vist oss at det faktisk er mulig å snu, å lære nytt, oppdage nye muligheter og ikke minst: å bli oppriktig engasjert i noe man tidligere var skeptisk til, sier Fagsjef i Rørentreprenørene Norge, Eli H. Heyerdahl Eide. Foto: RørNorge
De er beredt på å finne løsninger og ser muligheter!
Fagsjef i Rørentreprenørene Norge, Eli H. Heyerdahl Eide sier om Geir Jansen:
- Fra å være en klassisk rørlegger med sunn skepsis til alt som luktet av nymotens løsninger, har Geir blitt en ekte pådriver for endring og nytenking.
- Han har vist oss at det faktisk er mulig å snu, å lære nytt, oppdage nye muligheter og ikke minst: å bli oppriktig engasjert i noe man tidligere var skeptisk til.
- Det handler ikke bare om fagkunnskap. Det handler like mye om mot, åpenhet og nysgjerrighet.
- Geir går foran, utfordrer oss og inspirerer til å tenke nytt i møtet med det grønne skiftet.