NGI-forsker Hans Peter Arp og hovedforfatter Alison L. Ling ved University of St. Thomas er blant forskerne bak den nye studien, som viser at selv svært kostbar opprydning fjerner under to prosent av PFAS-utslippene. Foto: NGI
Sist oppdatert: 07-06-2026 Pressemelding
Studie: Under to prosent av PFAS-utslipp kan fjernes
En ny fagfellevurdert studie anslår at selv svært omfattende og kostbare tiltak bare kan fjerne under to prosent av dagens PFAS-utslipp i Europa.
Forskerne bak studien mener derfor at innsatsen må flyttes fra opprydning i etterkant til forebygging, utslippskutt og tryggere alternativer.
NGI-forsker Hans Peter Arp er en av forfatterne bak studien, sammen med forskere og gravejournalister fra flere land.
Konklusjonen deres er utvetydig: For å få bukt med PFAS må forurensningen stanses ved kilden, ikke ryddes opp i etterkant.
PFAS, eller per- og polyfluoralkylstoffer, blir ofte kalt «evighetskjemikalier». Stoffene er ekstremt slitesterke og dukker opp i alt fra industrielle prosesser til forbruksvarer.
- Vi kan ikke fjerne PFAS fra trær, innsjøer og kornet vårt.
Verden blir stadig mer forurenset av diffus PFAS-forurensning som vil endre planetens kjemi for alltid og som aldri kan ryddes opp, sier Arp.
Det første helhetlige anslaget
Studien er publisert i tidsskriftet «Environmental Science: Processes & Impacts» og gir det første helhetlige anslaget over hvor mye PFAS som realistisk sett kan fjernes fra miljøet.
Forskerne har modellert storskala opprydning av jord, deponier, avløpsvann og drikkevann i EU og tatt høyde for de praktiske grensene i dagens renseteknologi.
Arbeidet er en del av det prisbelønte Forever Pollution Project. Alison L. Ling ved University of St. Thomas er hovedforfatteren av studien.
Opptil 200 milliarder euro i året
Regnestykket er nedslående. Å rydde opp i gammel PFAS-forurensning, forutsatt at utslippene hadde stanset, ville ha kostet mellom 1,1 og 6 milliarder euro i året.
Å ta tak i dagens situasjon, med pågående og økende utslipp av PFAS som er langt vanskeligere å fjerne, ville ha kostet mellom 52 og 200 milliarder euro i året.
Likevel ville selv de mest omfattende tiltakene fjerne under to prosent av det som slippes ut i dag.
- At under to prosent av dagens PFAS-utslipp kan ryddes opp, kan virke overraskende, men når du ser hvordan økende mengder PFAS og særlig TFA, hoper seg opp i skoger, grunnvann, gressmarker, matvaresystemer, økosystemer, og til og med i vårt eget blod, gir det mening, sier Arp.
TFA, eller trifluoreddiksyre, er en av de såkalte ultrakortkjedede PFAS-forbindelsene.
Disse stoffene er spesielt vanskelige å fjerne og blir stadig mer utbredt, og utgjør et ekstremt tilfelle av opphopning i miljøet.
Forebygging fremfor opprydning
Forfatterne mener at midlene som i dag kreves til omfattende opprydningstiltak, bør brukes annerledes.
Studien peker på at det kan være økonomisk forsvarlig å investere rundt 50 milliarder euro i året i forebygging, innovasjon og utslippskutt, sett opp mot helserelaterte kostnader på 52 til 84 milliarder euro i året og opprydningskostnader på 52 til 200 milliarder euro.
Forskerne viser til prinsippet om at forurenser betaler og til utvidet produsentansvar, og tar til orde for at midlene heller rettes mot tryggere alternativer og omlegging av industriprosesser.
- Opprydning gir mening hvor den faktisk reduserer eksponering og helserisiko, men selv om vi brukte helt enorme summer på opprydning, ville det bare i liten grad kunne redusere mengden PFAS som allerede finnes i miljøet, sier hovedforfatter Alison L. Ling.
Denne pressemeldingen er bearbeidet for NGI ut fra en felles pressemelding knyttet til studien, som publiseres 6. juli 2026. Studien inngår i Forever Pollution Project, et journalistisk-vitenskapelig samarbeid hvor Le Monde er blant partnerne.
Spørsmål og svar om PFAS:
Hva er PFAS?
PFAS er en stor gruppe menneskeskapte fluorstoffer med vann-, fett- og smussavvisende egenskaper. Stoffene har vært brukt i blant annet brannskum, tekstiler, matemballasje, kjøkkenutstyr, maling, kosmetikk og industrielle prosesser. Felles for mange PFAS-stoffer er at de brytes svært sakte ned i miljøet. Derfor kan de spre seg over store avstander, hope seg opp i naturen og i noen tilfeller også i mennesker og næringskjeder.
Hva betyr det at under to prosent av PFAS-utslippene kan fjernes?
Tallet gjelder en europeisk modellstudie av hva som realistisk kan fjernes gjennom storskala opprydning i blant annet forurenset jord, deponier, avløpsvann og drikkevann. Studien viser at selv svært kostbare tiltak bare vil kunne fjerne en liten del av de pågående utslippene. Det betyr ikke at opprydning er nytteløst, men at rensing alene ikke kan løse PFAS-problemet dersom nye utslipp fortsetter.
Hvorfor er PFAS så vanskelig å fjerne?
PFAS er ikke ett stoff, men tusenvis av ulike forbindelser med svært forskjellige egenskaper. Noen binder seg til jord, slam og organismer, mens andre er svært mobile i vann og kan passere gjennom vanlige renseprosesser. Enkelte kortkjedede PFAS-forbindelser, som TFA, er særlig utfordrende fordi de lett sprer seg i vann og er vanskelige å fange opp. I tillegg kan andre kjemikalier brytes ned til persistente PFAS over tid.
Kan PFAS fjernes fra jord og vann?
PFAS kan fjernes fra jord, grunnvann, drikkevann og avløpsvann i enkelte tilfeller, men rensingen er ofte teknisk krevende og kostbar. Tiltak kan være særlig viktige ved kjente forurensningskilder som brannøvingsfelt, industriområder, deponier og områder med påvirket drikkevann. Den nye studien viser likevel at opprydding alene ikke er nok: Selv omfattende rensetiltak kan bare fjerne en liten del av de samlede PFAS-utslippene dersom nye utslipp fortsetter. Derfor må PFAS både stoppes ved kilden og fjernes der forurensningen utgjør størst risiko for mennesker og miljø.
Hvordan kan PFAS påvirke helse og miljø?
Kunnskapen er best for PFOS og PFOA. Forskning viser at disse stoffene blant annet kan påvirke immunsystemet og redusere dannelsen av antistoffer etter vaksinering. Det finnes også forskning på mulige sammenhenger med blant annet leverpåvirkning, høyere kolesterol og enkelte kreftformer, men kunnskapsgrunnlaget varierer mellom stoffene. PFAS gir normalt ikke akutte helseeffekter gjennom mat og drikke, men enkelte stoffer kan lagres lenge i kroppen ved langvarig eksponering.
Er PFAS i drikkevann et stort problem i Norge?
For de fleste er offentlige vannverk i Norge ikke en stor eksponeringskilde for de mest undersøkte PFAS-stoffene. Samtidig kan lokale forhold være annerledes, særlig nær steder med historisk bruk av PFAS-holdig brannskum eller annen kjent forurensning. Fra 1. januar 2026 gjelder det en grenseverdi i norsk drikkevann for summen av fire PFAS-stoffer: PFOS, PFOA, PFHxS og PFNA. Lokale myndigheter og vannverk må følge opp hvor det er risiko.
Hva er den viktigste løsningen på PFAS-problemet?
Den viktigste løsningen er å forebygge nye utslipp. Det betyr å fase ut PFAS der det finnes tryggere alternativer, redusere utslipp fra industri og produkter, håndtere forurensede områder målrettet og la forurenser betale for nødvendige tiltak. Norge har sammen med fire andre europeiske land foreslått en bred PFAS-restriksjon i EU. Målet er å unngå at ett forbudt PFAS-stoff bare erstattes av et annet stoff med tilsvarende problemer.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Studien har modellert PFAS-opprydning i blant annet jord, deponier, avløpsvann og drikkevann i EU, med dagens tekniske og praktiske begrensninger. Forskerne anslår at opprydning med pågående utslipp kan koste mellom 52 og 200 milliarder euro i året, samtidig som diffuse og særlig ultrakortkjedede PFAS-forbindelser som TFA fortsatt vil være svært vanskelige å fjerne.