- Vann og avløp er den infrastrukturen som hele samfunnet er avhengig av hver eneste dag, både i fredstid, krise og krig, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann. Foto: Norsk Vann.
Sist oppdatert: 09-10-2026 Pressemelding
Vannforsyning er også totalforsvar
Norsk Vann mener vannforsyning må behandles som en tydeligere del av norsk beredskap og totalforsvar. Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann, etterlyser konkrete grep fra Stortinget når statsbudsjettet for 2027 skal behandles.
Kort oppsummert:
- Norsk Vann mener statsbudsjettet for 2027 mangler konkrete tiltak for å styrke vann- og avløpssektoren.
- Kommunene må ifølge organisasjonen investere mellom 400 og 500 milliarder kroner de neste 20 årene.
- Norsk Vann etterlyser større statlig ansvar for vannberedskap, forskning, innovasjon og samarbeid mellom kommunene.
- Organisasjonen mener vannforsyning og nødvannskoordinering må inngå tydeligere i satsingen på sivil beredskap og totalforsvar.
- Norsk Vann foreslår fem konkrete grep i Stortingets budsjettforhandlinger, blant annet økt teknologistøtte og 10 millioner kroner til kommunalt samarbeid.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder få grep for å styrke kommunenes arbeid med vann- og avløpstjenestene. Det er oppsiktsvekkende i en tid der beredskap, klima og miljø står øverst på den politiske dagsorden.
Norsk Vann er glad for at regjeringen har videreført både Program for teknologiutvikling i vannbransjen og tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning i Oslofjorden.
Samtidig savnes konkrete tiltak knyttet til regjeringens egne mål om styrket beredskap, klimatilpasning og miljøforbedringer.
- Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan snakke om totalforsvar, sivil motstandskraft og samfunnssikkerhet uten samtidig å ta utfordringene knyttet til vannforsyning, og avløpshåndtering inn over seg
- Vann og avløp er den infrastrukturen som hele samfunnet er avhengig av hver eneste dag, både i fredstid, krise og krig, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann.
Tøffe tak i kommunene
Kommunene må investere mellom 400 og 500 milliarder kroner de neste tjue årene, for å bygge robusthet, oppgradere ledningsnett og møte nye miljøkrav.
Regningen havner hos innbyggerne.
På grunn av blant annet stor variasjon i naturforhold og befolkningssammensetning, vil det på landsbasis bli stadig større forskjeller i hva en husholdning må betale i vann- og avløpsgebyr.
Investeringsløftet er nødvendig for å opprettholde kvalitet og leveringssikkerhet både i lys av dagens utfordringsbilde, men også i et 100-års perspektiv, som er levetiden for slike anlegg.
- Geografiske ulikheter, store samfunnsendringer og at vannforsyning er et nasjonalt beredskapsanliggende, taler for at belastningen må fordeles mer rettferdig over generasjoner, og mellom landsdeler.
- Det er avgjørende at staten tar et overordnet, helhetlig ansvar og bidrar gjennom insentiver, og støtteordninger, sier Aalstad.
Ingen drahjelp
Norsk Vann har tidligere etterspurt en større satsning på kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, for å sikre at helsemessige, miljømessige, og beredskapsmessige hensyn ses i sammenheng og at ulike tiltak koordineres på høyere nivå.
Dette er viktig for å kunne prioritere tiltak som gir størst effekt, velge løsninger som også adresserer langsiktige utfordringer og sikre at innbyggernes penger brukes målrettet, og effektivt.
Vi ønsker oss også insentiver for økt kommunalt samarbeid. Den norske vann- og avløpssektoren er preget av mange små enheter, som hver for seg ikke vil kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor.
Samarbeid er nødvendig for å sikre rekruttering, innovasjonsevne, større fagmiljøer som kan håndtere stadig mer kompleks infrastruktur og prosesser, og ha kraft til å utfordre markedet på bedre og rimeligere løsninger.
I tillegg har vi pekt på behovet for en nasjonal satsing på vannberedskap og robust vannforsyning som del av totalforsvaret.
Vann er den ressursen som kanskje gir størst konsekvenser om den ikke er tilgjengelig, både for sivilbefolkning, militære styrker og store deler av næringslivet, og er en av NATOs sju grunnleggende forventninger til medlemslandene.
- Gitt utfordringene og mulighetene denne sektoren står foran er vi skuffet over at budsjettforslaget ikke kommer vann- og avløpssektoren i møte på noen av disse punktene, sier Aalstad.
Fem rimelige grep
Norsk Vann oppfordrer partiene på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke innsatsen på vann- og avløpsområdet.
Vi foreslår fem konkrete og rimelige grep som kan bli en del av forhandlingene:
- Avløp tas inn som del av formålet i den nye klima- og natursatsordningen (post 67), dette krever ingen ny bevilgning
- Ordningen med tilskudd til nitrogenfjerning endres slik at den også kan omfatte FoUI
- Program for teknologiutvikling i vannbransjen dobles fra 6 til 12 millioner kroner og utvides til å omfatte avløp i tillegg til drikkevann
- Vannforsyning og nødvannskoordinering tas inn i 1,5-prosentmålet for sivil beredskap knyttet til NATOs basiskrav til medlemslandene
- 10 millioner kroner til insentiver for frivillig samarbeid mellom kommuner på vann- og avløpsområdet, utover sammenslåinger
- Dette handler ikke om særinteresser. Det handler om trygt drikkevann, rent miljø, folkehelse og nasjonal beredskap.
- Her finnes et bredt politisk handlingsrom.
- Vi håper partiene på Stortinget ser behovet for å styrke budsjettet på et område som berører alle innbyggere, i alle kommuner, hver eneste dag, avslutter Norsk Vann-direktøren.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Norsk Vann peker på et investeringsbehov på 400–500 milliarder kroner i vann og avløp de neste 20 årene. Organisasjonen mener staten må ta et større ansvar for beredskap, teknologiutvikling og samarbeid mellom kommunene dersom sektoren skal klare løftet.