Sist oppdatert: 17-09-2026 Pressemelding 

Norsk Vann: Oslofjordplanen mangler verktøy for å lykkes

Norsk Vann mener regjeringens nye Oslofjordplan peker i riktig retning, men etterlyser flere verktøy for å sikre gjennomføring. Organisasjonen har blant annet advart om kapasitetsmangel i avløpsmarkedet og bedt om tydeligere prioritering, teknologiutvikling og bedre koordinering.

Etterspør en mer sammensatt virkemiddelpakke

Regjeringens Oslofjordsatsing er viktig, men feiler på verktøybruken.

Tiltakspakka innebærer som ventet strengere utslippskrav for nitrogen, men er utformet på en måte som gir uforholdsmessig store kostnader og potensielt negative miljøeffekter.

Dette kan dempes ved å utforme kravene i tråd med EUs avløpsdirektiv, for å gi større handlingsrom. Kommunene trenger rammer og virkemidler som sikrer kostnadseffektiv gjennomføring, ikke bare kraftigere pisk.

Myndighetene har beregnet at å innføre 80% nitrogenfjerning på alle kommunale renseanlegg over 10.000 personekvivalenter, vil mer enn halvere tilførslene fra avløp.

Norsk Vann mener det ikke er realistisk å gjennomføre så omfattende tiltak på alle anlegg samtidig. I tillegg vil det bli uforholdsmessig kostnadskrevende og potensielt gi negative miljøeffekter.

Vi etterspør en mer sammensatt virkemiddelpakke basert på kost/nytte-vurderinger og forskningsbasert kunnskap, god dialog med kommuner, og bedre samordning med det øvrige vannforvaltningsarbeidet. 

- Kommunene investerer allerede for milliarder i nitrogenrensing og nytt ledningsnett, finansiert av innbyggerne gjennom vann- og avløpsgebyr.

- Skal tiltakene ha legitimitet må krav og frister være godt faglig begrunnet, teknisk gjennomførbare og stå i rimelig forhold til miljøgevinsten, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann

Bruker ikke handlingsrommet

I EUs avløpsdirektiv er kravet til nitrogenfjerning stilt som enten prosentvis nitrogenfjerning eller maksimal nitrogenkonsentrasjon i renset avløpsvann.

En tilsvarende tilnærming i Oslofjordplanen vil gi kommunene handlingsrom til å velge den miljø- og kostnadsmessig beste løsningen. 

- Norsk avløpsvann er langt mer fortynnet og kaldere enn i resten av Europa, noe som gjør det ekstra kostnadskrevende å oppnå de siste prosentpoengene med nitrogenfjerning.

- Nitrogenrensing har i tillegg en miljøkostnad i form av økt strøm- og kjemikalieforbruk, samt risiko for økte utslipp av den svært potente klimagassen lystgass, sier fagleder for avløp og bærekraft i Norsk Vann, Arne Haarr.

Det er helt urealistisk

Til tross for at avløpsdirektivet gir mulighet til å bruke konsentrasjonskrav som alternativ til prosentkrav, tillater ikke norske myndigheter dette i nye utslippstillatelser.

Begrunnelsen er at et prosentkrav til nitrogenfjerning, skal motivere kommunene til å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet, altså få bukt med den fortynningen fremmedvannet medfører. 

- Å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet er både riktig og viktig, og mange kommuner bruker store ressurser på dette.

- Samtidig er det svært tid- og ressurskrevende. Det er derfor helt urealistisk å basere dimensjoneringen av renseanlegg på at dette problemet er løst i løpet av kort tid, sier Haarr.

Norsk Vann er bekymret for at tiltakene som gjenspeiles i Oslofjordplanen, er et signal om at norske myndigheter vil se bort fra muligheten å utnytte handlingsrommet som revidert avløpsdirektiv gir til å tilpasse rensekrav til norske forhold. 

Det skal investeres stort i norsk avløpsrensing, både for å redde Oslofjorden, for å bedre miljøtilstanden i andre vannforekomster, og for å tilfredsstille nye EU-krav. 

- For virkelig å lykkes må innsatsen skje i god dialog med de som blir berørt, og baseres på en helhetlig forståelse, både av resipientforhold, ulike forurensningskilder, og hensiktsmessigheten ved ulike rensekrav, avslutter Aalstad.

Les hele høringssvaret til Norsk Vann her

Norsk Vann mener Oslofjordplanen må følges av tydeligere prioritering, bedre koordinering og sterkere virkemidler for teknologi og kompetanse dersom avløpstiltakene skal kunne gjennomføres i tide. Samtidig advarer organisasjonen om at begrenset kapasitet i leverandørmarkedet kan bli en sentral flaskehals.