Veas er tildelt Norsk Vanns Bærekraftpris 2026. Juryen trekker frem selskapets arbeid med blant annet nitrogenfjerning, ressursutnyttelse fra avløpsvann og slam, biogass, energigjenvinning, og karbonfangst fra biogassproduksjon.
Juryen viser til at Veas over tid har arbeidet systematisk med energieffektivisering, energiproduksjon og utnyttelse av ressurser fra avløpsvann, og slam. Foto: Jørn Søderholm, Praktisk Talt. 
Sist oppdatert: 09-09-2026 Norsk Byggebransje

Veas fikk Bærekraftprisen 2026 fra Norsk Vann

Veas er tildelt Norsk Vanns Bærekraftpris 2026. Juryen trekker frem selskapets arbeid med blant annet nitrogenfjerning, ressursutnyttelse fra avløpsvann og slam, biogass, energigjenvinning, og karbonfangst fra biogassproduksjon.

Kort oppsummert:

  • Veas mottar Norsk Vanns Bærekraftpris 2026.
  • Nitrogenfjerningen nådde 79,8 prosent i 2025, det høyeste Veas har oppnådd siden biologisk rensing ble innført.
  • Veas produserte 45 410 tonn Veas-jord og 5 134 tonn nitrogenløsning i 2025.
  • 107 GWh varme fra avløpsvannet ble levert til fjernvarmeproduksjon.
  • Hoop CO₂-anlegget for fangst og permanent lagring av biogen CO₂ ble åpnet i april 2026.

Veas mottok Bærekraftprisen 2026 under Norsk Vanns årskonferanse på Hamar.

Prisen deles ut årlig til et medlem i Norsk Vann, en kommune eller et selskap som har utmerket seg særskilt innen bærekraft i vannbransjen. Tiltakene må også kunne ha overføringsverdi til andre aktører.

Juryens begrunnelse for årets vinner er omfattende. Veas trekkes frem på tvers av flere områder, fra avløpsrensing og ressursutnyttelse til biogass, nitrogen, slam, og energigjenvinning.

Det nyeste tilskuddet er karbonfangstanlegget Hoop CO₂, som kom i drift tidligere i år.

Beste nitrogenresultat siden 1990-tallet

Veas behandlet 90 millioner kubikkmeter avløpsvann i 2025.

Nitrogenfjerningen endte på 79,8 prosent. Det er ifølge Veas det beste resultatet siden anlegget startet med biologisk nitrogenrensing på midten av 1990-tallet. 

Veas opplyser samtidig at alle rensekravene i utslippstillatelsen som gjaldt i 2025 ble overholdt.

De viktigste drifts- og produksjonstallene er samlet i Veas’ nøkkeltall for 2025.

Juryen trekker også frem at Veas ikke bare fjerner nitrogen, men også henter ut deler av det som en ressurs.

I 2025 ble det produsert 5 134 tonn nitrogenløsning i form av ammoniumsulfat. Produktet er CE-merket og brukes blant annet som gjødsel, råstoff i gjødselproduksjon, og som innsatsmiddel i industrielle renseprosesser.

Resultatene viser samtidig hvordan skjerpede rensekrav og behovet for større kapasitet ikke bare handler om å rense mer, men også om å utnytte ressursene i avløpsvannet bedre. 

Les også: VA-bransjen foran milliardløft: Kapasiteten blir avgjørende

45 410 tonn Veas-jord tilbake til landbruket

Slammet fra renseprosessen var et annet område juryen fremhever.

Veas produserte 45 410 tonn stabilisert og hygienisert biorest i 2025. Produktet omtales som Veas-jord og brukes som jordforbedringsmiddel, og gjødsel i landbruket.

Det illustrerer en sentral del av begrunnelsen for prisen: Ressursene i avløpsvannet skal så langt som mulig utnyttes videre, i stedet for at renseprosessen bare vurderes ut fra hva som fjernes før utslipp.

Arbeidet med å hente ut mer verdi fra slammet fortsetter også. Veas investerer i ny slambehandling og et nytt anlegg for nitrogenstripping, slik at nitrogen fortsatt kan gjenvinnes når slamprosessen legges om. 

Biogassen blir drivstoff

Organisk materiale fra avløpsvannet brukes også til produksjon av biogass.

Veas produserte nær 11 millioner normalkubikkmeter biogass i 2025. Veas Marked kjøper rågassen fra Veas Selvkost og oppgraderer den til flytende biogass, LBG, som primært selges til transportmarkedet.

Anlegget mottar også ekstern komprimert biogass for videreforedling. Samlet produksjon av LBG nådde 68 GWh i 2025. 

Det var det beste produksjonsresultatet siden anlegget startet opp i 2020.

107 GWh varme fra avløpsvannet

Ressursutnyttelsen stopper heller ikke ved nitrogen, slam og biogass. Veas-tunnelen brukes også som energikilde. 

Både Oslofjord Varme og Hafslund Oslo Celsio henter ut varme fra avløpsvannet, som ved hjelp av varmepumper brukes til fjernvarme i Oslo og Bærum. 

I 2025 ble 107 GWh levert til fjernvarmeproduksjon.

Varmeuttaket skjer fra avløpsvannet i tilførselstunnelen før vannet går gjennom selve renseprosessen. Dette viser hvordan eksisterende VA-infrastruktur også kan fungere som en energikilde.

Faluplast - Markedets beste sluk

Karbonfangst fra biogassproduksjonen

Biogassproduksjonen har også åpnet for en annen form for ressursutnyttelse. Når rå biogass oppgraderes til biometan, skilles metan og biogen CO₂ fra hverandre. 

Med Hoop CO₂-anlegget kan denne CO₂-en fanges, klargjøres for transport og lagres permanent i geologiske formasjoner.

Anlegget ved Veas ble offisielt åpnet 22. april 2026. Ved åpningen omtalte Veas løsningen som verdens første for karbonfangst og -lagring fra biogassproduksjon.

I juli fikk påstanden ytterligere dokumentasjon. Prosjektet ble validert og tredjepartsverifisert gjennom Puro.earth. 

Organisasjonen omtaler Veas-prosjektet som det første i verden hvor biogen CO₂ fra biogassproduksjon fanges og lagres permanent i geologiske formasjoner.

Den fangede CO₂-en transporteres til Northern Lights' mottaksanlegg i Øygarden før den lagres permanent under havbunnen.

Ifølge Veas kostet Hoop CO₂-anlegget rundt 50 millioner kroner, hvorav 13 millioner kroner kom som støtte fra Enova.

Bærekraftprisen handler om mer enn klima

Norsk Vanns kriterier viser at Bærekraftprisen favner langt bredere enn klima alene.

Prisen kan gis for blant annet vedlikehold i vannbransjen, tiltak på VA-ledningsnettet, NoDig, lekkasjereduksjon, reduksjon av vann på avveie, overvannshåndtering, energiproduksjon og bedre ressursutnyttelse fra avløpsrenseprosesser.

For Veas er det nettopp bredden som ligger bak tildelingen.

Juryen viser til at virksomheten over tid har arbeidet systematisk med energieffektivisering, energiproduksjon og utnyttelse av ressurser fra avløpsvann, og slam. Arbeidet vurderes også å ha overføringsverdi og kunne gi inspirasjon til andre i sektoren.

Veas blir dermed den siste i rekken av mottakere av Norsk Vanns Bærekraftpris, etter at Stavanger kommune fikk prisen i 2025. 

Les også: Fire priser delt ut på Norsk Vanns årskonferanse

Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:

Veas får Norsk Vanns Bærekraftpris 2026 etter flere år med arbeid for å utnytte mer av ressursene i avløpsvannet. Juryen fremhever blant annet nitrogenfjerning, slamressurser, biogass, varmegjenvinning og det nye Hoop CO₂-anlegget for fangst, og permanent lagring av biogen CO₂.