Det som gjør små boliger i hager og småhusområder interessante, er at de potensielt kan løse mer enn ett problem på samme tid. Ellen Øiesvold Palsén Ansvarlig utgiver Norsk Byggebransje. Foto: Norsk Byggebransje.
Sist oppdatert: 10-04-2029 Av: Ellen Øiesvold Palsén, Ansvarlig utgiver Norsk Byggebransje
Kan hagehus hjelpe mot både boligkrise og eldrebølge?
Stavanger kommune vil teste hagehus som ny boligmodell: små boliger i eksisterende hager, uten fradeling av tomt og uten krav til ny parkering.
Det høres kanskje beskjedent ut, men det er et viktig spørsmål i en tid med boligkrise og en befolkning som blir eldre.
Kan små boliger i etablerte småhusområder bli en del av svaret på både eldrebølgen og boligkrisen i Norge?
Eksisterende boligområder må brukes smartere
Det er lett å avfeie småhus som en nisje for spesielt interesserte. Som en litt romantisk tiny house-idé, fin på papir og i sosiale medier, men uten særlig betydning for det store bildet, men det ville vært for enkelt.
Norge får stadig flere eldre, som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.
På samme tid mangler vi egnede boliger, men vi sitter også på store hustomter i etablerte nabolag, hvor det relativt lett kan etableres nye, mindre boliger uten krav til ny infrastruktur eller store investeringer.
Husbanken peker på at eldreboligprogrammet skal bidra til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø, mens Helsedirektoratet viser til at det i 2030 for første gang vil være flere eldre enn barn i Norge.
Stavanger-modellen treffer flere problemer samtidig
Det mest interessante med forslaget fra Stavanger kommune er at det ikke først og fremst handler om å bygge flest mulig nye boenheter.
Det handler om å bruke eksisterende boligområder smartere. Stavanger kommune beskriver hagehus som små boliger på inntil 60 kvadratmeter som deler hage med hovedhuset.
Modellen åpner ikke for å skille ut egen tomt og det åpnes heller ikke for ny parkering. Hagehuset skal være underordnet hovedhuset og tanken er å få flere boliger inn i etablerte områder uten å gå for klassisk, hard eplehagefortetting.
En fersk studie viser at det er plass til hagehus i hele 12.000 hager bare i Stavanger.
Det er et viktig skille. For mye av motstanden mot fortetting i småhusområder handler nettopp om frykten for at store hager skal stykkes opp, at nabolag skal presses tettere uten helhetlig plan og at biler, støy, og konflikter skal øke.
Stavanger prøver i stedet å finne en snillere modell: flere boliger, men fortsatt innenfor en tydelig ramme. Det er nettopp derfor denne ideen er mer interessant enn bare enda et forslag om å “bygge smått”.
Derfor må debatten tas nå
Bak denne typen initiativ ligger en utvikling som kommer til å prege Norge i mange år fremover.
Vi blir flere eldre og flere skal bo hjemme lenger. Det er politisk ønsket, økonomisk nødvendig og for mange også sosialt riktig.
Samtidig er det allerede i dag stor mangel på boliger som faktisk passer for eldre mennesker som ikke lenger trenger eller ønsker en stor enebolig, men som heller ikke er klare for institusjon eller tradisjonell omsorgsbolig.
Husbanken løfter nettopp fram behovet for flere egnede boliger og mer aldersvennlige bomiljøer, som del av reformen «Bo trygt hjemme».
Dette er ikke bare et spørsmål om alder. Det er også et spørsmål om avstand, nærhet og hverdagsliv.
SSB viser til at 24 prosent av aleneboende eldre ikke har familie i nærheten. Når familien bor langt unna, blir små praktiske utfordringer fort større.
Således handler ikke eldreboliger bare om tak over hodet, men om trygghet, tilhørighet og hvor lett det er å få hjelp i hverdagen.
Det er her små boliger i hager eller i nærheten av eksisterende familieboliger blir mer enn et arkitekturgrep. De blir en del av en større omsorgs- og boligdebatt.
På samme tid skal man ikke glemme at det norske boligmarkedet også presses fra andre kanter.
Mange unge, enslige og førstegangskjøpere sliter med å finne mindre og rimeligere boliger i etablerte områder. Kommuner står i tillegg i et vanskelig spenn mellom behovet for flere boliger og et ønske om å ta vare på grønne kvaliteter og etablerte nabolag.
Det er nettopp her små boliger i eksisterende hager kan bli en del av løsningen. Ikke som universalløsning, men som et supplement i nabolag hvor forholdene ligger til rette.
Stavanger-modellen er derfor mer enn en lokal kuriositet. Den kan gi svar på flere reelle utfordringer samtidig.
Løsningen får støtte fra den nasjonale Eldreboligalliansen. De har plassert hagehus øverst på listen over anbefalinger for framtidens eldreomsorg.
- At hagehus havnet på toppen av listen, er ingen tilfeldighet.
- Vi er på jakt etter nyskapende løsninger som gjør at folk kan bo i egnede boliger i alle livsfaser, sier administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen, til NRK.
Små boliger kan løse mer enn én utfordring
Det som gjør små boliger i hager og småhusområder interessante, er at de potensielt kan løse mer enn ett problem på samme tid.
For eldre kan et lite hus i nærheten av familie gi nærhet i hverdagen uten at flere må bo under samme tak.
Det kan gjøre det lettere å bo lenger i kjente omgivelser, samtidig som terskelen for hjelp i hverdagen blir lavere.
For familier kan det gi en mellomløsning mellom full samboing og lang geografisk avstand og for kommuner kan det gi boligvekst uten at alt må løses gjennom større, og tyngre prosjekter.
Det er også en areal- og infrastrukturside her som ikke må undervurderes.
Når små boliger plasseres i etablerte områder, bygger de i mange tilfeller på vei, vann, avløp, renovasjon og nærmiljø som allerede finnes.
Det betyr ikke at slike prosjekter er gratis eller ukompliserte, men det betyr at de ofte kan være mindre ressurskrevende enn å etablere helt nye boligområder.
Mer enn en tiny house-trend
Småhus har lenge hatt en egen plass i boligdebatten i Norge, men ofte i en ganske overflatisk form.
Det handler fort om minimalistisk livsstil, lavere forbruk, smartere interiørløsninger og drømmen om å leve enklere.
Alt det kan være interessant i seg selv, men det er ikke det som gjør denne debatten viktig for Norge nå.
Det viktige er om små boliger kan bli en realistisk del av den ordinære boligstrukturen vår og om kommuner, og byggebransjen er klare til å bruke dem for å møte dagens boligutfordringer?
Det er også her Stavanger-modulen skiller seg ut. Kommunen snakker ikke om hagehus som et livsstilsprodukt. De snakker om det som et mulig grep i møte med eldrebølgen og boligkrisen.
Det er en langt mer interessant diskusjon.
For da snakker man ikke lengre om hvorvidt små hus er sjarmerende, men om hvordan Norge kan få flere egnede boliger uten å måtte planlegge helt nye boligområder.
Ikke en mirakelløsning
Det er samtidig viktig å holde entusiasmen litt i sjakk. Små boliger passer ikke overalt og små boliger blir ikke automatisk gode boliger.
Ikke alle tomter egner seg. Ikke alle familier ønsker så tett nærhet. Ikke alle nabolag vil tåle denne typen fortetting like godt og ikke alle små hus fungerer like godt i praksis.
Spesielt ikke dersom de skal brukes av eldre eller mennesker med endrede behov over tid.
I tillegg er det viktig å snakke om de riktige begrepene. Norge har allerede egne regler for mikrohus til helårsbolig, men DIBK definerer dette som frittliggende boliger på inntil 30 kvadratmeter BRA, med én boenhet og én etasje.
De forenklede reglene betyr heller ikke full frihet. Plan- og bygningsloven og lokale planer gjelder fortsatt.
Mikrohuset må blant annet vurderes opp mot plassering, atkomst, vann og avløp, renovasjon, parkering, visuelle kvaliteter, og sikker byggegrunn.
Det er en påminnelse om at veien fra god idé til gode boliger fortsatt er mer krevende enn mange liker å tro.
Det er nettopp derfor Stavanger-modellen fortjener oppmerksomhet.
Ikke fordi den gjør alt enkelt, men fordi den prøver å tenke mer helhetlig rundt hvordan små boliger kan tilpasses eksisterende områder.
Når rammene er tydelige, blir også diskusjonen bedre. Spørsmålet blir ikke bare om vi liker småhus, men om vi kan bruke dem på en måte som faktisk er samfunnsnyttig?
- Vi fikk 30 m² til å føles som et hjem
Byggebransjen bør følge med
For byggebransjen er dette et tema det er verdt å følge ekstra godt med på. Hvis flere kommuner begynner å tenke i samme retning som Stavanger, handler det ikke bare om å levere små hus.
Det vil da handle om å levere små boliger med god planløsning, fornuftig bokvalitet, realistiske kostnader og løsninger som er troverdige også for en eldre befolkning.
Det er med andre ord et felt hvor både arkitektur, produktutvikling, prefabrikkering, regulering og samfunnsforståelse må spille sammen.
Det kan åpne et nytt marked mellom tradisjonelle eneboliger, leiligheter og offentlige omsorgsboliger.
For aktører som jobber med småhus, moduler og fleksible boligkonsepter, kan dette også åpne for nye muligheter, men da må bransjen være forsiktig med å overselge smått som automatisk smart.
De som lykkes best, vil trolig bli de som klarer å bygge lite uten at det går på bekostning av bokvalitet.
Småhus må inn i boligdebatten
Det mest interessante med hagehus er ikke at de er små og bruker eksisterende tomt og infrastruktur. Det er at de utfordrer oss til å tenke nytt.
Hvordan kan Norge få flere egnede boliger for eldre og flere unge inn i markedet, uten å måtte starte med blanke ark hver gang?
Stavanger-modellen vil neppe passe over hele landet og små boliger vil ikke løse verken eldrebølgen eller boligkrisen alene, men som supplement, som moderne kårbolig og som en mer styrt form for fortetting, kan de fort bli mer relevante enn vi har tenkt over.
Hvis dette skal bli mer enn en god idé, må både kommuner, byggenæring og boligpolitikk trekke i samme retning.
Nettopp derfor er det verdt å følge med når Stavanger nå tester noe som på overflaten ser lite ut, men som i praksis kan bli starten på en langt større diskusjon om hvordan vi bygger, bor og blir gamle i Norge.