Når man skal oppgradere en bolig med energismarte løsninger, er det viktig å huske at både store og små tiltak teller mot sluttresultatet, også sparepærer. Foto: Unsplash
Sist oppdatert: 09-10-2025 Norsk Byggebransje
Energismarte oppgraderinger for lommebok og miljø
Randi og Trond står overfor viktige valg for boligen sin fra 1968. Bad og kjøkken må totalrenoveres, og samtidig vurderer de muligheten for utleie.
I denne artikkelen retter vi søkelyset mot energismarte oppgraderinger, hvilke tiltak som kan være aktuelle, hvorfor dette kan være lønnsomt og hvilke støtteordninger de kan ha krav på.
Eldre hus – stort potensial
Boliger fra 1960- og 1970-tallet er ofte mindre energieffektive enn nyere bygg.
Mangel på tilstrekkelig isolasjon, gamle vinduer og et utdatert varmeanlegg kan føre til høye strømutgifter og dårlig inneklima.
Samtidig har eldre hus ofte et stort potensial for forbedringer. Gjør man gjennomtenkte oppgraderinger, kan regningen raskt gå ned og komforten gå opp.
For Randi og Trond, som uansett må totalrenovere bad og kjøkken, byr dette en mulighet til å ta en helhetlig gjennomgang av hele boligens energibruk.
Kanskje kan de kombinere rehabilitering av våtrom med å legge nytt rør-i-rør system, bedre ventilasjon og varmesystemer.
Isolering, vinduer og tetthet
Når man skal energieffektivisere, er det ofte lurt å begynne med “lavthengende frukter” som isolering og tettelister.
Siden huset er fra 1968, er det sannsynlig at både vegger, loft og gulv har moderat isolasjonsstandard.
Det kan være lurt å etterisolere loftet først, ettersom varme stiger oppover og mye forsvinner ut gjennom taket.
Gamle vinduer kan slippe ut mye varme. Her finnes det moderne vinduer med høy isolasjonsverdi, og for eneboliger er det ofte raskt merkbart på strømregningen.
Bytter man vinduer, bør man også se på tetningslister rundt dører, ventiler og gjennomføringer i yttervegger.
En mer lufttett bolig gir gjerne en stor forbedring, men da bør man samtidig sikre god ventilasjon.
Varmesystemer
Mange eldre eneboliger har elektrisk oppvarming i form av panelovner og varmekabler. For Randi og Trond kan det være aktuelt å vurdere mer energieffektive alternativer:
- Varmepumpe: Luft-til-luft-varmepumper er relativt rimelige å installere og kan gi lavere strømregning. Luft-til-vann- eller væske-til-vann-løsninger er mer kostbare, men gir enda bedre effekt, særlig om man kombinerer med gulvvarme.
- Vedovn eller pelletsløsning: Mange eldre hus har pipeløp. Da kan en rentbrennende ovn være et godt supplement.
- Solceller: Tiden er moden for solceller også i Norge, selv om vi har mindre sol enn lengre sør i Europa. Teknologien utvikler seg raskt og solceller kan bli en gunstig investering, særlig om man planlegger å bo i boligen i mange år fremover.
For utleiedelen kan et selvstendig oppvarmingssystem, eller i det minste separat strømmåling, være lurt.
Da blir det tydelig hvem som betaler for hva, og man unngår diskusjoner om strømutgifter i ettertid.
Ventilasjon og inneklima
Når man gjør en bolig mer tett, er det viktig å sørge for god ventilasjon.
Eldre hus har ofte naturlig ventilasjon eller mekanisk avtrekk på kjøkken og bad. I dag er balansert ventilasjon med varmegjenvinning blitt standard i nye boliger, men det kan også ettermonteres i eldre hus ved hjelp av en varmeveksler.
For Randi og Trond kan det være attraktivt å vurdere en sentral løsning som dekker både hovedbolig og utleiedel. Dette sikrer godt inneklima og reduserer fuktproblemer.
Samtidig gjenvinner anlegget varmen fra brukt luft, slik at man sparer energi.
Støtteordninger fra Enova
Enova er et statlig selskap som tilbyr støtte til energitiltak i boliger og deres mål er å bidra til Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. For private boligeiere kan Enova gi tilskudd til blant annet:
- Varmepumper (væske-til-vann, luft-til-vann)
- Solceller
- Smart strømstyringssystem
- Balansert ventilasjon
- Fjerning av oljekjel og oljetank
Listen justeres med jevne mellomrom, så Randi og Trond bør sjekke Enovas nettsider for oppdaterte tiltak og tilskuddsbeløp.
Ofte må man søke om støtte i forbindelse med selve gjennomføringen av tiltaket, før man får deler av kostnaden refundert i etterkant mot dokumentasjon på at arbeidet er utført.
Finansiering og smarte besparelser
Skal man gjennomføre en omfattende energirenovering, kan det kreve betydelige investeringer. For noen kan det være nødvendig å øke boliglånet for å finansiere tiltakene.
Da er det viktig å se på tiltakene i et langtidsperspektiv: Hvor mye sparer man i strøm hvert år og hvor mye vil dette kunne øke boligens verdi ved et eventuelt salg?
Ved siden av økonomiske betraktninger kommer komfort og miljø.
Et mer stabilt inneklima, mindre trekk og bedre luftkvalitet er gevinster som er vanskelige å verdsette i kroner og øre, men som mange opplever som avgjørende for bokvaliteten.
For Randi og Trond, som vurderer utleie, kan en energieffektiv bolig også tiltrekke flere interesserte leietakere og rettferdiggjøre en høyere leiepris.
Samkjøring med oppussing
Skal man først pusse opp bad og kjøkken, er det ofte fornuftig å se på helhetlige løsninger.
Byttes røropplegg, kan man samtidig legge til rette for vannbåren varme. Legges nye gulv, kan man samtidig isolere bedre eller legge inn varmekabler som styres via smarte systemer.
Montér man en ny kjøkkenventilator, kan man vurdere et balansert ventilasjonssystem i hele boligen.
Samtidig bør man passe på ikke å overinvestere.
Alle boliger har en takpris i markedet og i noen tilfeller vil en altfor kostbar oppgradering ikke nødvendigvis lønne seg ved salg.
Her kan en takstmann, entreprenør eller eiendomsmegler gi nyttige innspill om forventet verdiøkning.
Muligheter for smarte styringssystemer
En integrert del av energirenovering er ofte smarte styringssystemer for lys, varme og ventilasjon. Med moderne teknologi kan man styre alt fra varmepumper og elektrisk gulvvarme til lys og solskjerming via en app.
Dette gir bedre kontroll over energibruken og øker komforten.
For Randi og Trond, som allerede bruker teknologi daglig, kan det være spennende å teste ut slike løsninger. I tillegg kan smarthusfunksjoner appellere til en yngre leietakere.
Det gir en moderne følelse, samtidig som leietakere kan gjøre egne justeringer for å spare strøm.
Er energirenovering verdt det for Randi og Trond?
Dette vil alltid være et regnestykke hvor mange faktorer inngår.
- Hvor lenge har de planer om å bo i huset?
- Hvor mye leieinntekt forventer de, og hvor attraktivt er området for leietakere?
- Har de råd til de nødvendige investeringene, eller vil de måtte ta opp et stort lån?
For mange boligeiere vil en gradvis tilnærming være fornuftig.
Begynn med de tiltakene som gir størst effekt for minst mulig penger, som etterisolering av loft og skifte av vinduer.
Deretter kan man vurdere å installere varmepumpe eller balansert ventilasjon. Til slutt kan man eventuelt se på mer kostbare løsninger som solceller, hvis man har riktig takvinkel og retning.
Veien videre
I neste artikkel skal vi se nærmere på hvilke håndverkere som trengs i et prosjekt som dette.
Fra rørlegger og elektriker til snekker og ventilasjonsmontør: Å pusse opp et hus fra 1968 krever et tverrfaglig samarbeid.
Det gjelder ikke minst når man vil sikre både et moderne kjøkken og bad, en lovlig utleiedel og en boligløsning som er energieffektiv.
For Randi og Trond kan prosjektet føles overveldende, men med god planlegging og riktige fagfolk på laget er målet å ende opp med en bolig som er både komfortabel, fremtidsrettet, og økonomisk bærekraftig.
- Skal vi selge eller pusse opp? Randi og Trond vurderer mulighetene ►
- Regulering og lovverk: Hvilke steg må til om de vil leie ut lovlig? ►
- Hvilke håndverkere trengs? Vi ser nærmere på hvilke fagfolk som må inn for å gjennomføre oppussingen.
- Prosessen fra idé til ferdig resultat: Hvordan planlegge, hente inn anbud og gjennomføre prosjektet?