
- Nå slår vi sammen de to viktigste etatene for bolig- og bygningspolitikken til en tungvekter som skal gi oss enda mer fart, og kraft i fornyelsen av boligpolitikken og realiseringene av flere gode boligprosjekter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
Sist oppdatert: 26-05-2026 Pressemelding
Regjeringen slår sammen Husbanken og DiBK
Regjeringen oppretter et nytt bolig- og bygningsdirektorat ved å slå sammen Husbanken, og Direktoratet for byggkvalitet.
Sammenslåingen skal gjelde fra 1. januar 2027 og skal samle ansvar, fagkompetanse og virkemidler innen boligpolitikk, byggeregler, digitalisering, og boligkvalitet i én sterkere statlig etat.
Mer fart og kraft i fornyelsen
- Vi har store ambisjoner for boligpolitikken.
- Siden målet om å sette i gang 130 000 nye boliger ble lansert i februar i fjor, har vi satt i gang en rekke tiltak.
- Nå slår vi sammen de to viktigste etatene for bolig- og bygningspolitikken til en tungvekter som skal gi oss enda mer fart, og kraft i fornyelsen av boligpolitikken og realiseringene av flere gode boligprosjekter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Bolig- og bygningspolitikken har de siste årene seilt opp som et viktig politikkområde, både i Norge og i EU.
Grunnleggende del av velferdssamfunnet
- Hvor og hva vi bygger har stor betydning for både den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
- Det blir stadig flere eldre som andel av befolkningen og det er økt gap mellom de som eier, og ikke eier bolig.
- Å ha et trygt og godt sted å bo er en grunnleggende del av velferdssamfunnet.
- I tillegg blir det en knapphet på arbeidskraft framover. Da må boligmarkedet bidra til at det er nok boliger der folk kan ta utdanning og søke arbeid, sier Skjæran.
Har spart innbyggere og næringsliv store summer
DiBK ble opprettet 1. januar 1985 under navnet Statens byggtekniske etat. I dag skal de sørge for at vi bygger effektivt og til at vi bygger sikre, miljøvennlige, og tilgjengelige boliger og bygg.
- Norge skiller seg ut som et land som har kommet svært langt i å digitalisere bygningsområdet og det skyldes ikke minst at vi har en så fremoverlent etat som DiBK.
- Få norske etater har spart norske innbyggere og næringsliv mer penger enn DIBK per ansatt.
- DiBK har stått i bresjen for å bruke digitalisering og innovasjon for å spare kostnader i det offentlige, og private.
- Et godt eksempel på dette er digitalt nabovarsel.
- Med den digitale løsningen sparer alle som skal sende inn en byggesøknad både tid og penger, sier Skjæran.
Frem til nå har brukerne spart i alle fall 1,5 milliarder kroner bare i porto.
Sentral 80-åring
Husbanken ble opprettet i 1946 og var viktig i gjenreisingen etter andre verdenskrig. Husbanken har siden den gang vært en helt sentral aktør i norsk boligpolitikk.
Mens DIBK i dag har ansvar for byggteknisk regelverk og et regelverk som gir oss trygge bygg, var det Husbanken som i sin tid hadde definisjonsmakten til hvordan vi bygde boliger.
- Husbankens samfunnsoppdrag er i dag å forebygge at folk får problemer i boligmarkedet, bidra til at flere kan skaffe seg og beholde en egnet bolig, og støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid.
- Husbanken er 80 år i år og det er en 80-åring som fortsatt er helt vesentlig i arbeidet for å gi flere muligheten til å bo godt i Norge, sier Skjæran.
To etater med med mye suksess
Husbanken har i alle år endret seg i takt med samfunnsutviklingen og i 2025 fikk de et nasjonalt fagansvar for leiemarkedet.
Fra 2026 har Husleietvistutvalget blitt en del av Husbanken. Husbanken forvalter flere økonomiske virkemidler, som for eksempel bostøtte, startlån, lån til boligkvalitet og tilskudd.
Lånerammen er i dag på 34 milliarder kroner, 15 milliarder kroner mer enn da denne regjeringen overtok i 2021.
- Husbanken og DiBK er to etater med hver sin lange suksesshistorie.
- Jeg har en ambisjon om at de to sammen blir den definerende fagstemmen i norsk bolig- og bygningspolitikk i årene som kommer.
- Etatene har sine egne spesielle kvaliteter som vi skal ivareta på en god måte, og vi tar sikte på å tilføre det nye direktoratet mer ansvar og flere oppgaver i tiden som kommer, sier Bjørnar Skjæran.
Spørsmål og svar:
Hva skjer med Husbanken og DiBK?
Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet skal slås sammen til et nytt bolig- og bygningsdirektorat. Ifølge regjeringen skal sammenslåingen gjelde fra 1. januar 2027. Målet er å samle to sentrale statlige aktører innen boligpolitikk, byggeregler, boligkvalitet og digitalisering i én sterkere fagetat.
Hvorfor slår regjeringen sammen Husbanken og DiBK?
Regjeringen begrunner sammenslåingen med behovet for mer fart og kraft i boligpolitikken. Boligbygging, boligkvalitet, regelverk, digitalisering og økonomiske virkemidler henger tett sammen. Ved å samle Husbanken og DiBK ønsker regjeringen å skape en tydeligere fagstemme, og en mer samlet statlig innsats på bolig- og bygningsområdet.
Når blir det nye bolig- og bygningsdirektoratet opprettet?
Det nye bolig- og bygningsdirektoratet skal opprettes fra 1. januar 2027. Frem til da vil Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet fortsatt ha sine eksisterende roller, samtidig som staten forbereder sammenslåingen og avklarer hvordan ansvar, oppgaver og organisering skal samles i den nye etaten.
Hva betyr sammenslåingen for byggenæringen?
For byggenæringen kan sammenslåingen få betydning for hvordan statlige føringer, byggeregler, boligkvalitet og digitale løsninger utvikles framover. DiBK har hatt en sentral rolle i byggteknisk regelverk og digitalisering, mens Husbanken forvalter viktige boligpolitiske virkemidler. En samlet etat kan gi bedre koordinering, men detaljene vil avhenge av hvilke oppgaver direktoratet får.
Hva er DiBKs rolle i dag?
Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for byggteknisk regelverk og skal bidra til sikre, miljøvennlige, tilgjengelige og effektive bygg. DiBK har også vært sentral i digitaliseringen av byggesaksområdet, blant annet gjennom løsninger som digitalt nabovarsel. Regjeringen fremhever digitalisering som en viktig del av etatens bidrag.
Hva er Husbankens rolle i dag?
Husbanken er en sentral aktør i norsk boligpolitikk. Den skal bidra til at flere kan skaffe seg og beholde en egnet bolig, forebygge boligproblemer og støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid. Husbanken forvalter blant annet bostøtte, startlån, lån til boligkvalitet og ulike tilskuddsordninger.
Blir dette bare en administrativ sammenslåing?
Slik regjeringen legger det frem, er ambisjonen større enn en ren administrativ sammenslåing. Målet er at det nye direktoratet skal bli en definerende fagstemme i norsk bolig- og bygningspolitikk. Samtidig er det fortsatt uklart hvilke nye oppgaver og hvilket konkret ansvar direktoratet vil få utover samlingen av Husbanken og DiBK.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Det nye bolig- og bygningsdirektoratet skal samle Husbankens boligpolitiske virkemidler og DiBKs ansvar for byggkvalitet, regelverk og digitalisering. Målet er en sterkere statlig fagmyndighet som kan bidra til flere boliger, bedre boligkvalitet og mer effektiv utvikling av bygg- og boligpolitikken.








