I Norge bruker 57 prosent generative AI-tjenester som ChatGPT minst én gang i uken, mens 25 prosent bruker AI daglig. Norge skiller seg også ut ved å være landet med den høyeste andelen med betalt tilgang til AI-tjenester, enten privat eller gjennom arbeid og utdanning. Illustrasjonsfoto: AI-generert. 

Sist oppdatert: 29-10-2026 Norsk Byggebransje

AI endrer søkevanene – hvem eier sannheten? 

57 prosent av nordmenn bruker generativ AI ukentlig og 43 prosent bruker teknologien til å finne informasjon. En ny Oxford-rapport viser høy AI-bruk i Norge, men også betydelig skepsis til journalistikk produsert av kunstig intelligens.

Nordmenn er blant de ivrigste brukerne av kunstig intelligens, og KI-tjenester har fått en stadig viktigere rolle når folk skal finne informasjon, undersøke spørsmål og få råd.

Samtidig viser en ny internasjonal undersøkelse at tilliten til journalistikk produsert av KI er langt lavere. 

AI brukes først og fremst til å finne informasjon

Det er ikke bare produksjon av tekst og bilder nordmenn bruker AI til. Stadig flere bruker teknologien i jakten på informasjon.

I Norge svarer 43 prosent at de har brukt AI til å finne informasjon den siste uken, blant annet til faktaspørsmål, research og gode råd. 

Til sammenligning oppgir bare 7 prosent at de har brukt AI til å holde seg oppdatert på nyheter.

ChatGPT har en spesielt sterk posisjon i Norge, med 44 prosent ukentlige brukere. Tilsvarende andel for Googles Gemini er bare 15 prosent.

Blant unge voksne er bruken enda mer utbredt. Hele 80 prosent i aldersgruppen 18–24 år forteller at de bruker AI hver uke. 

Utviklingen går også raskt i andre land. I de seks landene som deltok i undersøkelsen har andelen ukentlige AI-brukere økt fra 18 til 51 prosent på to år.

Norge er i 2026 med i undersøkelsen for første gang og det finnes derfor ikke tall for Norge vi kan sammenligne med tidligere år. 

Dette viser Oxford-undersøkelsen

De norske resultatene viser både hvor utbredt bruk av AI har blitt og på samme tid hvor skeptiske mange fortsatt er til journalistikk skrevet av AI.

Norge har ikke forstått hvor stort AI er

Dette blir oftest stjålet fra byggeplasser

Raskere svar trumfer ikke nødvendigvis tillit

Et annet interessant funn i undersøkelsen er hvorfor nordmenn i disse dager velger AI fremfor andre informasjonskilder.

Blant dem som bruker AI til å finne informasjon, oppga 62 prosent at det er raskere og enklere enn å lete etter svar selv. 

Samtidig svarte bare 14 prosent at de mener informasjonen fra AI er mer pålitelig enn andre kilder.

Med andre ord tyder det på at bekvemmelighet kan være en viktig drivkraft, det til tross for at brukerne ikke nødvendigvis vurderer AI-informasjonen som mer troverdig.

AI blir dessuten en del av tjenestene folk allerede bruker. I Norge oppgir 48 prosent at de har møtt KI-genererte svar i søkemotorer den siste uken.

Vet folk at de bruker AI?

Bare 15 prosent av nordmenn oppgir at de bruker Googles Gemini ukentlig. Samtidig svarer 48 prosent at de har møtt AI-genererte svar i søkemotorer den siste uken.

Forskjellen reiser et nødvendig spørsmål: Hvor mange er egentlig klar over at de bruker AI når de søker etter informasjon på Google, slik de alltid har gjort?

Google begynte å teste AI-genererte svar i norske søkeresultater allerede i mai 2025 og lanserte en egen AI-modus i oktober samme år. 

Dermed kan mange nordmenn ha brukt AI som en del av sine vanlige Google-søk i over ett år, uten nødvendigvis å oppfatte det som bruk av en AI-tjeneste. 

Det reiser spørsmål ved hvor god selvrapportering av AI-bruk faktisk er, ettersom teknologien allerede er bygget inn i tjenestene nordmenn flest bruker hver dag.

Oxford-forskerne peker også på utviklingen hvor AI i økende grad bygges inn i etablerte tjenester. Det kan føre til at skillet mellom tradisjonelle søkemotorer og AI-baserte informasjonstjenester bli langt mindre tydelig for den enkelte brukeren.

Undersøkelsen sier dog ikke noe om hvor mange som har møtt AI-genererte svar uten å være klar over det. 

Bedrifter etterlyser klare AI-regler

NHO Elektro: AI gir betydelig gevinst

Skepsisen til AI-journalistikk består

Til tross for den omfattende bruken av AI, er nordmenn betydelig mer skeptiske til teknologien når den brukes til å produsere journalistikk.

Bare 14 prosent oppgir at de er komfortable med nyheter laget utelukkende av AI, mens 66 prosent er komfortable med nyheter laget utelukkende av journalister.

Skepsisen er spesielt tydelig innen kommentar- og meningsjournalistikk. 

Her svarer 36 prosent at de er ukomfortable med innhold som hovedsakelig er laget av AI, også når mennesker kontrollerer resultatet.

Undersøkelsen viser også noe overraskende, at det er de med høyest AI-kunnskap som er mest skeptiske til nyheter produsert utelukkende av AI, men hva er de skeptiske til?

Er det AI i seg selv eller er det fraværet av menneskelige vurderinger, kildekontroll og redaksjonelt ansvar?

Det er stor forskjell mellom journalistikk produsert utelukkende av AI og journalistikk hvor teknologien brukes som et hjelpemiddel. 

Brukt riktig kan AI bidra til både grundigere research og mer effektivt journalistisk arbeid, uten at det nødvendigvis går på bekostning av kvaliteten.

Spørsmålet bør derfor ikke bare være om AI er brukt, men hvordan informasjonen er kontrollert, hvilke journalistiske vurderinger som ligger bak og hvem som står ansvarlig for det som publiseres. 

Hva vil skje med + sakene?

Foreløpig finner forskerne ingen tydelige tegn på at økende AI-bruk svekker nordmenns vilje til å betale for nyheter.

I Norge har 41 prosent betalt for nyheter på nett det siste året.

Blant dem som bruker AI til å finne informasjon ukentlig, oppgir 47 prosent at teknologien ikke påvirker betalingsviljen deres, mens 9 prosent sier de er blitt mindre villige til å betale og 7 prosent mer villige.

Rapporten undersøker også forholdet mellom AI og betalingsmurer. I det internasjonale utvalget oppga 17 prosent av dem som bruker AI til nyheter, at de har forsøkt å bruke teknologien for å få tilgang til informasjon bak en betalingsmur. 

Dette illustrerer nok en utfordring for nyhetsmediene.

Betalingsmurer hindrer ikke nødvendigvis artikler i å bli indeksert eller vist i AI-søk, men det kan begrense hvor mye av innholdet bak muren en AI-tjeneste faktisk får tilgang til å videreformidle. 

Når stadig flere nordmenn bruker AI til å finne informasjon, reiser det et viktig spørsmål: 

Hvordan skal fagmediene sikre at journalistikken når bredt ut, at leserne kan kontrollere opplysningene, samtidig som annonsører og samarbeidspartnere får den synligheten, og rekkevidden de betaler for?

Dette handler ikke bare om hvordan journalistikken skal finansieres, men like mye om hvor tilgjengelig og synlig innholdet faktisk er i et stadig mer AI-drevet informasjonslandskap.

Tellef S. Raabe, prosjektleder i Fritt Ord, peker på at de mest intensive nyhetsbrukerne også benytter AI aktivt. I Fritt Ords gjennomgang av undersøkelsen understreker han at det foreløpig ikke er tegn til at AI svekker betalingsviljen for nyheter.

Det viktige spørsmålet framover blir hvordan forholdet mellom AI, original journalistikk, kunnskapsdelig og publikums betalingsvilje utvikler seg når stadig flere tar i bruk AI også for å holde seg oppdatert på informasjon, og ukens nyheter. 

Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.

Spørsmål og svar: 

Hvor mange nordmenn bruker AI?

57 prosent av nordmenn oppgir å bruke generativ AI minst én gang i uken, mens 25 prosent bruker teknologien daglig. Tallene kommer fra Reuters Institutes undersøkelse høsten 2026, med 2 117 norske respondenter. Blant unge mellom 18 og 24 år er den ukentlige bruken 80 prosent. Norge har den nest høyeste andelen ukentlige brukere blant de ni undersøkte landene.

Kan AI-svar brukes som pålitelig fagkilde?

AI-svar bør kontrolleres mot dokumenterte kilder når opplysningene har betydning for tekniske, økonomiske eller sikkerhetsmessige beslutninger. Oxford-undersøkelsen måler ikke kvaliteten på faglige AI-svar, men viser at bare 14 prosent av norske AI-informasjonsbrukere oppgir større pålitelighet som en grunn til å bruke teknologien. Innen bygg og anlegg bør blant annet myndighetskrav, standarder og produktdokumentasjon kontrolleres mot relevante originalkilder.

Vil AI redusere betalingsviljen for nyheter?

Oxford-rapporten finner foreløpig ingen tydelige tegn til at økt AI-bruk reduserer betalingsviljen for nyheter. I Norge har 41 prosent betalt for nettnyheter det siste året. Blant dem som bruker AI til informasjon ukentlig, sier 47 prosent at betalingsviljen er uendret. Forskerne understreker samtidig at utviklingen må følges videre, spesielt dersom AI i større grad brukes til å hente og oppsummere nyheter.

Hvor mange nordmenn betaler for AI-tjenester?

26 prosent av nordmenn har betalt tilgang til generative KI-tjenester, den høyeste andelen blant de ni landene i Oxford-undersøkelsen fra 2026. 14 prosent betaler for tilgang privat, mens 14 prosent har tilgang gjennom arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon. Gruppene overlapper og samlet andel er derfor 26 prosent. Tallene viser at betalte AI-tjenester har fått betydelig utbredelse, men undersøkelsen sier ikke hvilke norske bransjer som investerer mest i teknologien.

Vet nordmenn når de bruker AI i Google-søk?

Det er ikke sikkert at alle nordmenn er klar over når de møter AI-generert informasjon i vanlige Google-søk. Google begynte å integrere KI-genererte svar i norske søkeresultater i 2025. Oxford-undersøkelsen viser at 48 prosent oppgir å ha sett slike svar i søkemotorer den siste uken, mens bare 15 prosent bruker Gemini ukentlig. Tallene måler ulike former for KI-bruk og viser ikke hvor mange som møter teknologien uten å være klar over det.

Hvor godt forstår nordmenn KI?

Nordmenn svarte riktig på 74 prosent av spørsmålene om KI-kunnskap i Oxford-undersøkelsen, nøyaktig det samme som gjennomsnittet for de ni landene. Resultatene var svakest på spørsmål om teknologiens begrensninger. Daglige AI-brukere svarte riktig på 56 prosent av disse spørsmålene, mot 66 prosent blant dem som aldri bruker AI. Undersøkelsen viser dermed at omfattende bruk ikke nødvendigvis henger sammen med bedre forståelse av hva teknologien kan og ikke kan gjøre.

Hva betyr AI-søk for fagmedier og annonsører?

AI-søk kan endre hvordan fagjournalistikk blir funnet, oppsummert og formidlet videre til leserne. For fagmedier øker betydningen av tilgjengelig, etterprøvbar informasjon og tydelig journalistisk ansvar. For annonsører og samarbeidspartnere reiser utviklingen spørsmål om hvordan betalt innhold oppnår synlighet og når relevante målgrupper når søkevanene endres. Oxford-rapporten dokumenterer imidlertid ikke hvilke fagmedier eller publiseringsmodeller som oppnår størst rekkevidde i KI-tjenester. God synlighet må derfor undersøkes og dokumenteres, ikke tas for gitt.

En Oxford-undersøkelse viser at 57 prosent av nordmenn bruker generativ KI ukentlig, mens 43 prosent bruker teknologien til å finne informasjon. Norge har høyest andel med betalt KI-tilgang blant ni undersøkte land. Samtidig er bare 14 prosent komfortable med nyheter laget utelukkende av KI. Rapporten aktualiserer betydningen av etterprøvbar informasjon, kildekontroll og journalistisk integritet.