Bygg- og anleggsnæringen har lenge diskutert svak produktivitetsutvikling, fragmenterte arbeidsprosesser, informasjonsflyt og store mengder manuelt arbeid. Det gjør AI-potensialet spesielt interessant. Illustrasjonsfoto: AI-generert.
Sist oppdatert: 24-08-2026 Norsk Byggebransje
PwC ser stort AI-potensial i bygg – men hva vil kreves?
PwC anslår nær 27 prosent AI-drevet produktivitetsvekst i Build frem mot 2035, men i et mer turbulent scenario faller effekten til 7,5 prosent. Hva må faktisk til for at bygg og anlegg skal kunne hente ut potensialet?
PwC mener kunstig intelligens kan øke norsk verdiskaping kraftig frem mot 2035. For Build-domenet, som omfatter bygg, anlegg og eiendomsdrift, beregnes AI-drevet produktivitetsvekst til tett på 27 prosent i det mest positive scenarioet.
I et mer turbulent scenario faller potensialet til bare 7,5 prosent. Det store spriket sier mye om usikkerhetene som fortsatt omfavner AI.
Kort oppsummert:
- PwC anslår at AI kan bidra til å øke norsk verdiskaping med nær 20 prosent frem mot 2035.
- Build, som omfatter bygg, anlegg og eiendomsdrift, får den høyeste beregnede AI-effekten av alle PwCs vekstdomener.
- I det mest positive scenarioet er den AI-drevne produktivitetsveksten i Build 26,9 prosent. I scenarioet «Turbulente tider» er den 7,5 prosent.
- Beregningen bygger blant annet på hvor mange arbeidsoppgaver AI kan påvirke og hvor stor del av næringslivet som faktisk tar teknologien i bruk.
- Rapporten viser et stort potensial, men reiser samtidig spørsmål om kostnader, tilgang til teknologi, data, infrastruktur og hvem som kontrollerer teknologien Norge blir avhengig av.
Norges neste vekstkapittel
PwC la forrige uken frem rapporten «Value in Motion: Norges neste vekstkapittel». I pressemeldingen var hovedbudskapet at AI kan heve verdiskapingen i Norge med 20 prosent innen 2035.
For bygg- og anleggsnæringen er det imidlertid et høyere tall som skiller seg ut.
PwC beregner at det de kaller Build-domenet kan oppleve 26,9 prosent AI-drevet produktivitetsvekst frem mot 2035, men bare om rapportens mest positive scenario inntreffer.
Det er den høyeste beregnede AI-effekten blant alle de ni vekstdommene PwC har analysert.
Build er mer enn byggebransjen
Byggebransjen i Norge har opplevd krevende tider gjennom flere år, så det er helt naturlig at mange vil se rapporten som et sårt trengt lys i enden av tunnelen, men her er det viktig å holde tunga rett i munnen.
Build er ikke det samme som SSBs beregning av bygge- og anleggsnæringen. PwC organiserer deler av økonomien i ni såkalte vekstdomener som går på tvers av tradisjonelle næringer.
I rapporten omfatter Build både bygg, anlegg og eiendomsdrift. PwC peker blant annet på planlegging, produksjon, drift og vedlikehold som områder hvor AI og robotikk kan få stor innvirkning på fremtidig verdiskapning.
Dermed bør man ikke lese rapporten som om at «norsk byggebransje blir 27 prosent mer produktiv».
Likevel er resultatet svært interessant for bygg og anlegg.
PwC trekker frem at sektoren over har vært preget av mange manuelle prosesser og svak produktivitetsvekst. Nettopp derfor mener de at bransjen har et høyere forbedringspotensial.
7,5 eller 26,9 prosent?
Det mest interessante med rapporten er ikke potensialet på 26,9 prosent alene.
PwC ser nemlig for seg to mulige scenarioer og om det de kaller «Turbulente tider» slår til, beregnes veksten til beskjedne 7,5 prosent.
Forskjellen mellom de to scenarioene «Tillitsbasert transformasjon» og «Turbulente tider» er dramatisk.
I det første scenarioet går man ut fra at geopolitiske spenninger er håndterbare, teknologien tas bredt i bruk og at AI ikke bare brukes til å kutte kostnader, men også til å utvikle nye produkter, tjenester og arbeidsplasser.
I scenariot «Turbulente tider» derimot, er verden mer fragmentert, teknologien brukes primært til effektivisering og kostnadskutt, mens frykt, ulikheter og dårligere rammebetingelser begrenser den oppnåelige effekten.
PwCs egne tall viser dermed at det potensielt imponerende produktivitetsløftet ikke vil komme av seg selv.
Det vil avhenge av både hvor bredt AI tas i bruk og av hvilke teknologiske, og økonomiske rammebetingelser Norge får frem mot 2035.
26,9 prosent er dermed et mulig utfall under bestemte forutsetninger og ikke en prognose for hva som nødvendigvis vil skje.
Slik kommer PwC frem til AI-effekten
Når vi ser nærmere på metoden bak beregningen, blir rapporten mer interessant enn man kanskje først tror.
For å forstå grunnlaget for de svært forskjellige resultatene på 26,9 og 7,5 prosent, må vi først skille mellom produktivitetsgevinst i en enkelt arbeidsoppgave, og AI-drevet produktivitetsvekst for hele Build-domenet.
I AI-modellen tar PwC utgangspunkt i tre hovedfaktorer:
1. Hvor stor produktivitetsgevinst AI kan gi i den enkelte arbeidsoppgaven
2. Hvor stor andel av dagens arbeidsoppgaver som faktisk kan dra nytte av AI
3. Hvor mange bedrifter som faktisk tar teknologien i bruk
PwC legger globalt til grunn en produktivitetsgevinst på rundt 30 prosent på oppgavenivå, basert på estimater fra OECD.
Det betyr ikke at en ansatt eller bedrift automatisk blir 30 prosent mer produktiv.
En rørlegger, prosjektleder eller rådgiver gjør mange ulike oppgaver i løpet av en arbeidsdag. AI vil kunne effektivisere noen av dem betydelig, mens andre knapt vil kunne påvirkes.
PwCs 30 prosent gjelder altså den beregnede gevinsten i konkrete arbeidsoppgaver hvor teknologien kan bidra, ikke hele arbeidsdagen, bedriften eller Build-domenet.
Deretter vurderer modellen hvor stor andel av arbeidsoppgavene i ulike yrker som kan dra nytte av AI og hvor bredt teknologien faktisk blir tatt i bruk.
For Norge setter PwC AI-adopsjonen i 2035 til 63 prosent i scenarioet «Tillitsbasert transformasjon».
I «Turbulente tider» settes den tilsvarende AI-adopsjonen til 23 prosent.
For en bransje som bygg og anlegg er spørsmålet dermed ikke bare hvor god AI kan bli, men hvor stor del av arbeidet teknologien faktisk kan påvirke og hvor godt bedriftene lykkes med å ta den inn i de daglige arbeidsprosessene.
AI er ikke bare ChatGPT på kontoret
PwC argumenterer for at den største potensielle gevinsten vil utebli dersom AI kun brukes som et ekstra hjelpemiddel på toppen av dagens arbeidsmåter.
Teknologien må ifølge rapporten inn i selve kjernevirksomheten.
For Build peker PwC på automatisering av prosesser i bygg, anlegg og eiendomsdrift, i tillegg til at robotikk tas inn i produksjonen.
Grunnlaget baserer seg dermed på langt mer enn å skrive e-poster, regne anbud eller oppsummere møtedokumenter raskere.
AI kan allerede hjelpe med planlegging, kalkulasjon, prosjektering, ressursbruk, innkjøp, produksjon, kvalitetskontroll, dokumentasjon, drift og vedlikehold, og teknologien forbedres ukentlig.
Hvor stor den faktiske gevinsten kan bli i de ulike delene av byggebransjen, går rapporten imidlertid ikke i dybden på.
Bygg- og anleggsbransjen i Norge består av både ENK, mindre håndverksbedrifter, store entreprenører, rådgiver og eiendomsselskap.
Alle har svært ulike arbeidsprosesser og dermed svært ulike forutsetninger for å hente ut gevinstene ved bruk av AI.
63 prosent må faktisk ta AI i bruk
Dette er kanskje den største praktiske utfordringen bak det mest positive scenarioet.
Mens PwC forutsetter en AI-adopsjon på 63 prosent i Norge innen 2035, peker de samtidig på at bare rundt 30 prosent av norske virksomheter har en AI-strategi i 2026.
For små og mellomstore bedrifter, som utgjør flertallet av virksomhetene innen bygg og anlegg, trekker rapporten frem manglende kapasitet og kompetanse som klare utfordringer.
Små virksomheter kan også ha vanskeligere for å forsvare investeringer i AI-løsninger ettersom kostnadene skal fordeles på færre ansatte og mindre aktivitet.
Den største grupperingen innen bygge- og anlegg er med andre ord den som trolig vil oppleve de største utfordringene ved å implementere AI i dagens arbeidsoppgaver.
Samtidig vil det neppe være nok at noen store entreprenører, rådgivere og eiendomsselskaper lykkes med AI, om AI faktisk skal gi effekten PwC beregner.
Teknologien må tas i praktisk bruk langt bredere om Norge skal lykkes, men det må man også være ærlig om at produktivitetsregnestykket blir et helt annet.
Hva vil et AI drevet produktivitetsløft koste?
Rapporten fra PwC legger et godt grunnlag for en bredere debatt om hvordan Norge skal lykkes med AI, men den bringer også flere spørsmål til overflaten. Spørsmål rapporten ikke gir svar på.
AI er verken gratis å utvikle eller bruke.
Modeller skal kjøres, hendvendelser besvares, data skal lagres og behandles, systemer skal integreres, og bedriftene trenger kompetanse til å utvikle, kontrollere og drifte løsningene.
Den beskrevne AI-modellen beregner produktivitetseffekten ut fra gevinst på oppgavenivå, eksponering og adopsjon, men rapporten gir ikke en tilsvarende detaljert oversikt over hva betydelig økt bruk av AI faktisk vil koste norske bedrifter.
Det betyr ikke at PwCs beregninger er feil, men det reiser et viktig spørsmål:
Hvor stor blir nettogevinsten når kostnaden til utvikling, kjøpe og bruke AI-løsninger tas med i regnestykket?
For enkelte arbeidsoppgaver vil regnestykket trolig være utrolig positivt, men for andre kan kostnaden raskt bli høyere enn gevinsten.
Dette vil kunne bli helt avgjørende når dagens avgrensede daglige bruk av AI utvikler seg til systemer som kontinuerlig behandler enorme datamengder gjennom hele prosjekter og verdikjeder.
Norge må ha stabil tilgang på teknologien
PwC peker i rapporten på digital infrastruktur som en viktig forutsetning for å kunne oppnå maksimal effekt av økt AI-bruk og argumenterer for en nasjonal satsing, som blant annet tar for seg datalagring, regnekraft og digitale plattformer.
Rapporten går imidlertid i mindre grad inn på hvordan Norge skal sikre seg langsiktig tilgang til selve AI-teknologien.
Avanserte AI-utvikling er avhengig av kraftige databrikker, enorme datasentre, skytjenester og modeller som i dag utvikles av et begrenset antall internasjonale selskaper.
Det reiser en rekke spørsmål som vil bli helt avgjørende dersom AI i Norge skal få den rollen PwC beskriver.
Hva skjer med produktivitetsregnestykket dersom prisen på bruk av AI øker betydelig?
Hva skjer dersom tilgangen på avanserte databrikker blir begrenset?
Hvor avhengige skal norske virksomheter være av noen få utenlandske teknologiaktører?
Hvilken betydning vil åpne AI-modeller få sammenlignet med lukkede modeller hvor leverandøren kontrollerer både tilgang og pris?
Dette er alle spørsmål PwCs rapport ikke gir konkrete svar på, men de må alle besvares om Norge skal basere en betydelig del av sin fremtidig produktivitetsvekst på AI.
Geopolitikken vil påvirke AI-regnestykket
PwC har geopolitisk fragmentering som en sentral del av scenarioene sine.
I «Turbulente tider» legger de blant annet til grunn høyere geopolitiske spenninger og dårligere teknologisamarbeid.
Rapporten går samtidig ikke i dybden på den stadig tydeligere konkurransen mellom USA og Kina om AI, avanserte databrikker, modeller og teknologiske verdikjeder.
Nå trenger ikke det i seg selv være en svakhet ved en makroøkonomisk rapport, men for Norge og norske bedrifter blir spørsmålet stadig mer relevant.
Dersom AI skal bli en av de viktigste komponentene i norsk verdiskaping de neste ti årene, handler det ikke kun om hvor raskt norske virksomheter ønsker å ta teknologien i bruk.
Det handler også om hvilken teknologi de faktisk får tilgang til og hvor stabil tilgangen faktisk blir.
Dette er en problemstilling Norsk Byggebransje vil følge tett i tiden som kommer.
Potensialet er vanskelig å overse
Til tross for at PwCs analyse har flere ubesvarte spørsmål bør den på ingen måte avfeies.Tvert imot.
Bygg- og anleggsnæringen har lenge diskutert svak produktivitetsutvikling, fragmenterte arbeidsprosesser, informasjonsflyt og store mengder manuelt arbeid.
Det gjør AI-potensialet spesielt interessant.
Rapporten illustrerer hvor stor forskjell det kan bli mellom å bruke AI som et enkelt effektiviseringsverktøy og det å bruke teknologien til å endre hvordan virksomheter faktisk jobber i det daglige.
For Build sektoren er forskjellen i PwCs to scenarioer soleklar:
26,9 prosent produktivitetsvekst mot 7,5 prosent.
Det viktigste spørsmålet er dermed ikke om AI kan gi bygg og anlegg et betydelig produktivitetsløft, men hva som må på plass for at bransjen faktisk skal lykkes med det.
Spørsmål og svar:
Mener PwC at byggebransjen blir 27 prosent mer produktiv med AI?
Nei, ikke helt. PwCs anslag på 26,9 prosent gjelder AI-drevet produktivitetsvekst i det selskapet kaller Build-domenet, i det mest positive scenario frem mot 2035. Build omfatter bygg, anlegg og eiendomsdrift og følger ikke nøyaktig de tradisjonelle bransjegrensene. Tallet bør derfor ikke omtales som en prognose om at hele den norske bygge- og anleggsnæringen automatisk blir 27 prosent mer produktiv om de tar i bruk AI.
Hvorfor 26,9 prosent eller bare 7,5 prosent?
PwC bruker to veldig ulike forskjellige fremtidsscenarioer. I «Tillitsbasert transformasjon» tas AI bredt i bruk og benyttes til nyskaping, nye produkter og endrede forretningsmodeller. I «Turbulente tider» er geopolitiske utfordringer større, adopsjonen lavere og AI brukes i større grad til effektivisering. PwC legger blant annet til grunn 63 prosent AI-adopsjon i det positive scenarioet mot 23 prosent i det turbulente.
Hvordan har PwC beregnet produktivitetsgevinsten fra AI?
PwCs AI-modell kombinerer tre hovedfaktorer: forventet produktivitetsgevinst på den enkelte arbeidsoppgaven, hvor stor andel av oppgavene i en næring som kan påvirkes av AI, og hvor mange virksomheter som faktisk tar teknologien i bruk. Den globale modellen legger til grunn 30 prosent mikrogevinst på oppgavenivå, mens eksponering og forventet adopsjon justeres etter blant annet yrkessammensetning, og norske forutsetninger.
Hvilke spørsmål gir «Value in Motion: Norges neste vekstkapittel» ikke klare svar på?
Rapporten går langt i å beregne hvilken produktivitetseffekt bred AI-adopsjon kan få, men mindre i detalj på hva omfattende bruk vil koste og hvordan Norge faktisk skal sikre tilgang på teknologien. Det gjelder blant annet løpende kostnader, regnekraft, avanserte databrikker, valg mellom åpne og lukkede modeller og avhengighet av utenlandske teknologileverandører. Dette betyr ikke at effekten er feilberegnet, men de ubesvarte faktorene blir avgjørende når potensial skal omsettes til praksis.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
AI kan gi bygg, anlegg og eiendomsdrift et betydelig produktivitetsløft, ifølge PwC. Samtidig viser rapportens egne scenarioer at resultatet avhenger kraftig av hvor bredt teknologien tas i bruk og hvilke rammebetingelser Norge får frem mot 2035.