- Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk, og trygg bruk av KI, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Foto: Trond A. Isaksen

Sist oppdatert: 04-08-2026 Pressemelding 

KI-lov sendes på ny høring etter EU-endringer

Regjeringen sender forslaget til norsk KI-lov på ny høring etter at EU har endret KI-forordningen. Målet er å legge loven frem for Stortinget våren 2027, mens reglene for høyrisiko-KI er utsatt til desember 2027 og august 2028.

Store muligheter 

- Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk, og trygg bruk av KI.

- Kunstig intelligens endrer hvordan vi lærer, jobber og kommuniserer. Teknologien gir store muligheter for verdiskaping, bedre tjenester og økt produktivitet.

- Min ambisjon er å fremme KI-loven for Stortinget våren 2027, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Skal sikre trygg, ansvarlig og etisk bruk av KI

KI-loven vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Loven skal sikre trygg, ansvarlig og etisk bruk av KI, ivareta enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og samtidig legge til rette for innovasjon, konkurransekraft, og forutsigbare rammevilkår for virksomheter som utvikler og tar i bruk KI.

Regjeringen arbeider med å innlemme KI-forordningen i EØS-avtalen og gjennomføre den i norsk rett.

Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter.

- Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge.

Global AI boom - Norge henger etter

Vi må planlegge for det utenkelige

Utsatt - men ikke uregulert 

- Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder også ved utvikling og bruk av AI.

- Konsekvensen er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-forordningen blir utsatt i Norge.

- Dette henger sammen med endringer i KI-forordningen som følge av EUs forenklingspakke, samt arbeidet med å innlemme forordningen i EØS-avtalen og forhandlinger om nødvendige EØS-tilpasninger, sier Tung.

Ofte stilte spørsmål om norsk KI-lov

Hva er den norske KI-loven?

Den norske KI-loven skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Regelverket skal stille ulike krav til kunstig intelligens basert på hvilken risiko systemet kan skape. Målet er å beskytte sikkerhet og grunnleggende rettigheter, samtidig som virksomheter skal få tydeligere rammer for å utvikle, og bruke KI. Regjeringen arbeider parallelt med å innlemme forordningen i EØS-avtalen.

Hvorfor sendes KI-loven på ny høring?

Et første forslag til norsk KI-lov var på høring høsten 2025 og fikk nærmere 150 høringssvar. Etter dette har EU vedtatt endringer i KI-forordningen som blant annet skal forenkle regelverket for næringslivet og gi mer tid til å forberede enkelte krav. Det norske lovforslaget må derfor oppdateres før det legges frem for Stortinget. Den nye høringen er planlagt høsten 2026.

Når skal den norske KI-loven begynne å gjelde?

Regjeringen tar sikte på å legge lovforslaget frem for Stortinget våren 2027, men det betyr ikke nødvendigvis at alle krav begynner å gjelde samtidig. Innføringen avhenger også av behandlingen i Stortinget, arbeidet med EØS-avtalen og nødvendige norske tilpasninger. De særskilte reglene for høyrisiko-KI er utsatt til 2. desember 2027 eller 2. august 2028, avhengig av systemtype.

Hva regnes som et høyrisiko KI-system?

Et KI-system kan bli klassifisert som høyrisiko på to hovedmåter. Den ene gjelder KI som inngår som et sikkerhetselement i regulerte produkter som krever tredjepartsvurdering. Den andre gjelder bestemte bruksområder der KI kan påvirke helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter, blant annet kritisk infrastruktur, utdanning, rekruttering, arbeidsledelse, biometriske systemer og tilgang til viktige tjenester.

Kan KI som brukes i bygg og anlegg bli høyrisiko?

Ja, men ikke all KI i bygg og anlegg vil være høyrisiko. Systemer kan anses som høyrisiko dersom KI styrer eller overvåker sikkerhetsfunksjoner i maskiner, trykkutstyr, heiser eller andre regulerte produkter. KI brukt til rekruttering, vurdering av arbeidstakere eller drift av kritisk infrastruktur kan også omfattes. Vanlige verktøy for tekstproduksjon, planlegging eller effektivisering blir ikke automatisk høyrisiko da det er bruksområdet og konsekvensene som er avgjørende.

Er det fritt frem å bruke KI frem til KI-loven vedtas?

Nei. Selv om den norske KI-loven ennå ikke er vedtatt, gjelder eksisterende lover også når virksomheter utvikler eller bruker kunstig intelligens. Det omfatter blant annet personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven. Virksomheter må derfor allerede vurdere hvordan personopplysninger behandles, om innhold kan være opphavsrettslig beskyttet og om bruken av KI kan skade eller diskriminere enkeltpersoner.

Hva bør norske virksomheter gjøre nå?

Virksomheter bør skaffeseg oversikt over hvilke KI-systemer de allerede bruker, hvilke oppgaver systemene utfører og hvordan bruken kan påvirke enkeltpersoner. Det er spesielt viktig å kartlegge bruk innen sikkerhet, rekruttering, personaloppfølging og kritiske tjenester. Avtaler med leverandører, databehandling, dokumentasjon og menneskelig kontroll bør også gjennomgås. Å vente til alle norske regler er vedtatt og innført i lov, kan gjøre tilpasningen unødvendig vanskelig, og kostbar.

Selv om de særskilte reglene for høyrisiko-KI blir utsatt, er ikke utvikling og bruk av kunstig intelligens uregulert. Personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven gjelder allerede, mens den nye høringen skal tilpasse norsk KI-lov til EUs endrede regler, og tidsfrister.