De som prosjekterer bygg, kan nå undersøke hvordan regn, vind, temperatur og luftfuktighet faktisk har opptrådt time for time helt tilbake til 1991, og hvordan belastningen kan endre seg i framtiden. Ill: SINTEF.
Sist oppdatert: 28-10-2026 Norsk Byggebransje
SINTEF lanserer klimaverktøy for bygg
SINTEF lanserer Framklim, en digital portal som gir rådgivere og byggherrer bedre grunnlag for å vurdere fuktrisiko, slagregn, og framtidige værbelastninger ved prosjektering og rehabilitering.
Norske bygg skal tåle værpåkjenninger i flere tiår, men klimadataene som brukes i prosjekteringen, beskriver ikke alltid de mest krevende periodene.
Nå lanserer SINTEF Framklim, en digital portal som skal gjøre det enklere å undersøke hvordan regn, vind, temperatur og luftfuktighet påvirker bygningers fuktsikkerhet.
Kort oppsummert:
- SINTEF lanserer Framklim, en digital portal med klimadata for prosjektering og rehabilitering av bygg.
- Verktøyet inneholder timesoppløste klimafiler for 1991–2025, med data for alle norske kommunesentre og rundt 600 værstasjoner.
- Kart viser blant annet slagregn mot ulike fasaderetninger, nullgradspasseringer og temperaturforhold.
- Klimaframskrivninger for 2041–2070 og 2071–2100 kan brukes til å vurdere framtidige værbelastninger.
- Framklim kan støtte dokumentasjon av fuktsikring, men erstatter ikke faglige analyser eller kravene i TEK17.
Verktøyet gir tilgang til detaljerte klimadata fra 1991 og framover, i tillegg til beregninger av hvordan belastningene kan utvikle seg fram mot 2100.
- Ofte er det de kritiske periodene og de mest krevende årene som avgjør om en byggteknisk løsning holder.
- Det gjelder både i klimaet vi har hatt, og i det som kommer, sier Kristian Stenerud Skeie, forsker i SINTEF og hovedansvarlig for utviklingen.
Gjennomsnittsvær er ikke alltid nok
Klimadata brukes allerede i prosjektering, blant annet til energiberegninger og dimensjonering. Men et typisk værår gir ikke nødvendigvis et godt bilde av de forholdene som kan føre til fuktskader.
For en yttervegg kan det være avgjørende hvordan regn, vind, temperatur og luftfuktighet opptrer samtidig, og hvor lang tid konstruksjonen får til å tørke ut mellom perioder med kraftig nedbør.
- En rådgiver som skal vurdere fuktrisiko i en veggkonstruksjon, må kunne undersøke hvordan regn, vind, temperatur og luftfuktighet opptrer sammen, og hvordan våte perioder etterfølges av muligheter for uttørking.
- Da trengs det data som beskriver faktiske værforløp, ikke bare gjennomsnitt, sier Skeie.
Framklim inneholder klimafiler med timesoppløsning for perioden 1991–2025, som dekker alle norske kommunesentre og rundt 600 værstasjoner.
Portalen gir også veiledning i valg av ekstremår, fuktreferanseår og sammenhengende årsserier. Det gjør det mulig å velge klimadata etter hva slags bygningsfysisk problemstilling som skal undersøkes.
Viser hvilke fasader som er utsatt
En viktig del av Framklim er nye kart som viser geografiske forskjeller i slagregnbelastning, blant annet mot ulike fasaderetninger.
Slagregn oppstår når vind driver regn mot bygningens ytterflater. Belastningen kan variere betydelig mellom ulike steder og mellom fasader på samme bygning.
For rådgivere og prosjekterende kan denne informasjonen være relevant ved vurdering av fasadekledning, ytterveggskonstruksjoner og løsninger for drenering og uttørking.
Framklim inneholder også kart over nullgradspasseringer og returverdier for varme, og kalde perioder.
Ifølge SINTEF skiller det nye slagregnkartet mellom regn og snø og gir geografisk informasjon for adresser over hele Norge.
Seniorforsker Stig Geving mener det er behov for å fornye datagrunnlaget som brukes i norske fuktberegninger.
- Klimadataene for fuktberegninger som vi bruker i Norge i dag, ble laget på 1990-tallet, så det er på høy tid med nye klimafiler som også tar høyde for et klima i endring, sier Geving.
Kan styrke dokumentasjonen av fuktsikring
Kravene til fuktsikring er allerede regulert gjennom byggteknisk forskrift.
TEK17 § 13-9 stiller generelle krav om at blant annet nedbør og luftfuktighet ikke skal føre til fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer.
I Direktoratet for byggkvalitets veiledning understrekes det at materialer og konstruksjoner må tåle forventede fuktpåkjenninger. Det innebærer blant annet å vurdere lokale klimaforhold og framtidige belastninger.
TEK17 § 13-12 stiller egne krav til hvordan fasader og tak skal håndtere nedbør, blant annet gjennom drenering, uttørking og tilstrekkelig avrenning.
Framklim kan gjøre det enklere å fremskaffe et detaljert klimagrunnlag for slike vurderinger.
Verktøyet er imidlertid ikke påkrevd i forskriften og klimadataene må fortsatt brukes sammen med faglige analyser av konstruksjoner, materialer, og løsninger.
For rehabilitering av eksisterende bygg kan informasjonen også være relevant når fasader og andre bygningsdeler skal vurderes mot framtidige værpåkjenninger.
Klimaframskrivninger fram mot 2100
Framklim bygger på det nasjonale kunnskapsgrunnlaget Klima i Norge 2025 fra Norsk klimaservicesenter.
I tillegg til historiske dataserier tilbyr portalen klimaframskrivninger for periodene 2041–2070 og 2071–2100.
Disse skal gi grunnlag for å vurdere hvordan klimabelastningene kan endre seg gjennom bygningenes levetid. Framskrivningene beskriver mulige framtidige klimaforhold basert på klimamodeller og utslippsforutsetninger, ikke hvordan været med sikkerhet vil utvikle seg på en bestemt adresse.
For prosjekter som vurderes etter EUs taksonomi eller sertifiseringsordninger som BREEAM-NOR, kan slike data også bidra til å dokumentere analyser av fysisk klimarisiko og bygningens sårbarhet.
Det forutsetter fortsatt at relevante risikoer identifiseres og at eventuelle tiltak vurderes faglig.
Utfyller eksisterende klimaverktøy
Meteorologisk institutt og NMBU tilbyr allerede klimadata som blant annet brukes til energiberegning og dimensjonering av bygninger.
SINTEF fremhever at Framklim skal supplere disse tjenestene, med særlig vekt på fuktberegninger og andre bygningsfysiske analyser som krever mer detaljerte værforløp.
Under Norsk bygningsfysikkdag 24. november 2026 presenteres Framklim sammen med NMBUs plattform Klimadata for bygninger.
Seminaret arrangeres på Meet Ullevaal i Oslo og digitalt, med påmeldingsfrist 11. november.
De nye verktøyene gir rådgivere, entreprenører og byggherrer flere muligheter til å undersøke klimapåkjenninger tidlig i prosjekteringen.
Hvordan dataene benyttes i beregninger og valg av konstruksjoner, vil fortsatt være avgjørende for hvor godt bygget håndterer belastningene.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
SINTEF lanserer Framklim, en digital portal for klimadata og bygningsfysiske analyser. Verktøyet inneholder timesoppløste klimadata for 1991–2025, kart over slagregn og klimaframskrivninger fram mot 2100. Framklim skal gi bedre grunnlag for fuktsikring ved nybygg og rehabilitering, men erstatter ikke faglige beregninger eller dokumentasjon av forskriftskrav.