Rapporten «Nordic AI Union Pre-study» viser at forutsigbare regler, lettere tilgang til støtte og tydeligere ansvar blir sett på som viktige forutsetninger for at flere virksomheter skal kunne ta KI fra utprøving til praktisk bruk. Ill: Unsplash
Sist oppdatert: 06-10-2026 Norsk Byggebransje
Bedrifter etterlyser klare AI-regler
Juridisk forutsigbarhet går igjen som en viktig forutsetning for KI-investeringer i en ny nordisk-baltisk kartlegging. I Norge trekkes også utfordringer med å nå små og mellomstore bedrifter med støtte, og veiledning frem.
Rapporten «Nordic AI Union Pre-study», utgitt av Nordisk ministerråd, undersøker hvilke utfordringer som møter virksomheter og støtteapparat når KI skal tas i bruk og skaleres i Norden og Baltikum.
Arbeidet omfatter blant annet fire workshops i Tallinn, Oslo, Reykjavik og Helsinki. Deltakerne kom fra AI-selskaper, investormiljøer, støtteorganisasjoner, myndigheter og andre deler av KI-økosystemet.
Greenstep viser i en pressemelding til rapporten og trekker særlig frem usikkerheten rundt regelverk og utfordringene for små, og mellomstore bedrifter.
Kort oppsummert:
- Nordisk ministerråd har kartlagt barrierer for utvikling og bruk av KI i Norden og Baltikum.
- Deltakere fra alle fire workshops pekte på juridisk forutsigbarhet som viktig før de binder seg til investeringer.
- I Oslo ble det blant annet pekt på at støtteapparatet ikke når godt nok ut til små og mellomstore bedrifter.
- Den norske KI-loven er fortsatt ikke vedtatt. Regjeringen har ambisjon om å legge lovforslaget frem våren 2027.
- Rapporten bygger på kvalitative innspill og er ikke en representativ undersøkelse av norske bedrifter.
Vil vite hvilke regler som blir gjeldene
Et gjennomgående funn er behovet for større juridisk forutsigbarhet.
I alle de fire workshopene ble dette trukket frem som viktig før virksomheter binder seg til investeringer i KI.
Rapporten peker samtidig på at regulering bare er én del av utfordringen. Tilgang på kompetanse, støtte og tydelig ansvar internt i virksomhetene går også igjen.
På samme tid betyr det ikke at rapporten dokumenterer at norske bedrifter generelt har satt KI-investeringene på vent, ettersom materialet er kvalitativt og bygger på synspunktene til aktørene som deltok.
Norsk KI-lov fortsatt ikke vedtatt
EUs KI-forordning er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett.
Regjeringen varslet i august at den norske KI-loven skal sendes på ny høring som følge av endringer i EUs regelverk. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har som ambisjon å legge lovforslaget frem for Stortinget våren 2027.
Samtidig understreker myndighetene at virksomheter allerede nå bør forberede seg på regelverket.
KI Norge peker blant annet på behovet for å kartlegge hvilken KI virksomheten bruker, hvilken risikokategori bruken faller i og hvilke krav som kan bli relevante.
- Mange norske bedrifter står nå i en venteposisjon og det er forståelig, men å vente på loven er ikke en strategi.
- De som allerede nå vet hvor de bruker KI, hvem som har ansvaret og hvordan dataene henger sammen med økonomi, og rapportering, vil stå mye sterkere når kravene kommer, sier Lise Nansen, daglig leder i Greenstep Norge.
SMB-er sliter med å finne frem
I Oslo-workshopen ble det pekt på at støtteapparatet ikke når godt nok frem til små og mellomstore bedrifter.
Deltakerne trakk også frem svak kobling mellom næringslivet, forskningsmiljøene og myndighetene.
På tvers av regionen beskriver rapporten et støtteapparat med mange aktører, men hvor bedrifter ofte er avhengige av personlige nettverk for å finne frem til riktig kompetanse og hjelp.
Seks av de sju hovedutfordringene rapporten identifiserer, gikk igjen i alle fire workshopene.
Etterlyser tydelig KI-ansvar
Rapporten peker også på behovet for klarere ansvar internt i virksomhetene.
Blant forslagene er en tydelig KI-ansvarlig og flere personer som kan bygge bro mellom teknologi, forretning, og regelverk.
For mindre bedrifter kan nettopp denne kombinasjonen av kompetanse være vanskelig å ha internt.
Den regulatoriske KI-sandkassen som etableres gjennom KI Norge, Datatilsynet og Nkom, skal gi virksomheter hjelp til å forstå kravene i det kommende regelverket, men sandkassen åpner ikke før KI-loven trer i kraft i Norge.
Ikke en representativ bedriftsundersøkelse
Rapporten er en forstudie og bygger på kvalitative innspill fra aktører i det nordiske og baltiske KI-miljøet.
Funnene sier noe om hvilke utfordringer deltakerne møter og hvilke problemer som går igjen på tvers av landene.
Samtidig gir det ikke grunnlag for å slå fast hvor stor andel av norske bedrifter som utsetter KI-investeringer på grunn av regelverket.
Det som kommer tydelig fram i kartleggingen er at forutsigbare regler, lettere tilgang til støtte og tydeligere ansvar blir sett på som viktige forutsetninger for at flere virksomheter skal kunne ta KI fra utprøving til praktisk bruk.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
En rapport fra Nordisk ministerråd peker på juridisk forutsigbarhet, tilgang til støtte og tydelig ansvar som sentrale utfordringer når virksomheter skal investere i, og ta i bruk AI. I Norge er KI-loven fortsatt ikke vedtatt, samtidig som SMB-er trekkes frem som en gruppe støtteapparatet har problemer med å nå ut til.