- Jeg vil oppfordre både byggeiere, entreprenører og håndverkere til å sette av noen timer på nyåret (15/1-25) til innsikt i hvordan man kan unngå feil, mangler og skader ved branntekniske installasjoner og anlegg på nybygg/rehabilitering, sier Hugo Haug. Foto: Hugo Haug
Sist oppdatert: 19-12-2024 Norsk Byggebransje
Dårlig brannsikring feies fortsatt under teppet
I januar 2025 arrangerer Standard Norge det første av mange, håper vi, kurs i NS 3962. Den etterlengtede standarden ble lansert høsten 2024.
NS 3962 beskriver hvordan feil og mangler kan oppdages og utbedres underveis i byggeprosessen for å ivareta brannsikkerheten til bygget. Standarden gir krav til kontroll av produksjonsunderlag, utførelse og dokumentasjon. Mer om NS 3962...
Vi ble nysgjerrig på kursholder Hugo Haug, senior rådgiver innen brannteknikk.
Etter mer enn 40 år i bransjen bruker pensjonisttilværelsen til kunnskapsoverføring og kompetansedeling innen brannsikkerhet.
- Det er hyggelig at dere har lyst til skrive om brannsikkerhet og hvordan feil, og mangler under oppføring/rehabilitering av byggverk kan bidra til at skadeomfanget blir katastrofalt, åpner Haug.
Hvordan vektes ditt engasjement for brannsikkerhet?
- Jeg er utdannet elektrotekniker og begynte min karriere i Autronica Fire and Security 1980. Bedriften er verdensledende på brannalarmsystemer i alle sektorer på land, maritim og offshore.
- Jeg ble godt skolert fra første dag av de fremste ekspertene i landet.
- Fartet Norge rundt som serviceingeniør i mange år og ble etter hvert prosjektingeniør, og ledet større prosjekter som salgsingeniør.
Les også: Et stort steg for brannsikkerhet i Norge
- Jeg ser med stolthet tilbake på mange av de store og langvarige byggeprosjektene jeg har hatt ansvar for, bl.a for Rikshospitalet, Luftfartsverkets kontrollsentral Røyken, Follum Fabrikker og transformasjonen av Nydalen i Oslo blant de med størst bygningsmasse.
- Da jeg nærmet meg 50 år kom jeg til et veiskille og valgte å gå over i stillingen som brannteknisk rådgiver i Oslo kommune.
- Der er bygningsmassen svært variert og dekker alt fra sykehjem til brannstasjoner, skole, barnehage, rusomsorg samt barnevern.
Over 40 år i bransjen - hvordan har brannsikring endret seg gjennom årene?
- I 1980 forholdt vi oss til byggeforskriftene fra -69. Forskriften var svært enkel, men åpnet egentlig for innovasjon.
- Man kunne teste muligheter uten at det fikk store konsekvenser med at det var regelverksstridig på noen måte. Den tiden var et mylder av innovasjon og ulike løsninger.
- Det ble tøffere krav i forskriften fra 1985, da kom f.eks kravet til automatisk brannalarmanlegg med røykdeteksjon i flere formålsbygg. Tidligere var dette ivaretatt av regelverk fra forsikringshold.
- Så kom data alderen og alle bedrifter med respekt for seg selv etablerte datarom i større eller mindre omfang.
- Den gang jobbet jeg mye med automatiske slukkesystemer basert på halongass, det var spennende. Alt fra rom på 15 kvm til datahaller på over 1.000 kvm innen ulike bransjer.
- Så ble Montrealprotokollen vedtatt i 1987 og forpliktet medlemslandene til å redusere utslipp av gasser som er skadelige for ozonlaget.
- Når man plukket bort en del miljøskadelige gasser ble det døden for mange av dem som jobbet med den type anlegg.
- På 90-tallet gikk automatiske slukkeanlegg over til å bli vannbasert, som eksempelvis vanntåke, eller bruk av inerte gasser.
- Med TEK97 kom mer funksjonsbaserte forskrifter. Da skulle man igjen ta opp tråden og dyrke innovasjon, samtidig som man skulle forenkle saksbehandlingen (SAK).
- Tidligere hadde store kommuner, som bygde masse, egen avdeling for bygningskontroll, men omfanget av kontrollene var gjerne drevet av kontrollørens bakgrunn og fokusområder.
Fikk du med deg: Finner feil på nesten 60% av alle elektriske anlegg
- Noen prioriterte heiser, andre trapper og rømningsveier, ventilasjon, dører osv.
- I kommuner med mindre byggeaktivitet var det gjerne teknisk etat som stod for kontroll.
- Fordelen var at disse fagpersonene var generalister, de kunne stille de riktige spørsmålene.
- Alle involverte i et nytt bygg visste at det kom til å bli kontroll.
- Når man vet det, uten å vite om sitt eget arbeid kommer til å bli gjenstand for kontroll, er min erfaring at man skjerper seg.
- Myndighetene har - etter min mening - gjort en feil ved å produsere en forskriftsveiledning med enormt mange sider om minimumskrav.
- Dermed fulgte man minimumskravene og ikke dyrket den innovasjon man ønsket.
- TEK97 fjernet kontrollfunksjon.
- Hver enkelt kommune kunne fortsatt ha kontroll i den enkelte byggesak, men det ble hovedsakelig selvjustis på kvalitetskontroll og funksjonskontroll.
- I kortene lå det at man i større grad skulle overlate til bransjen selv å finne løsninger som oppfylte funksjonskravene, i kombinasjon med andre løsninger.
- Dermed ble det vanskelig å utøve kontroll utover det at involverte i byggeprosjektet selv erklærte at kravene var oppfylt.
Gikk du glipp av: Dårlig fokus på brannsikring i Norge
- Myndighetene la altså opp til at kommunene, som fortsatt sitter med byggesaksbehandlingen, siden 1997 har kunnet lese mellom linjene, at her skal man ikke utføre så mye kontroll.
- Fysisk kontroll ute på byggene har blitt gradvis redusert og erstattet av ansvars- og samsvarserklæringer.
- Med TEK10 / SAK10 ble det innført noe krav til obligatorisk uavhengig kontroll innen visse fagområder, men for brannsikkerhet ble det begrenset til kontroll av brannkonseptet for de mer omfattende byggeprosjektene.
- Detaljprosjektering og utførelse er fortsatt utelatt fra obligatorisk kontroll.
Forstår dagens byggeiere at de sitter på ansvaret for brannsikring i sine bygg?
- Det er dessverre mange byggeiere som ikke forstår at de selv som til syvende og sist sitter på ansvaret etter at ferdigattesten foreligger.
- Erfaringsvis trekker mange byggeiere seg tilbake og følger med fra sidelinjen. De har kontrakt med arkitekt og totalentreprenør, deltar i møter rundt økonomi og fremdrift, men er ikke like involvert i selve byggeprosessen.
- Satt på spissen tror mange at frem til de får nøkkelen i døren og ferdigattesten på bordet, ligger ansvaret på totalentreprenør. Så lener de seg tilbake på fem års reklamasjonsfrist.
- Vi vet at noe oppdages naturlig når man tar i bruk bygget. F.eks fukt-/ vannskader eller dårlig inneklima.
- Slike feil avdekkes gjerne raskt, branntekniske feil oppdages ofte ikke før det er for sent.
Brann og rettsikkerhet
- Dessverre vet vi fra rettssystemet at det er vanskelig å bevise feil etter brann. En av de ferskeste sakene gjelder Basa-huset i Tønsberg.
- SABA Mõlnlyche sin gamle fabrikk (kontor, produksjon og lagerlokale) gjennomgikk omfattende innvendig ombygging av nye eiere, for å tilpasse lokalene til de nye leietakere.
- Vegger ble revet og satt opp, porter fjernet og dører åpnet m.m.
- Resultatet var at branntekniske krav ble satt ut av spill. Da en truck begynte å brenne på lageret, under lading, spredte brannen seg fritt og 50-60 bedrifter ble berørt.
- Samtlige bedrifter hadde forsikring, men Gjensidige gikk til sak ettersom brannporter var fjernet og sprinkleranlegg koblet ut m.m.
- Forsikringsselskapet vant i tingretten og byggeier fikk medhold i lagmannsretten.
- Før Gjensidige anket til høyesterett, hvor de dessverre tapte, fordi de ikke kunne bevise at eier hadde opptrådt uaktsomt eller skjødesløst.
- Med det setter Høyesterett en presedens om at byggeier nærmest kan gjøre hva som helt og komme unna med det.
- Det er både provoserende og uforsvarlig.
Dødsbrann i Oslo
- I desember 2008 omkom seks mennesker på grunn av påsatt brann i Urtegata i Oslo, en av de verste etter krigen, og bygget var eid av Olav Thon.
- Jeg ble bedt om å være ekspert i TV-programmet “Mordbrannen” på TV2, også her ble byggeier frifunnet fordi manglene ikke skyldes uaksomhet eller skjødesløshet.
- Tross at historien viste at brannalarmen gikk konstant i bygget, var det ingen som brydde seg lengre.
- Når brannen startet i hovedtrappen, stod alle branndører mellom trapp og korridor - som skulle vært stengt - åpne og brannen kunne spre seg fritt.
- Det gjør det vanskelig at forsikringsselskap ikke skal kunne slå ned på at forpliktelsene til kontroll og vedlikehold ikke etterfølges.
- Det er frustrende for alle oss som jobber med å sikre bygg at det er så lett å komme seg unna ansvaret.
Hvem har ansvaret?
- Det er politikere og myndigheter som sitter med hovedansvaret, men her er mange sterke krefter i spill.
- Politikerne er engstelig for bransjeforeningene som kan skape mye støy, de vil heller ikke sitte med ansvaret for at det blir dyrere å bygge hvis de krever mer kontroll.
- Jeg mener at kontroll vil føre til besparelse uansett, uavhengig av hvilken side av budsjettet man sitter på.
- Vi kan ikke bare se på byggeperioden, vi må se på LCC kostnader og hva bygget kostet de neste
20, 30,50 år.
- Lovverket er godt nok i seg selv, om det bare blir tatt i bruk. Vi trenger ikke nye kompetansekrav, men tid til å gjøre arbeidet riktig og tryggheten i at det blir gjennomført kontroll.
- Boligprodusentene vil ikke ha så mye kontroll at det påvirker prisen, men det er dyrere å rette opp i byggefeil enn det er å gjøre arbeidet rett med en gang. I ettertid øker utbedringskostnadene vesentlig.
- Nå gleder vi oss over at NS 3962 er vedtatt og håper det vil få bransjen til å ta brannsikring på alvor. Gjennom Standard Norge vil jeg holde kurs, både åpne kurs og bedriftsinterne kurs i den nye standarden.
- Kompetanse- og erfaringsutveksling står høyt på agendaen.
- Jeg vil oppfordre både byggeiere, entreprenører og håndverkere til å sette av noen timer på nyåret (15/1-25) til innsikt i hvordan man kan unngå feil, mangler og skader ved branntekniske installasjoner og anlegg på nybygg/rehabilitering, avslutter Haug.