Siri Klokk (tv), Ingvild Lie-Nielsen og Amalie Storlie er en del av LINK Arkitekturs fagekspertise innenfor rehabilitering og ombruk. Foto: Wenche Hoel Knai
Sist oppdatert: 14-02-2024 Pressemelding
LINK spisser kompetansen på rehabilitering
Nå rekrutterer LINK Arkitektur ytterligere fagekspertise innen rehabilitering, ombruk og transformasjon for å imøtekomme økende etterspørsel.
Rehabilitering av bygg er nødvendig for å opprettholde eller til og med øke verdien på eiendommen. Stadig flere eiendomsbesittere har ønsker om ombruk og rehabilitering fremfor å rive og bygge nytt.
Formålet med rehabilitering av bygg er å bedre bokvalitet og energieffektivitet, bevare kulturminner, og gjenopprette funksjonalitet i utdaterte bygg.
Det handler om å innfri prosjektenes funksjonelle, estetiske og økonomiske potensial og forlenge eiendommens levetid.
Som arkitekter har vi en forpliktelse til å gå i bresjen for å bevare kulturarv og verdiene i eiendommene.
- Gjennom en sirkulær måte å se verden på, kan vi vise respekt for det bestående samtidig som vi tenker nytt og kreativt. Ambisjonen er å blåse nytt liv i utdaterte bygg gjennom bærekraftig arkitektur, forklarer Ingvild Lie-Nielsen i LINK Arkitektur.
LINKs nye rehabiliteringsteam jobber nært med den tverrfaglige kompetansen i hele selskapet om en felles satsning innen transformasjonsmarkedet.
Ingvild Lie-Nielsen har 30 års erfaring med rehabilitering og restaurering av verneverdige bygninger. I tillegg til sin arkitektutdannelse fra AHO avslutter hun i disse dager sin andre mastergrad; Nordisk Master i Arkitektonisk Kulturarv fra Aarhus.
Siri Klokk har 20 års erfaring som praktiserende arkitekt innen restaurering og transformasjon. Hun studerer for tiden arkitekturvern i Oslo om bærekraft og gjenbruk av historiske bygg.
Amalie Storli har Master i arkitektur med spesialisering i kulturarv, transformasjon og restaurering, og en bachelor med fordypning i bygningskunst, by og landskap.
Sammen innehar de både lang praktisk erfaring og teoretisk tyngde i rehabilitering og transformasjon.
Samme metodikk – ulikt handlingsrom
Rehabilitering av bygninger deles gjerne inn i fire retninger; bevaring, restaurering, renovering og adaptiv gjenbruk. Selv om ethvert oppdrag er unikt, er metodikken ofte den samme.
Rehabiliteringsprosessen starter med å bli kjent med bygget. Det avklares muligheter i regelverk og levetid på materialet. Byantikvarens «gule liste» benyttes for å identifisere bygninger og miljøer som har verneverdier.
Historiske, tekniske og økonomiske verdier analyseres; hva kan man ta med videre av god kvalitet og hvordan kan historien bevares, hva er tålegrensen for endring i konstruksjonen, og hva er det beste dette bygget kan brukes til med minst mulig kostnad.
Analyseverktøy benyttes for å finne fram til sentrale kulturhistoriske utviklingstrekk, begrensinger og potensialer i et kulturmiljø.
En helhetlig vurdering gjennomføres. Deretter trekkes tverrfaglige ressurser inn sammen med vernemyndigheter for å finne det optimale potensialet.
Tett på byantikvaren
Rehabiliteringsteamet kjenner vernemyndighetene godt gjennom tett samarbeid i mange år, og har opparbeidet tillit og god rolleforståelse som gir gode prosesser og mulighetsrom for diskusjon av løsninger.
Fagekspertisen fungerer som et nav i samarbeidet med alle fagområder i det bygde miljø, og sikrer tverrfaglig engasjement og dialog på tvers av sektorer.
I nært samarbeid med byantikvar og offentlige myndigheter sikres god og riktig bevaring av verdier. Med en systematisk tilnærming skal strenge offentlige krav tilfredsstilles, og verdier skapes. Dette uten å gå på bekostning av byggets særpreg. Hensikten er å finne gode bærekraftige løsninger og styrke stedsidentitet.
Rehabilitering er godt for miljø og lommebok
Rehabiliteringsspesialistenes ambisjon er å skape nytt liv i eksisterende bygg, og dyrke frem de beste kvaliteter i foreningen av nytt og gammelt.
Etterspørselen er økende både fra privat og offentlig hold. Oppdragene spenner fra omfattende transformasjonsprosjekter til kulturminnerådgivning, mulighetsstudier og planinitiativ for bygninger med vernestatus.
Erfaringsbasen favner rehabilitering av eiendom med ombruk av bygningselementer, revitalisering av kulturmiljøer, universell utforming av historiske bygg og landemerker, og innpass av nye bygg i historiske omgivelser.
Vi opplever økende interesse for transformasjon. Mange ønsker å endre kontekst for byer eller bygninger. Mye av det gamle har god kvalitet.
Det skal bevares, tilpasses og fylles med nytt liv. Å omforme eksisterende bebyggelse og områder til bedre utnyttelse og nye funksjoner er godt for både miljø og lommebok.
Å gi gamle bygninger et løft og fylle dem med nytt innhold er både faglig utfordrende, meningsfullt og kostnadseffektivt, forklarer Ingvild Lie-Nielsen.