- Endringene vi foreslår vil gi større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Foto: KDD/Magnus Skaara Drabløs
Sist oppdatert: 05-02-2026 Pressemelding
Mer handlingsrom, lavere barrierer for energioppgradering
Regjeringen legger frem to høringsforslag om endringer i byggteknisk forskrift som skal gi mer energieffektive og klimavennlige bygg.
På energisiden foreslås en ny innretning for krav i nye bygg og mer tilpassede krav for eksisterende bygg for å gjøre lønnsomme oppgraderinger enklere.
På klimasiden foreslås grenseverdier for klimafotavtrykk fra materialbruk, som skal redusere utslipp og stimulere til mer ombruk, og gjenbruk, med mål om liten påvirkning på byggekostnader.
Åpner for mer for sol, varmepumper og fjernvarme
Endringer i energikravene skal gi mer energieffektive bygg og legge mer til rette for bruk av varmepumper, solenergi og fjernvarme.
Endringer i klimakravene skal bidra at nye bygg får et lavere klimaavtrykk.
Bygg bruker store mengder energi og står for nærmere halvparten av det årlige strømforbruket i Norge Potensialet for å redusere energibruken i bygg er stort.
Regjeringen foreslår to grep i energikravene i byggteknisk forskrift for å bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet, og lokal energiproduksjon.
Energikravene for nye bygg får ny innretning, og for eksisterende bygg foreslår regjeringen krav som er mer tilpasset det som kan være lønnsomme oppgraderinger.
- Endringene vi foreslår vil gi større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme.
- Endringene skal også bidra til å redusere barrierene for energioppgraderinger.
Dette opplever vi at næringen har etterspurt lenge, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Mer klimavennlige bygg
Bygging innebærer bruk av store mengder naturressurser og et betydelig samlet klimafotavtrykk fra et stort antall prosjekter.
Utslipp knyttet til byggematerialer og byggevarer utgjør en stor del av fotavtrykket. Regjeringen foreslår nå grenseverdier for klimafotavtrykket fra materialbruk.
Dette skal bidra til å redusere avtrykket og stimulere til mer ombruk og gjenbruk.Grenseverdiene skal kunne oppfylles med kjente og tilgjengelige materialer og teknologier, og skal i liten grad bidra til økte byggekostnader.
Klimapartnerskapsavtalen med byggenæringen [ev legge inn lenke til avtalen] betyr blant annet tettere dialog mellom myndighetene og byggebransjen i arbeidet med mulige nye klimakrav i byggteknisk forskrift.
Representanter fra næringen har bidratt i utredningen som ligger til grunn for forslaget.
Forslaget om grenseverdier er en del av et langsiktig arbeid som kan bidra til redusert klimafotavtrykk fra bygging.
Aktører i byggenæringen har tatt til orde for en tydelig opptrappingsplan hvor grenseverdiene strammes inn over tid og at dette vil gi næringen forutsigbarhet.
Vil ha dialog med næringen
- Hvordan grenseverdiene kan strammes inn på sikt, må vi vurdere etter hvert som næringen får erfaring med dette og i lys av kostnadsutvikling og teknologiutvikling.
- Dialog og samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes med omstilling, og jeg vil ha dialog med næringen om hvordan klimakravene kan utvikles videre, sier Skjæran.
Regjeringen har et ambisiøst mål om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030, og tar en rekke grep for å nå målet. Samtidig skal vi bygge med et hundreårsperspektiv.
- Jeg er opptatt av at vi balanserer hensyn til energiutfordringer, miljø og klima, samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig.
- Det mener jeg disse høringsforslagene ivaretar på en god måte, sier Skjæran.
Direktoratet for byggkvalitet har utredet forslagene og sender forslagene på høring på oppdrag fra departementet.
Les mer om: Høring om endring av energikravene - Høring om klimakrav
Tydelig signal
Forslagene sender et tydelig signal om at kravene i bygg skal bli mer fleksible på energisiden og tydeligere på klimaavtrykk fra materialer, samtidig som næringen får større handlingsrom i hvordan krav oppfylles.
Regjeringen peker på at bygg står for nærmere halvparten av Norges strømforbruk og at potensialet for energieffektivisering er stort.
Direktoratet for byggkvalitet har utredet forslagene og sender dem på høring på oppdrag fra departementet, mens videre utvikling av klimagrenseverdier skal vurderes i takt med erfaring, kostnader, og teknologiutvikling.