Både Mariya Simon, Senior miljørådgiver sirkulær økonomi, hos Rambøll Norge AS og Ingerid Zeiner, prosjektleder i Standard Norge peker på behovet for tydeligere prosesser, bedre dokumentasjon, og tidligere planlegging dersom ombruk skal bli en naturlig del av byggeprosjekter. Foto: Privat
Sist oppdatert: 17-06-2026 Norsk Byggebransje
Ombruk i bygg: Nå må risikoen ryddes bort
Ombruk i bygg bremses fortsatt av usikkerhet om kvalitet, dokumentasjon, logistikk og ansvar. Standard Norge peker på ombrukskartlegging, prosess i ombruksprosjekter og dokumentasjon av ombruksvarer som tre sentrale områder.
Mariya Simon, Senior miljørådgiver sirkulær økonomi, Rambøll Norge AS, mener ombruk må planlegges tidlig og ikke presses inn mot slutten av prosjektet.
Standard Norges ferske rapport om standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen viser at viljen til ombruk er stor, men at bransjen fortsatt mangler felles metoder, tydeligere prosesser, og bedre dokumentasjon.
Rapporten peker særlig på tre områder som bør prioriteres videre: ombrukskartlegging, prosess i ombruksprosjekter og dokumentasjon, sporbarhet, og kvalitet på ombruksvarer.
Ifølge Ingerid Zeiner, prosjektleder i Standard Norge, kan ikke ett av områdene løses isolert fra de andre.
- Alle de tre prioriterte områdene er viktige og henger sammen. Gode ombrukskartlegginger må til for å finne ut hvilke produkter og materialer som kan brukes på nytt.
- En mer standardisert prosess for hvordan ombruksprosjekter gjennomføres vil gi redusert risiko og smidigere gjennomføring for alle involverte.
- Standarder for dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet for ombruksvarer vil gi økt trygghet for bestillerne, sier Zeiner til Norsk Byggebransje.
Usikkerhet stopper ombruk i praksis
Rapporten viser at den største barrieren for økt ombruk er usikkerhet om kvalitet og teknisk egnethet. Deretter følger manglende økonomisk lønnsomhet, logistikkutfordringer, tidspress og manglende dokumentasjon.
Det er et viktig funn, fordi det flytter diskusjonen fra vilje til gjennomføring.
Mange aktører i bygg- og anleggsnæringen ønsker å bruke mer om igjen. Problemet oppstår når brukte byggevarer skal inn i vanlige prosjekter med krav til fremdrift, økonomi, ansvar, garanti og dokumentasjon.
Zeiner mener fremtidige standarder må gjøre vurderingen av ombruksvarer mer konkret.
- En framtidig standard kan gi konkrete kriterier for hvordan ombruksvarer skal vurderes og dokumenteres. Kravene vil variere mellom ulike bygningsprodukter og fageksperter må bli enige om hva som er nødvendig nivå på dokumentasjon, sier hun.
Det er nettopp her mange prosjekter stopper i dag. Ikke fordi ombruk er uønsket, men fordi risikoen blir for uklar.
- En mer standardisert prosess for hvordan ombruksprosjekter gjennomføres vil gi redusert risiko og smidigere gjennomføring for alle involverte, sier Ingerid Zeiner, prosjektleder i Standard Norge. Foto: Privat
Norge kan ikke lage alt alene
Flere europeiske standardiseringsprodukter innen sirkulær økonomi og ombruk er planlagt først mot 2028–2030. Det kan virke lenge for en bransje som allerede opplever press fra klimaambisjoner, avfallsreduksjon, ombrukskrav og økt oppmerksomhet rundt ressursbruk.
Samtidig understreker Standard Norge at Norge ikke fritt kan utvikle nasjonale standarder som overlapper med europeisk standardiseringsarbeid.
- Manglende standarder er en av barrierene for økt ombruk og det er viktig å få på plass omforente metoder for hvordan vi i Norge skal jobbe med ombruk.
- Likevel er regelen at vi ikke kan sette i gang arbeid som overlapper med det som gjøres i europeisk standardisering, sier Zeiner.
Norge er medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og er forpliktet til å implementere europeiske standarder som Norsk Standard.
Derfor mener Zeiner at norske fagmiljøer må komme sterkere inn i arbeidet nå.
- Det er viktig at norske fageksperter involverer seg i europeisk standardiseringsarbeid i CEN.
- Muligheten for å påvirke europeiske standarder for sirkulær økonomi i byggenæringen er nå og det er viktig å sikre at de kommende standardene passer for den norske byggenæringen, sier hun.
Må ha bredere deltakelse
Standardisering kan høres teknisk og smalt ut, men i praksis handler det om hvordan bransjen skal bli enig om metoder, krav og ansvar.
Da holder det ikke at bare én del av næringen deltar.
- Det er viktig å få en så bred deltakelse som mulig når et standardiseringsprosjekt skal startes opp.
- Både byggherre, entreprenør, rådgivere, leverandører, myndigheter, forskning og NGO-er bør være representert i en standardiseringskomité.
- Alle som kan ha bruk for standarden bør delta i arbeidet, sier Zeiner.
Ombruk angår hele verdikjeden og nettopp derfor må standardiseringsarbeidet samle aktørene som faktisk skal få løsningene til å fungere i prosjektene.
Byggherrer må stille tydelige krav fra start, rådgivere og arkitekter må prosjektere med ombruk som en reell premiss, entreprenørene må få løsninger som kan bygges effektivt, og leverandører og ombruksaktører må kunne dokumentere kvalitet, samt sporbarhet på en måte markedet stoler på.
Samtidig må myndighetene bidra med rammer som gjør ombruk praktisk mulig, ikke bare politisk ønskelig.
Hvis én aktør sitter igjen med uavklart risiko, blir ombruk fort valgt bort.
- Mange er fremdeles der hvor man handler ombruk ad hoc. Tidlig planlegging kan ofte løse mye av logistikken, mellomlagringen, innhentingen av nødvendig dokumentasjon og godkjenning etter eksisterende ombruksstandarder, sier Mariya Simon, Senior miljørådgiver sirkulær økonomi, Rambøll Norge. Foto: Privat
- De beste prosjektene starter tidlig
Mariya Simon, senior miljørådgiver innen strategisk ombruk i Rambøll, har jobbet tett på ombruk i konkrete prosjekter gjennom flere år. Hun mener erfaringen er tydelig: Prosjektene som lykkes best, starter ombruksarbeidet tidlig.
- Prosjektene som lykkes best med ombruk etter min erfaring, er de prosjektene som starter ombruksarbeidet tidlig, i forprosjektfasen, kartlegger donorbygg eller relevante leverandører av ombrukte produkter og planlegger godt for det, sier Simon.
- Det er viktig at arkitekt og prosjekterende team bestemmer veldig tydelig og tidlig hvilke produktgrupper som kommer til å være enklest å ombruke eller finne som ombrukte produkter på markedet.
- Hvis man avdekker slike kategorier tidlig i prosjektet og kommuniserer det godt til entreprenøren, blir viljen større, og samarbeidet om ombruk flyter lettere, sier hun.
Ifølge Simon kan ombruk også gi økonomiske gevinster, men bare dersom det planlegges riktig.
- Ved tidlig planlegging for ombruk vil det være gode økonomiske besparelser. Det fremstår dyrere enn nye produkter hvis man prøver å få tak i ombruk veldig sent i prosjektet, ettersom logistikk også er noe man må planlegge, sier hun.
Bransjen er vant til varer er «ett klikk unna»
Rapporten fra Standard Norge viser at standarder vurderes som særlig relevante i prosjekteringsfasen og i anbudsbeskrivelser. Simon mener mange prosjekter fortsatt kommer for sent i gang.
- Mange er fremdeles der hvor man handler ombruk ad hoc. Tidlig planlegging kan ofte løse mye av logistikken, mellomlagringen, innhentingen av nødvendig dokumentasjon og godkjenning etter eksisterende ombruksstandarder, sier hun.
Hun trekker fram hulldekker, bærende stålelementer og trevirke som eksempler på produkter hvor testing, og avklaringer må skje tidlig.
- Hvis man skal vurdere ombrukte hulldekker, bærende stålelementer eller ombrukt trevirke som det finnes ombruksstandarder for, er det ekstremt viktig å få testet disse produktene tidlig i prosjektene for å vite at de kan brukes, sier Simon.
Samtidig peker hun på en mer grunnleggende utfordring: Byggenæringen er vant til svært enkel tilgang på nye varer.
- Byggenæringen er vant med veldig enkel varetilgang, nesten «ett klikk unna». Vi er bortskjemte med varetilgjengelighet.
- Skal man ha like enkel oversikt over tilgjengelige ombruksvarer, må man få kontroll over alle bygg som rives og varer som demonteres, sier hun.
Vil ha materialbank kommune for kommune
For at ombruk skal bli en naturlig del av bestillingen fra byggherre, mener Simon at bransjen må få langt bedre oversikt over bygg, materialer og kommende rivninger-
Hun tar til orde for en mer systematisk materialbank.
- Måten vi får oversikten over bygg som rives eller demonteres, er å lage en reell bank for alle bygg og dermed en bank for alle materialer.
- Dette kan man gjøre kommune for kommune, slik at alle får oversikt over byggene i hver kommune, sier hun.
En slik oversikt kan etter hennes vurdering gi bedre kunnskap om vedlikeholdsbehov, rivningsbehov og tomme bygg som kan transformeres til for eksempel boliger.
Deretter kan bygg som skal demonteres, endres eller vedlikeholdes skannes, slik at informasjon om materialene blir tilgjengelig i ulike ombruksverktøy.
- Da blir det synlig for prosjekterende og entreprenører, og lettere å finne lokale ombruksmaterialer, sier Simon.
Hun peker også på at nye aktører innen demontering, resertifisering og salg av ombrukte produkter er avhengige av å vite hvor materialene finnes i dag.
- De må vite hvor disse produktene er montert i dag for å kunne finne varer å selge, sier hun.
Det største potensialet ligger i å ikke rive
Når Simon blir bedt om å peke på materialer eller produkter med størst potensial for skalering, starter hun ikke med enkeltprodukter. Hun starter med bygget.
- Det er enormt potensial i å bevare eksisterende konstruksjoner og transformere bygg, sier hun.
Simon opplever at flere prosjekter nå vurderer rehabilitering, ombruk og transformasjon før nybygg. Hun mener bransjen alltid bør undersøke om grunnmur, bærende konstruksjoner og stående konstruksjoner kan bevares.
- Jeg vil gi alle et tips om å prøve å bevare det meste av grunnmuren, bærende og stående konstruksjon hvis det er mulig, sier Simon.
Deretter peker hun på flere produktgrupper med realistisk ombrukspotensial: hulldekker, trevirke, tekniske installasjoner innen ventilasjon og VVS, isolasjon, kledning, gipsplater, gulv, dører, teglstein, enkelte vindustyper og elektroinstallasjoner.
Hun trekker også fram interiør som et område med stort potensial.
- Når det gjelder interiør av alle slag, er det i praksis ingen behov for nytt interiør. Brukthandel, reparasjon og redesign har blitt svært tilgjengelig, sier hun.
Entreprenørene trenger en tydelig plan
Simon understreker at entreprenører ofte ønsker tydelighet fra prosjekterende. De har lite tid til å finne fleksible løsninger sent i prosjektet.
- Hvis ombruk oppfordres av byggherre og bestiller fra begynnelsen av, tegner arkitektene det tidlig inn, og prosjekterende hjelper med å finne og godkjenne ombruksmaterialer.
- Da kan entreprenørene utføre en god plan som allerede er lagt, sier hun.
- Entreprenører ønsker gjerne at prosjekterende sier veldig tydelig hva som skal ombrukes, og hjelper med å finne eksterne ombruksmaterialer.
- De har helt andre forventninger til prosjektutførelse og har veldig lite tid til fleksible løsninger på slutten av prosjektet, sier Simon.
Dette er et av de mest praktiske poengene i hele diskusjonen. Ombruk må ikke bare være et mål. Det må bli en del av prosjektets arbeidsgrunnlag.
Produsenter og forhandlere må ta plass
Simon mener også at produsenter og forhandlere av nye varer bør se ombruk som en del av fremtidens verdikjede, ikke som en trussel.
- Jeg vil oppfordre alle produsenter og forhandlere av nye varer til å ta tydelig plass i ombruksverdikjeden. Ombruksomsetning øker for hver måned som går og de tar ikke del i disse transaksjonene, sier hun.
Hun mener produsentene kan bidra med å ta egne produkter tilbake til resertifisering og redesign, utvikle bedre dokumentasjon for fremtidig ombruk, og vurdere om det som tidligere ble sett på som avfall, kan bli nye råvarer.
- Dette er også målet til de fleste EU-reguleringer som kommer, så jeg anbefaler alle å se på hvordan deres industri skal se ut fremover, sier Simon.
Fra idealisme til system
Standard Norges rapport og Simons erfaringer peker i samme retning: Ombruk må systematiseres.
Det holder ikke at enkeltprosjekter, engasjerte rådgivere eller ambisiøse byggherrer prøver seg frem fra gang til gang.
Skal ombruk bli mer enn pilotprosjekter, må bransjen få bedre standarder, bedre kartlegging, bedre logistikk, tydeligere dokumentasjon og mer forutsigbare ansvarsforhold.
Samtidig må byggherrer stille krav tidlig nok.
- Det meste kan og bør ombrukes. Det er kun materialer som inneholder miljøfarlige stoffer som bør tas ut av bruk.
- Ellers finnes det utrolig nok alltid bruk for det meste i et bygg. Kan man forhindre rivning og heller rehabilitere, fornye eller transformere, bør det prioriteres, sier Simon.
Det er kanskje den klareste konklusjonen: Ombruk handler ikke bare om å finne nye bruksområder for gamle materialer. Det handler også om å stille et mer grunnleggende spørsmål før rivebeslutningen tas.
Må dette egentlig rives?
Ofte stilte spørsmål om ombruk i bygg
Hva er den største barrieren for ombruk i bygg?
Den største barrieren for ombruk i bygg er usikkerhet om kvalitet og teknisk egnethet. Når brukte byggevarer skal inn i nye prosjekter, må byggherre, rådgiver og entreprenør vite om produktet kan dokumenteres, prosjekteres, og bygges inn på en trygg måte. Uten tydelige kriterier for vurdering og dokumentasjon blir risikoen ofte for uklar.
Hvorfor må ombruk planlegges tidlig i byggeprosjekter?
Ombruk må planlegges tidlig fordi materialvalg, prosjektering, logistikk, dokumentasjon og anbud henger tett sammen. Dersom ombruk først vurderes sent i prosjektet, blir det vanskeligere å finne riktige produkter, teste dem, mellomlagre dem og avklare ansvar. Tidlig planlegging gjør det enklere for arkitekt, rådgiver og entreprenør å samarbeide om realistiske løsninger.
Hvordan kan standarder bidra til økt ombruk?
Standarder kan gi felles metoder for ombrukskartlegging, dokumentasjon, kvalitet, sporbarhet og prosess i ombruksprosjekter. Det kan redusere usikkerhet for byggherrer, entreprenører, rådgivere og leverandører. Standarder løser ikke alle utfordringer, men de kan gjøre ombruk mer forutsigbart og enklere å bestille, beskrive, kontrollere, og gjennomføre.
Hvorfor bør norske fagmiljøer delta i europeisk standardisering?
Norske fagmiljøer bør delta aktivt i europeisk standardisering fordi europeiske standarder får direkte betydning for norsk byggenæring. Norge er gjennom CEN forpliktet til å implementere europeiske standarder som Norsk Standard. Dersom norske eksperter deltar tidlig, kan de bidra til at kommende standarder for sirkulær økonomi og ombruk passer bedre til norske forhold, byggemetoder, og markedsbehov.
Hvilke materialer har størst potensial for ombruk?
Mariya Simon i Rambøll, peker på at det er spesielt stort potensial i å bevare eksisterende bygg og konstruksjoner, fremfor å rive og bygge nytt. Hun trekker også fram hulldekker, trevirke, stål, ventilasjon, VVS, isolasjon, kledning, gipsplater, gulv, dører, teglstein, enkelte vinduer, elektroinstallasjoner og interiør som produktgrupper med betydelig ombrukspotensial dersom dokumentasjon, og kvalitetssikring blir bedre.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Standard Norge mener norske fagmiljøer må engasjere seg nå dersom kommende europeiske standarder for sirkulær økonomi og ombruk skal passe norsk byggenæring.
Rambøll-rådgiver Mariya Simon mener ombruk må planlegges i forprosjektfasen, med tydelige produktvalg, dokumentasjon og logistikk. Skal ombruk skaleres, må det bli en del av bestillingen fra byggherre og ikke en ad hoc-løsning sent i prosjektet.