Kravet om å hindre uvedkommende adgang er begrunnet i sikkerhet og arbeidsmiljø, men i praksis har det også åpenbar betydning for å sikre byggeplassen mot tyveri, hærverk, og uønsket ferdsel. Foto: AI-generert.
Sist oppdatert: 06-04-2026 Norsk Byggebransje
Tyveri fra byggeplass - Hvem har ansvaret for sikring?
Ansvar for sikring av byggeplassen handler ikke bare om gjerder, porter og adgangskontroll.
I Norge er det byggherren som skal stille krav til nødvendige tiltak mot uvedkommende, mens koordinator (ofte omtalt som SHA-koordinator), hovedbedrift, arbeidsgivere og utførende virksomheter også har klare oppgaver i oppfølgingen.
Når tyveri fra byggeplass diskuteres, går mange rett til løsningene: byggekamera, vakthold, gjerder, adgangskontroll og låste containere.
Det er forståelig, men før man vurderer hvilke tiltak som faktisk trengs, må man vite hvem som har ansvar for hva.
Det er nettopp her mange byggeprosjekter ender opp med svakere sikkerhet enn hva de trenger.
Ikke fordi ingen gjør noe, men fordi ansvarslinjene mellom byggherre, prosjekterende, hovedentreprenører og underentreprenører ikke er tydelige.
I norsk lovverk er ikke spørsmålet om uvedkommendes adgang bare et praktisk tema. Det er en naturlig del av sikkerhet og HMS på bygge- og anleggsplassen.
Byggherre har et særlig ansvar
Byggherreforskriften § 9 slår fast at byggherren på den enkelte bygge- eller anleggsplassen har et særlig ansvar for å stille krav om at det gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får adgang til bygge- eller anleggsplassen.
Arbeidstilsynets presiserer samtidig at dette handler om tredjepersoner, altså personer som ikke har en naturlig rolle på plassen og dermed heller ikke skal ha adgang.
Dette betyr ikke at byggherren alene skal stå ved porten eller låse containerne hver kveld, men det betyr at byggherren har det overordnet ansvar for å stille krav og sikre at pliktene i byggherreforskriften blir gjennomført.
Dessverre er sikkerhet et av punktene som ofte får alt for lite oppmerksomhet i oppstarten.
For optimal sikkerhet gjennom hele prosjektet må dette inn på planleggingsstadiet og i SHA- arbeidet i starten av prosjektet.
| Rolle | Hva sier regelverket? | Hva betyr det i praksis? |
|---|---|---|
| Byggherre | Har det overordnede ansvaret for SHA og skal stille krav om nødvendige tiltak for å hindre at uvedkommende får adgang til bygge- eller anleggsplassen. | Må sørge for at sikring blir tatt inn i planlegging, SHA-plan og oppfølging – ikke bare forutsette at andre ordner det. |
| Koordinator (ofte omtalt som SHA-koordinator) | Skal følge opp at forebyggende tiltak etter § 9 blir gjennomført og at oversiktslister føres. | Skal bidra til at kravene faktisk fungerer i praksis ute på byggeplassen. |
| Hovedbedrift | Skal samordne HMS-arbeidet når flere virksomheter arbeider samtidig på samme plass. | Har ansvar for samordning av felles HMS-rutiner, fellesarealer, informasjonsflyt og praktisk koordinering. |
| Arbeidsgiver / entreprenør / underentreprenør | Har ansvar for eget HMS-arbeid og skal følge lover, forskrifter, SHA-plan og føringer i prosjektet. | Må faktisk følge rutiner for adgang, lagring, låsing og sikkerhet i det daglige. |
| Prosjekterende / rådgivere | Skal kartlegge og risikovurdere SHA-forhold som følger av egne valg i prosjekteringen. | Kan påvirke risiko gjennom løsninger og planlegging, men har ikke samme daglige oppfølgingsansvar som byggherre, koordinator eller hovedbedrift. |
Byggherren har det overordnede ansvaret
Arbeidstilsynet er tydelig på at byggherren har et selvstendig og overordnet ansvar for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen.
Før arbeidet starter, skal byggherren sørge for at det utarbeides en skriftlig SHA-plan og byggherren skal sikre at pliktene som er pålagt SHA-koordinator, arbeidsgivere, og ENK i byggherreforskriften, blir gjennomført.
Det er et viktig poeng i den store sammenhengen. Ansvaret stopper nemlig ikke ved å skrive inn et par linjer om sikring i en SHA-plan.
Byggherren skal både stille krav og følge opp at kravene faktisk gjennomføres.
Om byggeplassen er utsatt for at uvedkommende kan få adgang, tyveri, ferdsel gjennom området eller andre sikkerhetsutfordringer, er det derfor ikke nok å anta at “entreprenøren ordner det”.
Byggherren må selv ta en aktiv rolle i å sikre at nødvendige tiltak faktisk er definert og at de følges opp.
Samtidig er det viktig å være presis at byggherreforskriften er først og fremst et SHA-regelverk, ikke en egen forskrift om tyverisikring av byggeplasser.
Kravet om å hindre uvedkommende adgang er begrunnet i sikkerhet og arbeidsmiljø, men i praksis har det også åpenbar betydning for å sikre byggeplassen mot tyveri, hærverk, og uønsket ferdsel.
Forsikring kan redusere det økonomiske tapet, men den erstatter ikke forsinkelsene, tidsbruken eller uroen som oppstår på prosjektet etter et tyveri. Foto: AI-generert.
SHA-koordinatoren sitt ansvar
Når flere SHA-koordinatorer eller flere utførende virksomheter er med i prosjektet, skal arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø koordineres.
Arbeidstilsynet viser til at SHA-koordinatoren under gjennomføringen blant annet skal sørge for at kravene om forebyggende tiltak etter § 9 blir gjennomført og at det føres oversiktslister etter § 15.
Det gjør at rollen som SHA-koordinator er direkte relevant for å hindre uvedkommende adgang til byggeplassen.
Hvis byggherren har stilt krav til for eksempel avgrensning av området, sikring av porter, rutiner for adgang, fysisk sperring eller kontroll med hvem som er på plassen, er det ikke nok at dette bare står i dokumentasjonen.
SHA-koordinatorens jobb er nettopp å følge opp at alle forebyggende tiltak blir gjennomført i praksis.
Nettopp på dette punktet glipper det ofte i virkeligheten.
Mange prosjekter har formelt riktig rollefordeling, men samtidig svak nok oppfølging til at uvedkommende kan gå inn, kjøre inn eller bevege seg rundt på området uten at noen reagerer.
Ofte er problemet at ansvaret ikke er oversatt godt, konkrete rutiner ute på byggeplassen.
Hovedbedriften skal samordne HMS-arbeidet
Når flere virksomheter utfører arbeid på samme bygge- eller anleggsplass, må én virksomhet ta rollen som hovedbedrift.
Arbeidstilsynet beskriver hovedbedriften som den som skal ha ansvaret for samordningen av den enkelte virksomhetens HMS-arbeid.
Hovedbedriften skal blant annet sikre at alle arbeidsgiverne får nødvendige opplysninger om hverandres arbeid, sette regler for disponering av felles arealer og felles ressurser, samt gjennomføre samordnende møter, og vernerunder.
Dette er viktig for byggeplassens totale sikkerhet ettersom adgang ofte ikke bare handler om ytre sikring, men også om hvordan fellesarealer brukes og kontrolleres.
Hvis ingen har kontroll på porter, brakkerigg, felles lagringsområder, kraner, heiser eller felles ferdselsveier, blir sikringen svakere.
Hovedbedriften har dog ikke det samme overordnede ansvaret som byggherren har i henhold til byggherreforskriften, men SHA-koordinator har en helt sentral rolle for å få felles HMS-praksis til å fungere i hverdagen.
Arbeidstilsynet skriver også at de som hovedregel vil plassere samordningsansvaret hos den virksomheten som har den mest varige og stabile tilknytningen til arbeidsplassen.
Med andre ord den stedlige virksomheten (ofte hovedentreprenøren).
Dette forteller mye om hva myndighetene forventer i praksis: ansvaret skal ligge hos den som faktisk har best oversikt, myndighet og mulighet til å følge opp i det daglige.
Entreprenør, arbeidsgiver og underentreprenør
Det er lett å lese byggherreforskriften å tenke at alt ansvar ligger på byggherren og SHA-koordinatoren, men det gjør det ikke.
Arbeidstilsynet understreker at både arbeidsgivere og ENK på bygge- eller anleggsplassen skal følge lover, og forskrifter, ifølge SHA-planen, samtidig som de også følger byggherrens eller SHA-koordinatorens føringer.
Relevante deler av SHA-planen skal også innarbeides i virksomhetens internkontroll.
Det betyr at den enkelte entreprenørens praksis ute på byggeplassen fortsatt er avgjørende.
Hvis arbeidere lar porter stå åpne, lagrer utstyr ubeskyttet, unnlater å kontrollere inn- og utpassering, eller ikke følger avtalte rutiner, kan ikke dette forklares bort med at “ansvaret ligger på byggherren”.
Arbeidsgivere har fortsatt ansvar for eget HMS-arbeid og for å følge de rammene prosjektet har satt opp.
Det er også her mange sikkerhetsbrudd blir praktiske, ikke juridiske. Regelverket kan være på plass, men hvis utførende virksomheter ikke følger opp i hverdagen, vil sikringen likevel kunne svikte.
Derfor må ansvar for sikring av byggeplass alltid forstås som både en kontrakts- og organisasjonsoppgave, samt en driftsoppgave.
Elektronisk oversiktsliste og HMS-kort er ikke en formalitet
En byggeplass blir ikke automatisk sikret bare fordi det føres elektroniske oversiktslister eller at alle på plass har adgangskort.
Oversiktslister /mannskapslister og HMS-kort er dog en avgjørende del av kontrollen over hvem som faktisk er på byggeplassen.
Arbeidstilsynet slår fast at byggherren skal sørge for elektroniske oversiktslister over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen.
Oppgaven kan gjennom skriftlig avtale overlates til en virksomhet som har oppdrag på stedet, ofte hovedentreprenøren, men ansvaret for at listene faktisk føres, ligger fortsatt på byggherre.
Formålet med oversiktslister er ikke bare å ha orden i papirene om Arbeidstilsynet kommer på kontroll.
Arbeidstilsynet er tydelig på at listen skal gi byggherren oversikt over hvilke virksomheter som utfører arbeid og hva slags arbeid som skal utføres, slik at arbeid som kan påvirke andre, og medføre risiko, kan koordineres.
Kontroll av oversiktslister inngår som en del av denne koordineringen.
Arbeidsgiver og ENK skal i tillegg sikre at den som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser har HMS-kort, og kortet bæres godt synlig.
HMS-kortnummeret skal inn i oversiktslister. Byggherren eller verneombudet kan også be om å få se HMS-kortet.
Det gjør kortordningen relevant også for spørsmålet om hvem som faktisk har lovlig adgang til byggeplassen.
Tross klare krav til oversiktslister og HMS-kort, vil ikke det i seg selv hindre tyveri fra byggeplasser, men det er del av en seriøs adgangs- og kontrollkultur på byggeplassen.
Samtidig gjør de det mulig å ha bedre kontroll over hvem som har adgang og oppholder seg på byggeplassen.
Mange tiltak er gode – men ansvaret må være avklart først
Regelverket krever ikke at alle byggeplasser må ha nøyaktig samme type fysisk sikring.
Byggherreforskriften bruker formuleringen “nødvendige tiltak” og hva som er nødvendig må vurderes konkret ut fra hvert prosjektets art, størrelse, risiko, og omgivelser.
Arbeidstilsynet er gjennomgående tydelig på at forebyggende tiltak må vurderes konkret ut fra risikoen på hver byggeplass og ikke som standardtiltak som ikke passer situasjonen.
I praksis kan dette bety gjerder, porter, låsing, skilting, kameraovervåkning av byggeplass, bemannet sikkerhetskontroll, adgangskontroll, oversikt over nøkler og brikker, samt kontroll med leverandøradgang eller tydelig avgrensning mellom offentlig område, og arbeidsområde.
Tiltakene virker dog bare etter sin planlagte hensikt når det er avklart hvem som har ansvar for å etablere dem, hvem som følger dem opp og hvem som tar ansvar når de ikke fungerer.
Det er også her mange leverandører ofte går for fort fram. De hopper fra problem til produkt, men på en seriøs byggeplass bør spørsmål om sikring alltid komme i følgende rekkefølge.
Hvem har ansvar?
- Hvilken risiko prøver vi å redusere?
- Hvilke tiltak er nødvendige?
- Hvem følger dem opp?
- Først når dette er avklart gir det mening å diskutere potensielle løsning.
Uvedkommende er ikke bare et tyveriproblem
Det er lett å tenke at uvedkommende på byggeplasser er synonymt med tyveri, men Arbeidstilsynets kommentar til byggherreforskriften gjør det klart at regelen først og fremst handler om å verne arbeidstakere mot farer som kan oppstå om uvedkommende får tilgang.
Dermed er byggeplass-sikkerhet like mye et spørsmål om arbeidsmiljø og tryggheten til den enkelte arbeider.
Hvis man gjør temaet for smalt og kun fokuserer på kriminalitet, mister man en viktig del av den egentlige begrunnelsen i regelverket.
Uvedkommende personer på byggeplassen kan skape risiko langt utover tap av verktøy og materialer.
De kan komme inn i faresoner, forstyrre arbeid, bruke utstyr feil eller skape farlige situasjoner for både seg selv og arbeiderne på byggeplassen.
Derfor svikter sikringen ofte i praksis
Når ansvar for sikring av byggeplasser svikter, handler det sjelden om mangel på regler. Ofte handler det heller om at ansvaret blir fordelt i så mange ledd at ingen tar helhetsansvaret.
Byggherren antar at hovedentreprenøren håndterer det. Hovedentreprenøren antar at hovedbedriften eller riggansvarlig har kontroll, mens underentreprenørene forholder seg til egne arbeidsoppgaver.
I mellomtiden blir porter stående åpne, adgangsrutiner varierer og oversikten over hvem som faktisk er på plassen blir mangelfull.
Stadig flere søker informasjon om byggeplass-sikkerhet, grunnet økning i tyveri fra norske byggeplasser, men ender alt for ofte opp med svar om teknologi, gjerder eller byggekamera.
Alle potensielt gode tiltak, men uten tydelig ansvarslinje blir også gode tiltak svakere.
Først når byggherre, SHA-koordinator, hovedbedrift og utførende virksomheter vet nøyaktig hva de skal gjøre, blir byggeplassen vanskeligere å komme inn på for uvedkommende, og lettere å holde sikker for dem som faktisk skal være der.
Ansvar for sikring av byggeplass må ses som en kjede
Noen må ha hovedansvaret, men man bør ikke tenke at én aktør alene har ansvar for sikkerhet på byggeplassen.
Uansett hvor mange gode løsninger som er tatt i bruk, er det avgjørende at alle som en tar ansvar og gir beskjed om de ser noe som ikke fungerer.
Byggherren har det overordnede ansvaret for å stille krav til nødvendige tiltak og sørge for at SHA-arbeidet fungerer, mens SHA-koordinatoren har ansvaret for å følge opp at forebyggende tiltak gjennomføres.
Hovedbedriften (ofte hovedentreprenøren) skal på sin side samordne HMS-arbeidet når flere virksomheter er involvert samtidig.
Både arbeidsgivere og utførende har et eget ansvar for å følge regelverket, SHA-planen og de konkrete føringene som gjelder for den enkelte byggeplassen.
Oversiktslister og HMS-kort er bare et ledd i kjeden som bidrar til bedre kontroll og koordinering.
Når denne kjeden fungerer optimalt, blir det lettere å avgjøre hvilke tiltak som faktisk trengs for å sikre byggeplassen mot tyveri og uvedkommende.
Når den ikke fungerer, hjelper det lite å kjøpe enda en sikkerhetsløsning ettersom problemet ikke først og fremst er mangel på utstyr, men mangel på tydelig ansvar.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Spørsmål og svar om: Hvem har ansvar for sikring av byggeplassen?
Hvem har det overordnede ansvaret for sikring av byggeplassen?
Byggherren har det overordnede ansvaret for å stille krav om nødvendige tiltak for å hindre at uvedkommende får adgang til bygge- eller anleggsplassen. Det er beskrevet i byggherreforskriften, som også pålegger byggherren å sørge for at SHA-arbeidet blir fulgt opp i det daglige.
Har entreprenøren også ansvar for sikring av byggeplassen?
Ja. Selv om byggherren har et overordnet ansvar, har både hovedentreprenør, arbeidsgivere og underentreprenører plikt til å følge SHA-planen, relevante lover og de sikkerhetsrutinene som gjelder på plassen. Ansvaret ligger altså ikke hos byggherren alene.
Hva er SHA-koordinatoren rolle når det gjelder å hindre uvedkommende adgang?
SHA-koordinatoren skal følge opp at forebyggende tiltak faktisk blir gjennomført når flere virksomheter er involvert i prosjektet. Det betyr at krav til sikring, avgrensning, rutiner og oppfølging ikke bare skal stå på papiret, men faktisk fungere i praksis.
Hva gjør hovedbedriften på en byggeplass?
Hovedbedriften (ofte hovedentreprenør) skal samordne HMS-arbeidet når flere virksomheter jobber samtidig på samme bygge- eller anleggsplass. Det kan blant annet handle om regler for fellesarealer, informasjonsflyt, vernerunder og praktisk samordning av sikkerhetsarbeidet.
Er sikring mot uvedkommende bare et spørsmål om tyveri?
Nei. Arbeidstilsynet er tydelig på at kravet om å hindre uvedkommende adgang først og fremst handler om sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø. Poenget er å beskytte arbeidstakere mot farer som kan oppstå dersom personer som ikke har en rolle på plassen får tilgang til området.
Må alle byggeplasser ha gjerder og adgangskontroll?
Ikke nødvendigvis. Regelverket sier at det skal treffes nødvendige tiltak, men hvilke tiltak som er nødvendige må vurderes konkret ut fra prosjektets størrelse, risiko og omgivelser. For noen byggeplasser kan gjerder og porter være naturlig, mens andre trenger andre former for sikring og kontroll.
Hvem har ansvar for elektroniske mannskapslister på byggeplassen?
Byggherren har ansvaret for at det føres elektroniske oversiktslister/mannskapslister over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Oppgaven kan avtales bort til en entreprenør eller annen virksomhet på stedet, men byggherren beholder ansvaret for at listene faktisk føres korrekt.
Hva er poenget med HMS-kort når det kommer til byggeplass-sikkerhet?
HMS-kort skal bæres synlig av dem som arbeider på bygge- og anleggsplasser, og kortnummeret skal inn i mannskapslisten. Kortene stopper ikke tyveri i seg selv, men de er en viktig del av kontrollen over hvem som faktisk har legitim adgang til byggeplassen.
Kan byggherren overlate hele ansvaret for sikringen til hovedentreprenøren?
Nei, ikke fullt ut. Byggherren kan avtale at andre utfører oppgaver, men det overordnede ansvaret etter byggherreforskriften kan ikke bare skyves bort i praksis. Byggherren må fortsatt sikre at krav blir stilt og fulgt opp.
Hva svikter oftest når uvedkommende slipper inn på byggeplassen?
Regelverket peker ikke på én enkelt årsak, men i praksis handler det ofte om svake rutiner, uklare ansvarslinjer, dårlig samordning eller manglende oppfølging av tiltak som egentlig er besluttet. Det er nettopp derfor tydelig ansvarsfordeling er avgjørende.
Sikring av byggeplasser mot tyveri og uvedkommende er ikke bare et spørsmål om fysisk sikring.
Norsk regelverk legger et overordnet ansvar på byggherren, men oppfølgingen avhenger også av SHA-koordinator, hovedbedrift, arbeidsgivere, oversiktslister, HMS-kort og tydelige rutiner i det daglige.