- Den internasjonale anerkjennelsen gir meg mulighet til å fortsette med å jobbe forskningsbasert med arkitektur og design, sier Picard. Foto: Kristine Gabrielsen / UiB
Sist oppdatert: 10-12-2025 Pressemelding
Picard får prestisjepris – løfter norsk designforskning
For Jérôme Picard, førsteamanuensis ved KMD, UiB, handler den pågående arkitekturdebatten om mer enn stygge eller vakre fasader.
Fredag 5. desember mottok han den internasjonale prisen Europe 40 under 40, som gis til unge talenter innen arkitektur og design.
Designdrevet forskning
Jerome Picard er førsteamanuensis ved Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen.
- Den internasjonale anerkjennelsen gir meg mulighet til å fortsette med å jobbe forskningsbasert med arkitektur og design, sier Picard. Kristine Gabrielsen, UiB.
- Jeg er svært glad for denne prisen.
- Gjennom initiativer ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) får jeg mulighet til å arbeide med designdrevet forskning, tverrfaglig innovasjon og nye former for designpraksis i akademia, sier Jérôme Picard, førsteamanuensis ved Institutt for design, UiB.
På fredag mottok han Europe 40 Under 40, en pris som gis til 40 av Europas mest lovende arkitektur- og designtalenter.
En viktig anerkjennelse for KMD og UiB
Prisen anerkjenner enestående innovasjon, visjon og samfunnsmessig betydning.
- Vi gratulerer Jérôme Picard med prisen.
- Dette er en viktig anerkjennelse både for KMD og UiB, og det norske arkitekt- og designmiljøet, som den første norske arkitekten som mottar utmerkelsen på over 10 år.
- Jerome er en stor ressurs i fagmiljøet vårt og det er veldig kjekt å se at han også har markert seg internasjonalt med denne utmerkelsen, sier Åsil Bøthun, dekan Fakultet for kunst, musikk og design, UiB.
En fasade sier lite om kvalitet. Skjønnhet oppstår over tid, når ulike tidsepoker og stiler kombineres, når bygg glir inn i hverdagslivet og inkluderer design og interiør.
Stygt eller vakkert?
Diskusjonen om hva som er stygt og vakkert i arkitektur har fått ny aktualitet.
NRK-programmet STYGT? tar for seg offentlige bygg i Norge som anses som stygge, mens Arkitekturopprøret nylig gav Lothepus Campings stavkirke en hederspris.
Finnes det en fasit på hva som er vakkert?
- Nei, sier Picard kontant, og utdyper:
- Skjønnhet er viktig, men vi må utvide definisjonen av hva som er vakkert.
- En fasade sier lite om kvalitet. Skjønnhet oppstår over tid, når ulike tidsepoker og stiler kombineres, når bygg glir inn i hverdagslivet, og inkluderer design og interiør.
- Skjønnhet må starte innenfra og ut.
Picard mener vi må begynne med interiøret, inngangspartier og gårdsrom, steder som inviterer og inkluderer, og som har omtanke for hverdagslivet. Det er i den hjemlige skalaen arkitektur blir levende.
Kvalitet vokser nedenifra
- For å skape vakker og levende arkitektur må staten prioritere og ta eierskap.
- Vi må styrke kommunene for å få til å forme ambisiøse, menneskesentrerte miljøer, i stedet for å akseptere markedsstyrte minimumsløsninger, sier han.
Erfaringer fra Danmarks Neighbourhood for Generations, Frankrikes Quartiers de demain og fremtidsrettede sosiale boligprosjekter i Belgia og Spania viser at dette er mulig når lokale myndigheter får makt og innbyggerne får innflytelse.
Hvordan skal vi bo i fremtiden
Disse refleksjonene preger Picards arbeid med EU-initiativet New European Bauhaus (NEB) ved KMD.
NEB finansierer forskning, innovasjon og prosjekter gjennom programmer som Horisont Europa.
På KMD leder han nå et forskningsprosjekt som kobler interiør, arkitektur, design, fremtidsfortellinger, kunst og musikk for å utvikle nye modeller for inkluderende, generasjonsvennlige, og bærekraftige lokalsamfunn, hvor helsetilbud er integrert der folk bor.
Picard ble også nylig valgt ut til å delta i UiBs Momentum-program, som er UiB sitt flaggskip for karriereutvikling for forskere i tidlig fase.
- Denne internasjonale anerkjennelsen gir meg mulighet til å fortsette med å jobbe forskningsbasert med arkitektur og design, avslutter han.