- Da jeg fikk spørsmålet om å ta denne jobben måtte jeg tenke meg om. Jeg kom frem til at jobben er så viktig, at da jeg ble spurt måtte jeg vise mot, bruke stemmen min og takke ja, sier generalmajor Elisabeth Michelsen. Foto: Karoline Lillemo

Sist oppdatert: 24-09-2023 Bransjeprat

Vet det blir tøft, men vi skal lykkes

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skrev historie da han i mars i år ansatte generalmajor Elisabeth Michelsen, tidligere sjef for Heimevernet, og ga henne ansvaret for kultur og profesjon i Forsvaret.

I samtalen med Michelsen gjør barnelærdommen seg til kjenne: Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben
og armer….

Du har fått et stort ansvar på dine skuldre, er dette en jobb du valgte å søke på?

- Jeg ble spurt om å tiltre stillingen mens jeg satt som sjef for Heimevernet og i forsvarets ledelse. Jeg hadde sittet i stillingen siden 2019 og var den sjefen som hadde sittet lengst. Hyppige jobb rotasjoner hører Forsvaret til, smiler hun.

- Gjennom jobben hadde jeg engasjert meg i temaet og vi hadde stort fokus på mobbing, trakassering og seksuell trakassering i egen avdeling.

- I 2020 fikk vi presentert den andre undersøkelsen knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Den bekreftet fortsatt store utfordringer og i kjølvannet av den fikk jeg en alvorlig varslingssak på bordet. En som hadde tatt Forsvarssjefens oppfordring på alvor.

- I samtalen med varsleren startet mine egne refleksjoner. Kanskje jeg må bruke stemmen min og ta debatten?

- Det ble starten på en reise for meg, hvor jeg ble mer bevisst og fikk bedre forståelse for betydningen av kultur. Jeg leste meg opp på forskning for å få kunnskap og snakket med kolleger både internt, og eksternt. Ikke med fokus på kjønnskamp, men bevisstgjøring.

- Sommeren for to år siden skrev jeg min første kronikk: Er Forsvarets kultur rett og slett litt kvinnefiendtlig?

- Så kom året med varslingskrisen i Forsvaret parallelt med krig i Ukraina. Situasjonen var alvorlig, og betydningen av Forsvaret er for Norge.

- Jeg opplever at vi som organisasjon var kommet i utakt med samfunnet, i forhold til det mediebildet som ble presentert.

- Da jeg fikk spørsmålet om å ta denne jobben måtte jeg tenke meg om. Jeg kom frem til at jobben er så viktig, at da jeg ble spurt måtte jeg vise mot, bruke stemmen min og takke ja.

Les også: For å lykkes må vi eie utfordringen -  forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Hegemonisk maskulin

- Vi har nok alle ubevisste fordommer, jeg har kanskje hatt fordommer mot meg selv i forsvaret. Vi har en hegemonisk maskulin kultur i Forsvaret, som betyr at det maskuline dominerer og blir tillagt mest verdi.

- Som jeg har forstått de som har forsket på det, har vi alle maskulinitet og feminitet i oss, men i samfunnet blir dette koblet til kjønn. Når man har en organisasjon hvor det maskuline tillegges mest verdi, blir kvinner mindre verdt.

- Det skapes en usynlig rangstige, basert på kjønn hvor plassering på rangstigen også tillegges verdi.

-- Nå er det ikke rart at Forsvaret er maskulint, det handler om samfunnsoppdraget vårt, makt og besluttsomhet.

- Gjennom min reise og de undersøkelsene Forsvaret selv har gjennomført, ser vi at 45% av kvinner i Forsvaret har blitt utsatt for seksuell trakassering. Her inkluderer vi kjønnstrakassering. Det er veldig høye tall.

- Mye av det som foregår er nok ubevisst kjønnstrakassering som er innebygd i vår kultur, dette er også et samfunnsproblem.

- Det føles som at kjønnstrakassering i Norge er i vekst, nå understreker jeg at det er min følelse, basert på at jeg har mer fokus på tema og snakker mer med unge mennesker.

- Vi har gjort undersøkelser basert på året før de begynner i førstegangstjenesten. Undersøkelsen viser at over 80% av kvinner og over 60% av menn oppgir at de har vært utsatt for kjønnstrakassering.

- En annen ekstern undersøkelse sier at 20% av kvinner og 8% av menn oppgir også at de har vært utsatt for alvorlige overgrep før de har fylt 18 år.

- Med disse erfaringene i bagasjen kaller vi dem inn til førstegangstjenesten, setter dem i rom med motsatt kjønn, uten å ta hensyn til erfaringer de har med seg fra det sivile. Da tråkker mange feil.

- På dette punktet må vi være veldig bevisst og ta ansvar. Forsvaret skal skape kulturen og sette spillereglene. Det skal være trygt.

- Vi har blant annet gjennomført mange tusen samtaler under paraplyen «i mitt lag» som et forebyggende tiltak.

- Det er rommet/laget som står i fokus og eneste måten man kan skape trygghet og tillit, er gjennom å bli bedre kjent, kommunisere egne grenser, og bygge mental robusthet. Det viktige er at man våger å si ifra.

-¨Alle steder hvor vi har satt inn slike tiltak har det hatt god effekt, så nå må det implementeres i resten av organisasjonen.

- Vi må også jobbe med å forstå hverandre på tvers av generasjoner. Mange kvinner har gått en tøff vei, selv har jeg nok tilpasset meg opp gjennom årene.

- Det betyr dog ikke at det jeg tåler er det samme som yngre tåler. Vi må forstå de unge som kommer inn i Forsvaret, og vi må ha dyktige ledere.

- Samtidig har vi lagt ned betydelig innsats på å få flere folk til å jobbe med varslingshåntering, forebygging og tiltak. Det har vært mangel på reaksjoner og konsekvenser tidligere, nå har vi fått på plass tydeligere regler.

- Vi har gjort grundige undersøkelser på eksisterende kultur og har nå en ide om hva vi ønsker å endre. Vi vil jobbe systematisk for å endre kulturen.

- Vi har i tillegg utarbeidet en håndbok for å skape felles forståelse for språkbruk, oppførsel og gi konkrete verktøy for å inkludere hele organisasjonen.

- Det er ikke mitt team i Oslo alene som kan gjøre jobben, vi skal ta debatten i hele organisasjonen, engasjementet og forståelsen må være der ute, og jobben må gjøres i hver avdeling.

- Vi var på vei, men medias søkelys ble katalysatoren vi trengte for å gjøre jobben raskere.

- Forsvaret er en stor og viktig samfunnsaktør som representerer makt. Vi kan gjøre både forsvaret og samfunnet bedre, blant annet gjennom å påvirke de 10 000 ungdommene som hvert år kommer inn i førstegangstjenesten. Jeg opplever at det er satt inn mye ressurser for å lykkes.

- Tydelig kommunikasjon, gode rollemodeller, folk som tør å si ifra. Mobbing og trakassering er et symptom og vi må helt til rota for å identifisere hvilket problem det er vi skal fikse.

- Vi har tre innsatsområder. Det handler om system, ledelse og kultur, og alle tre er gjensidig avhengig av hverandre.

- Jeg har hatt dialog med Loveleen Brenna og firmaet hennes. Bedrifter som praktiserer mangfoldsledelse og klarer å utnytte det mangfoldet man har, lykkes bedre med sitt samfunnsoppdrag, blir en attraktiv arbeidsgiver og lykkes bedre i bærekraftsarbeidet.

- Det handler mye om en modenhetskala. Vi er fortsatt et forsvar bygd av menn, for menn. Mye “har bare blitt sånn”.

- Vi må gå systematisk til verks for å skape et språk og bygge en kultur som øker vår operative evne. Vi må bygge kompetanse til mangfoldsledelse og potensial for å lære.

Dere henter inspirasjon fra forsvaret i Canada og Nederland. Hva har de gjort, som dere kan lære av?

- Jeg har vært i Nederland og fått fremlagt hvordan de jobber. De har opprettet en egen avdeling for integritet, et spennende navn synes jeg.

- De delte villig av deres erfaring og min tolkning er at vi kan lære av hverandre. Nederland er relativt nært kulturelt og vi har en gjensidig dialog, og erfaringsutveksling.

- Samtidig må vi ikke glemme at Norge har kommet veldig langt etter åtte år med allmenn verneplikt.

- Den avdelingen jeg leder er opprettet etter den kanadiske modellen som er basert på alvorlige utfordringer i stor skala i dere eget forsvar. I Canada opprettet forsvarsdepartementet et eget team for å gå grundig til verks.

- Vi har digital dialog og har fått flere innspill. Det er en trygghet for meg å kunne støtte meg på de som har tråkket opp veien tidligere.

- Jeg har også dialog med politiet i Norge, Equinor og andre aktører med mange likhetstrekk.

Hva er deres største utfordring fremover?

- Jeg tror at innenfor området vi jobber med nå, vil det å lykkes med en kulturendring bli den største utfordringen. Det vil samtidig gi størst effekt når vi har lykkes. Jeg vet at dette blir tøft, men det blir bedre på andre siden

Du stiller sammen med forsvarssjefen på Ingeborg-nettverkets gullpartnersamling i september. Hvorfor takket du ja og hva håper du å få ut av det?

- Jeg har alltid vært positiv til å møte eksterne parter som inviterer til samarbeid, når jeg ser at vi kan ha gjensidig glede og utbytte av det. Både for å utfordre oss selv, informere om hva vi gjør og lære av hverandre.

- Dette er en utfordring lederne må ta eierskap til! Lederne i alle organisasjoner må sette seg inn i hva det handler om. Det er en refleksjonsreise som øker egen bevissthet, men det krever både vilje og mot.

- Grunnet at jeg har gjennom flere år lest meg opp, utfordret meg selv og prøver å forstå har jeg kommet langt. Vi har en strekk i laget i Forsvaret, vi må drive mer bevisstgjøring. Skal vi lykkes må vi få på plass eierskap i lederlinjen og man må opprettholde fokus. Det kommer ikke av seg selv!

- Forsvarssjefen er krystallklar: Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe Ukraina og så skal vi lykkes med å forbedre profesjon og kultur, avslutter Michelsen.