- Omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret var mye større enn vi hadde sett for oss. Vi visste hva undersøkelser hadde vist, men jeg kunne ønsket vi visste enda mer, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Torbjørn Kjosvold.

Sist oppdatert: 25-09-2023 Bransjeprat

For å lykkes må vi eie utfordringen

Ingeborg-nettverket har satt fokus på mangfold, inkludering og kjønnsbalanse i rørbransjen gjennom flere år. Et av årets høydepunkter for nettverket er samlingen de arrangerer for sine gullpartnere. I år får de besøk av forsvarssjef Eirik Kristoffersen og generalmajor Elisabeth Michelsen.

Vår ansvarlig utgiver, Ellen Øiesvold Palsén er styremedlem i nettverket og fikk ta en prat med Kristoffersen og Michelsen i forkant av samlingen, hvor de vil dele sine erfaringer, og perspektiver rundt mangfold, «guttastemning», tiltak, og kulturutvikling over tid.

- Omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret var mye større enn vi hadde sett for oss. Vi visste hva undersøkelser hadde vist, men jeg kunne ønsket vi visste enda mer, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

- Etter første sak i VG om filming i dusjen, NRKs omtale av fyllekjøring og problemer tilbake til 2009 ble avdekket var jeg ikke i tvil om at vi måtte gjøre noe drastisk.

- Vi har nedbemannet antall generaler i forsvarsstaben og jeg hadde to stillinger igjen. Jeg valgte da å ta bort en operativ stilling og opprette kultur og profesjon, hvor Elisabeth Michelsen ble spurt om å tre inn.

- Forsvaret har fått spesielt mye kritikk for varsling og håndtering, Elisabeth har vært meget tydelig i alle diskusjoner og satt søkelys på at vi har en kulturell utfordring.

- Det var helt naturlig for meg å tilby henne stilling, selv om jeg gikk flere runder med meg selv i forkant. Kunne det sende feil signaler om jeg ansatte en kvinne for å rydde opp i problemer hovedsakelig forårsaket av menn. Burde jeg ansatt en mann?

- Man kan si at jeg møtte mine egne ubevisste fordommer i prosessen, men Elisabeth nyter stor respekt i Forsvaret og er uten tvil rett person for jobben.

Les vårt intervju med generalmajor Elisabeth Michelsen

Du har tidligere valgt å opprette egne grupper for menn og kvinner når du var i Forsvarets spesialkommando. Hva var bakgrunnen for det og hvilke erfaringer ledet det til?

- For det første så jeg behovet for å ha med oss kvinner på oppdrag i Afghanistan. Når vi skulle pågripe mistenkte talibanere lot vi aldri menn søke gjennom et rom hvor kvinner oppholdt seg, eller kvinners eiendeler.

- Vi hadde også behov for kvinner til å lære opp kvinner i det afghanske politiet.

- Det ble ganske raskt klart at de som skal være med på spesialoperasjoner har behov for samme trening som oss. Dermed ble utfordringen, hvordan rekruttere kvinner til spesialstyrkene uten å bruke kvotering?

- Hvert år søker ca 800 personer førstegangstjeneste som fallskjermjeger, av disse sitter vi igjen med 20 stykker.

- Hvordan kan jeg forsvare at vi velger 20 kvinner over 780 menn, om de ikke klarer kravene i tilsvarende grad?

- Et annet perspektiv fikk jeg fra en amerikansk forsvarsattaché som sa at Norge har en unik mulighet til å bruke verneplikten, gjennom å kalle inn de ungdommer vi vil ha.

- Dette var før den allmenne verneplikten for jenter og gutter ble innført.

- I tillegg så jeg et program på TV hvor kvinner i ro-landslaget fortalte at de hadde trent på menns premisser.

- Det satte i gang mange tanker hos meg. Her vil jeg skryte av John Hammersmark, for mange kjent fra Kompani Lauritzen. Han var en stor støttespiller for meg i dialogene som pågikk internt i 2012- 2013, før vi i 2014 opprettet vi en egen tropp for kvinner, jegertroppen, parallelt med fallskjermjegertroppen som bare bestod av menn.

- Kvinnene begynte å trene som fallskjermjegere og det dukket opp flere ting vi ikke hadde tenkt på. Vi måtte sette av mer tid til restitusjon, fordi kvinnene var så ærekjære at de ikke tok seg tid til å hvile.

- De brukte mer tid på oppgavene, fordi de var mer nøye enn sine mannlige kolleger. De skrev lengre og bedre rapporter. De ble også raskere bedre på skyting enn mennene, rett og slett for at de lyttet bedre til instruktørene.

- Året var veldig fysisk krevende. Mennene kunne hive i seg mat og spise fort, mens kvinnene ikke fikk i seg nok mat og kalorier.

- Over tid har dette utjevnet seg. Det skjer en nesten usynlig erfaringsoverføring internt i organisasjonen og neste tropp var mer forberedt.

Hvor ligger Forsvarets største utfordringene fremover?

- Akkurat nå er det å erkjenne at vi har et problem med mobbing og trakassering, og hele organisasjonen må erkjenne det.

- Når jeg reiser rundt og besøker ulike avdelinger, og landsdeler sier alle sammen at de skjønner at Forsvaret har problem, men det gjelder ikke dem. Det angår alltid noen mystiske “andre” i organisasjonen.

- Til tross for at våre undersøkelser viser at dette er problem jevnt over hele linja. Det største volumet angår kjønnstrakassering. Vår teori er at om vi får bukt med det, får vi også bukt med de mer alvorlige utfordringene.

- Skal vi lykkes må folk slutte å tro at dette er et omdømmeproblem. Problemet er det vi gjør og ikke gjør, omdømmet er en konsekvens av det.

Veien videre, hvordan skal dere lykkes?

- Om jeg skal få skryte litt av Forsvaret, er vi stolte av undersøkelsen vi startet med i 2018 om mobbing og seksuell trakassering. Den går mye lengre og dypere enn medarbeiderundersøkelsen, og er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Kari Fasting i Olympiatoppen.

- Undersøkelsen er til stor hjelp når vi skal få bukt med den mest grunnleggende problematikken.

- Vi er i en situasjon hvor vi får inn 10 000 vernepliktige hvert år.

- Største utfordring pr i dag er unge som trakasserer unge. Språkbruk, holdninger og respekt er alle faktorer vi må jobbe med. Dette underbygges også av svært negative tall fra den videregående skolen.

- På den andre side har vi mulighet til å påvirke samfunnet langsiktig, gjennom de 10 000 unge vi får jobbe med hvert år.

- Jeg er veldig opptatt av at alt vi gjør skal være konkret og målbart. Det er kun slik vi kan se om vi lykkes! Det viser seg i handlingsplanen for økt likestilling og mangfold i Forsvaret 2023–2026 som ble lagt frem i sommer, og jeg kommer til å følge med.

- Det er ikke for kvinner vi jobber med mangfold og kjønnsbalanse, det gjør vi for organisasjonen. Forsvaret trenger kvinner mer, enn kvinner trenger forsvaret!

- Kvinner bidrar med andre perspektiver. Vi må få en bedre kjønnsbalanse for å være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden og vi må ha mangfold for å tenke nye tanker.

- For å lykkes mener jeg vi må våge å bruke ordet kvotering. Forsvaret har alltid flere menn enn kvinner, om vi ikke skal kvotere kommer vi aldri til å lykkes.

- Det sagt, vil jeg understreke at dette handler om tilfeller hvor begge parter er kvalifisert for oppgaven, da må vi få lov å si at vi prioriterer kvinnen.

Du stiller på Ingeborg-nettverkets gullpartnersamling i september, hvorfor takket du ja til det?

- Siden i vinter har jeg har sagt at Forsvaret må lykkes med to ting.

1: Få bukt med problemet i Forsvaret, det er en krise som må håndteres. Folka våre skal bære uniformen med stolthet.Det vi gjør som militær organisasjon får stor politisk oppmerksomhet, bryter man regler for oppførsel hos oss, påvirker det både næringslivet og samfunnet.

- Problematikken skal løses i organisasjonen, men jeg som leder “eier” utfordringen.

- Som en av våre generaler må jeg må ta eierskap og prioritere, slik at ledelsen samlet går foran og leder vei. Det finnes ingen enkel løsning, når vi lykkes vil det være takket være summen av alle tiltak.

- Jeg hadde ikke hørt om Ingeborg-Nettverket tidligere, men takker gladelig ja, da jeg tror forsvaret og næringslivet er tjent med erfarings- og kunnskapsdeling.

2: Det andre vi må lykkes med er å støtte Ukraina. Vi kan ikke mislykkes med noen av dem, avslutter Kristoffersen