-Siden pappa er bare 20 år eldre enn meg driver han gården fint uten min medvirkning. Dermed kunne jeg å la nysgjerrigheten og lysten til å teste flere ting ta over. Valget falt til slutt på elektriker, for det hadde jeg absolutt ingen erfaring med, eller relasjon til, sier Tina Floen.Fotograf: Renate Mogen.
Sist oppdatert: 17-07-2021
Bøndenes elektriker
-Jeg er odelsjente og sa tidlig at jeg ville ta over gården etter pappa. Han er av typen som alltid har sagt at jeg som dame ikke kan drive gården alene, men jeg har gitt han motstand hele veien, ler Tina Floen.
-Som sagt så gjort, jeg tok fagbrev som agronom i 2011. Vi driver ganske stort, med ca 100 dyr og har tatt i bruk ny teknologi og robot, men det er tøft å være bonde i dagens samfunn og ingen vet hvordan verden ser ut om 15-20 år.
-Siden pappa er bare 20 år eldre enn meg driver han gården fint uten min medvirkning. Dermed kunne jeg å la nysgjerrigheten og lysten til å teste flere ting ta over. Så jeg tenkte: hva kan være fornuftig å gjøre ved siden av å drive gård?
-Som så mange andre damer testet jeg ut helsesektoren, men det var ikke noe for meg.
-Jeg kjente at håndverksyrkene trakk meg i deres retning med muligheten til å bruke både hender og kroppen. Jeg vurderte både tømrer, rørlegger og elektriker fagene.
-Valget falt til slutt på elektriker, for det hadde jeg absolutt ingen erfaring med, eller relasjon til.
-Jeg er nok litt som Pippi Langstrømpe, det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg sikkert.
-Jeg trives så godt i fjøsen med dyr og dritlukt at jeg skal bli bøndenes elektriker. Landbruks elektriker, det høres fint ut. Fotograf: Renate Mogen
-Jeg tok kontakt med opplæringskontoret, men jeg hadde ikke tålmodighet til å vente når jeg først hadde bestemt meg.
-Derfor startet jeg på 2 års digitalt studie som privatist. VG1 og VG2 elektro ble gjennomført via NKI nettstudie. Fellesfagene hadde jeg tatt før og fikk alle godskrevet.
-Parallelt med nettstudier jobbet jeg 70% i hjemmesykepleien og hadde 4 unger. Sistemann ble født siste året jeg studerte. Lett galskap, men jeg er veldig stolt over at jeg klarte det.
-Tilfeldigheter gjorde at jeg la merke til en annonse i en gammel avis, faktisk når jeg skulle fyre i peisen hjemme, ler hun hjertelig.
- Terne Elektro AS reklamerte for sine tjenester. Jeg tok kontakt, fortalte om meg selv, min bakgrunn som agronom og min drøm om å bli elektriker.
-Jeg fikk komme på intervju og møtte en sjef som synes det var veldig positivt at jeg likte både dyr og drittlukt, for deres oppdrag på gårder ville alle andre gjerne slippe.
-De var litt i tvil om de skulle våge å ta meg inn som lærling etter praksistiden min fordi jeg hadde en del fravær i forbindelse med mitt andre barn ved jordbruksskulen, men heldigvis tok de sjansen og det tror jeg ikke de angrer på.
-Jeg trives så godt i fjøsen med dyr og dritlukt at jeg skal bli bøndenes elektriker. Landbruks elektriker, det høres fint ut.
-Nå understreker jeg at det ikke er en egen tittel, men landbruk er et felt som er rettet mot industri, ikke bolig.
-Det er et eget felt som man må ha litt bakgrunn om og ta kurser for å ta hensyn til dyrevelferd og miljø. I og med mitt fagbrev kan jeg jobbe både innen industri og privatmarkedet.
-Faktisk er utdannelsen som elektriker i Norge den strengeste i Europa. 4,5 år, det er vi alene om. For å komme i land med fagbrev kan man velge flere veier. For min del ble det 2 år som privatist med teori og 2,5 års praktisk læretid.
-Det siste året i lærlingtiden ble kombinert med skole 2 dager i uken annenhver uke, der en måtte fullføre eksamen i VG3 for å bli godkjent til å ta fagprøven.
-Jeg er utrolig takknemlig for min tidligere sjef Hallgeir Alme, han så muligheter i min kompetanse og erfaring, og gav meg lærlingeplass. Han var min helt og mitt store idol, når han sluttet i firma i fjor gråt jeg, og arrangerte stor avskjedsfest for han.
-Dagens sjef er like fin, Kjetil Sandal driver bedriften videre med fire montører og en lærling i tillegg til sjefen selv. Her er det alltid god stemning og mye latter, med stor tillit fra sjefen til at vi gjør jobben vår godt.
-Jeg kjente at håndverksyrkene trakk meg i deres retning med muligheten til å bruke både hender og kroppen. Valget falt til slutt på elektriker, for det hadde jeg absolutt ingen erfaring med, eller relasjon til. Foto: Renate Mogen
Tøfft men slett ikke umulig
-Når jeg startet på NKI måtte jeg gjøre alt selv, det var veldig tungt og studiet er tøft, men det er slett ikke umulig, det har jeg bevist. Det er viktig å vite at her må du ha stå-på-vilje og være innstilt på å klare alt. For mye er gresk for den som ikke har noen kunnskaper fra før.
-Med flere innleveringer underveis i studiet, vet du hvor du står hele veien og det er mulig å få noe veiledning, men det blir aldri det samme som å sitte i et fysisk klasserom med læreren tilstede.
-Praksis er viktig, det å ofte først når du får utføre teorien med egne hender at kunnskapen begynner å sitte.
-Under nettstudiet jobbet jeg 70% i hjemmesykepleien, lønnen var ok og hjulene gikk rundt. Første året på lærlingelønn med 96 kroner timen var knalltøft, spesielt fordi jeg var alenemor til 4.
-Heldigvis har vi Statens Lånekasse og jeg fikk både bidrag, og lån som gjorde at jeg kunne gjennomføre drømmen.
-Ungene er veldig stolt av mammaen sin og vil helst bare ha arbeidstøy fra mammas jobb. De er skikkelig gode ambassadører allerede, både for bedriften og yrket, ler hun.