En ny analyse fra Husbanken viser at færre startlånskunder faktisk får kjøpt en bolig for lånesummen de får tilsagn om.
Om lag 150 000 husstander har fått startlån fra kommunene siden ordningen ble innført i 2003, men veien fra innvilget finansieringsbevis til gjennomført boligkjøp har blitt lengre de siste årene. Foto: Getty Images
Sist oppdatert: 04-02-2026 Pressemelding 

Husbanken: Flere klarer ikke kjøpe bolig med startlån

En ny analyse fra Husbanken viser at færre som får finansieringsbevis (tillsagn om startlån før konkret bolig er valgt) faktisk ender opp med å kjøpe bolig for beløpet de har fått tilsagn om.

Utviklingen har vært klart negativ de siste to årene og utfordringene er størst for husstander med lavest inntekt.

Husbanken peker særlig på høyere renter, høye boligpriser og et begrenset tilbud av egnede boliger innenfor lånerammen.

Finner ikke boliger innen maks lånegrense 

Innbyggere som får tilsagn om startlån i en kommune før de har funnet en konkret bolig de ønsker å kjøpe, får et finansieringsbevis som angir hvor mye de maksimalt kan få i lån.

Deretter må de finne en egnet bolig som ikke koster mer enn summen av det de kan låne og det de eventuelt har av oppsparte midler.

Ikke alle som får et finansieringsbevis klarer å finne en egnet bolig som de har råd til.

Klart vanskeligere de siste seks årene

Rapport fra Husbanken har analysert utviklingen fra 2020 til 2025. Tallene viser at en økende andel av dem som får et finansieringsbevis ikke får kjøpt bolig.

Av dem som søkte om finansieringsbevis i 2020, hadde 19,3 prosent fortsatt ikke kjøpt bolig sommeren 2025.

For dem som søkte i 2023 var andelen som ikke hadde kjøpt bolig sommeren 2025 på 25,7 prosent.

- Sannsynligheten for å konvertere et finansieringsbevis til et boligkjøp er klart lavere nå enn for seks år siden.

- De viktigste årsakene er økt rentenivå og høye boligpriser, samt at det mange steder er et begrenset tilbud av egnede boliger til salgs som startlånskundene har råd til, sier kunnskapsdirektør Hans Cristian Sandlie i Husbanken.

Kraftig forverring i 2024 og 2025

For å beskrive utviklingen over tid har Husbanken i analysen sett nærmere på hvor stor andel som kjøper en bolig i løpet av fire måneder etter at de har fått innvilget et finansieringsbevis.

I 2020 og 2021 var denne andelen i overkant av 47 prosent i gjennomsnitt. I 2024 og starten av 2025 hadde den falt til i underkant av 39 prosent.

I enkelte kommuner har andelen som får kjøpt en bolig i løpet av fire måneder falt kraftig.

Det gjelder for eksempel Sandnes (fra 51,3 prosent til 15,7 prosent) og Bergen (fra 42,4 prosent til 17,2 prosent). I andre kommuner, som Oslo, Trondheim og Tromsø, har utviklingen vært mer stabil.

- Det er vanskelig å si sikkert hva det skyldes at det er så stor variasjon.

- Vi tror det er et komplekst samspill mellom ulike faktorer, som hvem som søker om lån i ulike kommuner, kommunens vurdering av lånesøkere og situasjonen på de lokale boligmarkedene, sier Sandlie. 

Vanskeligere med de laveste inntektene

Husbanken har analysert nærmere det markante fallet i andelen som bruker finansieringsbevis til boligkjøp innen fire måneder.

Gjennom statistisk modellering ser vi at betydningen av inntekt har økt med om lag 50 prosent.

- Vi ser tydelig at inntekten til den som har fått et finansieringsbevis i økende grad blir utslagsgivende for om man faktisk får kjøpt en bolig.

- Jo lavere inntekt låntakeren har, jo lavere er sannsynligheten for at husstanden får kjøpt en bolig.

- Framover bør vi følge med på om det er en økende gruppe som ikke lenger evner å bruke sitt finansieringsbevis til å realisere et boligkjøp.

- Det er behov for videre analyser av startlånsordningens treffsikkerhet og behov for justeringer, sier Sandlie.

Les hele rapporten: Fra finansieringsbevis til boligkjøp med startlån

Fakta om startlån

  • Låneordning for innbyggere som over tid ikke får lån til bolig i vanlig bank.  
  • Kan brukes til å kjøpe eller tilpasse bolig, eller til refinansiering for å beholde boligen.  
  • Kommunene låner startlånsmidler fra Husbanken, som de så låner ut til innbyggere.   
  • Kommunene behandler søknadene fra innbyggerne og beslutter hvem som får lån. 
  • 328 av landets 357 kommuner utbetalte startlån i 2025. 
  • Om lag 7 400 husstander fikk til sammen utbetalt 16,1 milliarder kroner i startlån.   
  • Om lag 61 prosent av startlånene som ble utbetalt i 2025 gikk til barnefamilier.  
  • Et gjennomsnittlig startlån i 2025 var på i underkant av 2,2 millioner kroner. Det tilsvarte 93,3 prosent av gjennomsnittlig kjøpesum.

Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:

Spørsmål og svar:

Hva er startlån – kort forklart?

Startlån er en låneordning for husholdninger som over tid ikke får boliglån i vanlig bank. Kommunene låner midler fra Husbanken og låner dem videre til innbyggere som oppfyller vilkårene. Startlån kan brukes til å kjøpe bolig, tilpasse bolig, eller refinansiere for å beholde boligen.

Hva betyr “finansieringsbevis” fra kommunen?

Finansieringsbevis er et tilsagn om hvor mye du maksimalt kan få i startlån når du ennå ikke har valgt konkret bolig. Etter tilsagnet må du finne en bolig som ikke koster mer enn det du kan låne, pluss eventuelle oppsparte midler.

Hvorfor klarer færre å kjøpe bolig med startlån nå?

Husbanken peker på tre hovedforklaringer: økt rentenivå, høye boligpriser og et begrenset tilbud av egnede boliger innenfor prisklassen startlånskunder har råd til. Når boliger innenfor rammen er få, blir veien fra finansieringsbevis til kjøp lengre.

Hvor mye har utviklingen forverret seg fra 2020 til 2025?

I analysen (2020–2025) viser Husbanken at en økende andel ikke ender i boligkjøp. For dem som søkte om finansieringsbevis i 2020, hadde 19,3 % fortsatt ikke kjøpt bolig sommeren 2025. For dem som søkte i 2023, var andelen 25,7 % sommeren 2025.

Hva mener Husbanken med “kraftig forverring i 2024 og 2025”?

Husbanken har sett på hvor mange som kjøper bolig innen fire måneder etter innvilget finansieringsbevis. I 2020–2021 var andelen i snitt litt over 47 %. I 2024 og starten av 2025 falt den til litt under 39 %.

Hvilke kommuner har størst fall og hvilke er mer stabile?

Husbanken peker på store variasjoner. Eksempelvis falt andelen som kjøpte innen fire måneder kraftig i Sandnes (51,3 % til 15,7 %) og Bergen (42,4 % til 17,2 %). I Oslo, Trondheim og Tromsø beskrives utviklingen som mer stabil.

Hvem rammes hardest av at færre får kjøpt bolig?

Ifølge Husbanken er utfordringene størst for dem med lavest inntekt. De viser også at inntekt har blitt mer utslagsgivende for om finansieringsbevis faktisk blir til boligkjøp.

Hva betyr det at “betydningen av inntekt har økt med om lag 50 %”?

Husbanken har brukt statistisk modellering og finner at inntekt i økende grad påvirker sannsynligheten for å lykkes med boligkjøp. Konklusjonen deres er at jo lavere inntekt låntakeren har, jo lavere er sannsynligheten for at husholdningen får kjøpt bolig.

Hvor mange har fått startlån siden 2003?

Om lag 150 000 husstander har fått startlån fra kommunene siden ordningen ble innført i 2003.

Hvor mye startlån ble utbetalt i 2025?

I 2025 utbetalte 328 av 357 kommuner startlån. Om lag 7 400 husstander fikk til sammen 16,1 milliarder kroner i startlån. Rundt 61 % av startlånene gikk til barnefamilier.

Hva var et gjennomsnittlig startlån i 2025?

Et gjennomsnittlig startlån i 2025 var i underkant av 2,2 millioner kroner. Husbanken oppgir at dette tilsvarte 93,3 % av gjennomsnittlig kjøpesum.

Hva sier Husbanken at det er behov for fremover?

Husbanken mener utviklingen bør følges tett og peker på behov for videre analyser av startlånsordningens treffsikkerhet og behov for eventuelle justeringer.

Analysen viser også store lokale forskjeller

I noen kommuner har andelen som får kjøpt bolig innen fire måneder falt kraftig, mens utviklingen er mer stabil i andre.

Samlet sett tyder tallene på at veien fra finansieringsbevis til faktisk boligkjøp har blitt lengre og at inntekt i økende grad avgjør hvem som lykkes.

Husbanken mener utviklingen bør følges tett, og peker på behov for videre analyser av treffsikkerheten i startlånsordningen og eventuelle justeringer.