-I følge Statistisk sentralbyrå kommer vi til å mangle 88.000 fagarbeidere i Norge innen 2035. Det er ikke lenge til, sier Almlid. Fra venstre: Ansvarlig utgiver Norsk Byggebransje, Ellen Øiesvold og Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almli. Foto: Norsk Byggebransje 
Sist oppdatert: 25-09-2021

Norge klarer seg ikke uten håndverkere!
 
I forbindelse med kåringen av Norges Hyggeligste Håndverker i Oslo 18 september, fikk vi en hyggelig prat med Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid som var tydelig på hvor viktig håndverkere er for Norge.
 
I sin åpningstale til salen var Almlid klar i sin tale; 

-Dere er rollemodeller! Jeg er veldig stolt over den jobben dere håndverkere gjør. Samfunnet klarer seg ikke uten dere, innovasjon og utvikling. Norge trenger at det skapes jobber, det gjør dere!
 
Almlid hadde også en klar oppfordring til alle bedrifter om å melde seg inn i NHO og arbeidstakere til å melde seg inn i LO. 
 
-Vi trenger et organisert arbeidsliv og vi må stå sammen mot de useriøse aktørene sa Almlid. 
 
Hva gjør at NHO stiller seg bak kåringen av Norges Hyggeligste Håndverker?
 
-Mange av våre medlemsbedrifter er konstant på søk etter flere håndverkere med yrkesfaglig utdanning og de vokser ikke på trær i Norge.

EN SOLID ENTREPRENØRBEDRIFT

-I følge Statistisk sentralbyrå kommer vi til å mangle 88.000 fagarbeidere i Norge innen 2035. Det er ikke lenge til, sier Almlid.
 
-Statistikken gjenspeiles blant våre medlemmer, der 6 av 10 bedrifter mangler ansatte med riktig kompetanse. Det de etterlyser mest er personer med yrkesfaglig og teknisk kompetanse. 
 
-Derfor er vi veldig opptatt av å være med på Norges Hyggeligste Håndverker. Denne kåringen hyller yrkesfagene, løfte håndverkerne og oppfordre ungdommer til å velge yrkesfag. 
 
-Arrangementet skaper stolthet blant de håndverkerne vi allerede har og legges merke til blant ungdommen. Så håper jeg at alle mammaer og pappaer der ute ser at her finnes det jobb og våger å snakke med barna om yrkesfag som karrierevalg. 
 
Vi vet av erfaring og basert på en intervjuer med lærlinger at de opplever å bli frarådet å velge yrkesfag i skolen.
 
-Jeg blir provosert når jeg hører at ungdom oppfordres til å velge bort yrkesfag og prioritere en akademisk utdannelse i skolen. 
 
-Vil du være sikret jobb må du velge håndverksfag, sier en meget engasjert NHO leder. 
 
Det har i mange år vært en ubalanse mellom antall lærlinger og antall lærlingebedrifter. Hva mener NHO må til for bedre balanse? 
 
-Først vil jeg oppfordrer alle bedrift som ikke er lærlingebedrifter å bli det. Spesielt nå etter korona, vi må få samfunnet i gang igjen og trenger at alle tar felles ansvar. 
 
-NHO åpnet sammen med LO
årets kampanje Læreplassjæger sammen med Guri Melby i år. Det er et flott tiltak som jeg håper bidrar til at flere bedrifter melder seg.
 
-Det jeg ser at at flere sier at de vil og flere av de største bedriftene hos oss bruker mye ressurser på å ta vare på sine lærlingene.

-For å få flere til å ta sitt ansvar mener jeg det bør være krav til lærlingklausul i offentlige anbud.
 
-Det bør være like mye penger å få for de som er lærlinger som en vanlig skoleplass og jeg forventer at vår nye regjering gjør en satsing blant annet på skoleverkstedene nå.

Vestviken er en entreprenør fra Drammen med fokus på totalentrepriser i samspill med profesjonelle byggherrer.

Fra ord til handling
Det er ikke mangel på store ord og gode ideer i jakten på nok lærlinger og lærlingeplasser. En rekke organisasjoner jobber mot samme mål, men det er mye synsing og få klare svar. 
 
Er det på tide at store og små organisasjoner samler seg bak et felles mål og krafttak for å fremme alle muligheten som ligger i byggebransjen? 
 
-Nå tror jeg det kommer til å skje mye. Etter pandemien skjønner bedriftene at de må. Samtidig må våre politikere skjønne at de må legge mer penger på bordet.

-Husk 1 av 3 lærlinger oppleves å ikke være godt nok skolert, fordi de får mangelfull opplæring. Det er for dårlig og det må vi nå få slutt på. Det er viktig for hver enkelt og det er viktig for Norge.

Gjermund Løyning, områdedirektør for politikk og samfunnskontakt i NHO, var tydelig på at NHO ikke støtter forrige regjerings forslag til I Fullføringsreformen hvor det foreslås det å innføre rett til læreplass eller «et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven. Forventer dere å bli hørt i deres bekymringer nå som Norge får ny AP styrt regjering? 

-Vi har enormt store forventninger til vår nye regjering! Dette er en sammensatt problematikk, hvor det må satses på lærlinger, lærebedrifter og utdanning i tillegg til hele verdikjeden. 

-Veldig kort oppsummert; mer penger, mer satsing på lærlinger og så må bedriftene kjenne sin besøkelsestid. 

-Derfor er krav om lærlinger i offentlige anbud så viktig. Det vil bidra til at bedriftene skjønner at de må komme på banen.Sammen med LO bemerket NHO at løsningen «vil åpenbart enten vil svekke nivået på fag- og svennebrev, eller skape enda større konkurranse om praksis og læretid i de bedriftene som alt er lærebedrifter»
 
-Vi må ha forståelse for at det er mange flinke folk som velger lærlingeordningen, men vi må ha en god balanse. 

Kranproffen - SIKKER – STERK – PRESIS

Dere er i mot rett til læreplass og mener «Læreplassgaranti» er en langt bedre løsning, da den baserer seg på arbeidslivets behov, men vi er uansett langt unna å dekke behovet for lærlingplasser i store deler av landet. 
 
-Vi er åpen for å diskutere alt, men har også gjort det klart at det er læreplassene som er viktig, ikke garantien. Krav til klausul om lærlinger i offentlige anbud er mye viktigere for oss, for da kan stat, kommuner og fylkeskommuner ta inn flere lærlinger og gå foran med et godt eksempel. 
 
-Skal vi innføre en garanti må det etterfølges av en realitet og der er ting mye mer sammensatt. Først må vi få flere til å søke yrkesfag, så må vi sørge for at de gjennomfører og har en læreplass å gå til før det hele resulterer i at det finnes jobb etter endt læretid. 
 
-Som sagt, er dette er et veldig sammensatt problem og mange tiltak har vært veldig stykkevis, og delt til nå.
 
-Min følelse er at det ikke har vært godt nok samarbeid mellom oss som representerer arbeidslivet LO, NHO og de andre. Det er også veldig store forskjeller fra fylke til fylke.

-Om vi tar Rogaland som et eksempel har de lyktes veldig godt takket være samarbeid mellom partene.
 
Geografi er utfordrende i et land som Norge og mange steder opplever de at viktige skoletilbud blir lagt ned og/eller at det satses på feil retninger. Dette har direkte innvirkning på antall lærlinger bedrifter i distriktene kan få tak i. 
 
Et konkret eksempel fra Troms fylke er ElementNor AS, og daglig leder Isak Berntsen som
«opplever at fylkeskommunen er kontraproduktiv når det gjelder lærlingebedrifter».
 
-Det er et veldig godt eksempel! Dimensjonering av utdanning må stå i samsvar med de behov næringslivet har lokalt. 
 
-Om man tror man kan spre utdanningen over et en stor landsdel og flytte på ungdommen for tidlig misforstår man.

-Det må legges opp til et utdanningsløp som er tilpasset det lokale næringslivet behov. Dette er ekstremt viktig og det er fylkeskommunenes ansvar.
 
-Nøkkelen ligger i dialog. Fylkespolitikerne må snakke med bedriftene direkte. Hvilke behov har dere? Hvor finnes det lærlingeplasser og arbeid? Hvilken utdanning trenger vi? Deretter må det legges opp til utdanningsløp lokalt og regionalt. 
 
-På dette området må det legges ned en stor innsats. Vi har lykkes enkelte steder i Norge og nå må resten av landet komme etter avslutter Almlid.