- Nå gir vi kommunalminister Bjørnar Skjæran et konkret verktøy for raskere boligbygging der det er forsvarlig, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL. Foto: Nadia Frantsen

Sist oppdatert: 08-05-2026 Pressemelding 

NBBL: Rett på byggesak kan spare år og milliarder

NBBL foreslår “Rett på byggesak” som et hurtigspor for boligprosjekter som allerede passer inn i eksisterende bebyggelse.

Målet er å redusere unødvendig reguleringstid, frigjøre kommunal kapasitet og gjøre det raskere å bygge boliger hvor rammene i praksis er avklart.

Norge har ikke bygget færre boliger siden 1946 og det presser boligprisene opp. NBBLs hurtigspor for boligbygging kan kutte saksbehandlingen med flere år.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har utredet et tiltak som kan redusere kommunenes tidsbruk i boligprosjekter dramatisk: Rett på byggesak. 

Foreslår hurtigløp i saksbehandlingen

Tiltaket er inspirert av en tysk bestemmelse som gjør det mulig å hoppe over reguleringsplan for tomt og gå direkte til byggesak, men bare når prosjektet tydelig passer inn i eksisterende bebyggelse. 

I oktober ble det igangsatt 44 prosent færre boliger enn det Norge trenger årlig, ifølge Prognosesenteret.

- Når kommunene bruker år på regulering i saker hvor rammene allerede ligger der, er de med på å drive tomte- og boligprisene opp.

- Nå gir vi kommunalminister Bjørnar Skjæran et konkret verktøy for raskere boligbygging hvor det er forsvarlig, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL. 

Kan spare år

Saksbehandling i Tyskland tar normalt 3–6 måneder, mot 3–6 år i et norsk reguleringsløp.

Oslo bruker nesten 6 år på å regulere planforslag for en tomt, opp fra 4 år i 2019 og ingen av de største kommunene bruker mindre enn tre år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Rapporten «Rett på byggesak: Hva kan Norge lære av den tyske planerstatningsbestemmelsen?» går nærmere inn på hvordan den tyske §34-modellen fungerer i praksis og hvilke deler som kan være relevante for norske plan- og byggesaksprosesser.

Den er gjennomført av Vera Houck på oppdrag fra NBBL.

Rett på byggesak argumenterer for: 

• Kortere tidsbruk reduserer risiko og totalkostnader i boligprosjekter betydelig. 
• Kommunene får frigjort kapasitet til de store og kompliserte reguleringsplanene. 

Den tyske modellen åpner for at utbyggere kan gå rett til byggesak dersom bygget føres opp i et sammenhengende bebygd område og føyer seg inn i området når det gjelder høyde, tetthet, byggemåte, og tomteutnyttelse. 

Hvert år et boligprosjekt blir forsinket i hovedstaden, kan man legge til 170.000 kroner per bolig, viser en utregning gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2024.

Spørsmål og svar om: Rett på Byggesak

Hva betyr “Rett på byggesak”?

“Rett på byggesak” betyr at enkelte boligprosjekter kan gå direkte til byggesaksbehandling uten først å måtte gjennom en full reguleringsprosess. Ifølge NBBL er dette aktuelt der prosjektet passer inn i eksisterende bebyggelse og hvor de viktigste rammene allerede er tydelige.

Hvorfor foreslår NBBL et hurtigspor for boligbygging?

NBBL mener dagens reguleringsprosesser tar for lang tid i mange saker, også hvor prosjektet i liten grad endrer området. Målet er å redusere tidsbruk, risiko og kostnader, samtidig som kommunene kan bruke mer kapasitet på de store og kompliserte plansakene.

Hva kan Norge lære av den tyske modellen?

Den tyske modellen åpner for at prosjekter i sammenhengende bebygde områder kan godkjennes dersom de føyer seg inn i omgivelsene. NBBLs rapport peker på at en lignende ordning i Norge kan gjøre boligbygging raskere, uten at krav til kvalitet, infrastruktur og lokalmiljø fjernes.

Betyr “Rett på byggesak” at utbyggere kan bygge fritt?

Nei. Forslaget betyr ikke fri bygging. Prosjektene må fortsatt vurderes av plan- og bygningsmyndighetene, og de må passe inn i nærområdet. Krav til blant annet høyde, tetthet, byggemåte, tomteutnyttelse, adkomst og teknisk infrastruktur vil fortsatt være sentrale.

Hvilke boligprosjekter kan være aktuelle for “Rett på byggesak”?

Ordningen er først og fremst relevant for prosjekter som ligger i allerede bebygde områder og som naturlig føyer seg inn i eksisterende struktur. Det kan for eksempel gjelde fortetting eller boligprosjekter hvor området allerede har en tydelig karakter og hvor ny reguleringsplan gir begrenset merverdi.

Hvor mye tid kan raskere byggesaksbehandling spare?

NBBL viser til at tyske byggesaker ofte kan avklares langt raskere enn norske reguleringsløp. I saken trekkes det frem at tysk saksbehandling normalt kan ta måneder, mens norske reguleringsprosesser i større byer ofte kan ta flere år.

Kan raskere boligbygging gi lavere boligpriser?

Kortere prosesser kan bidra til lavere risiko og lavere prosjektkostnader, men det betyr ikke automatisk lavere boligpriser. Effekten avhenger også av tomtepriser, renter, byggekostnader, markedssituasjon og hvor mange boliger som faktisk blir bygget.

Hva er risikoen med å hoppe over reguleringsplan?

Risikoen er at viktige hensyn kan bli for svakt vurdert dersom ordningen brukes feil. Derfor er avgrensningen avgjørende. “Rett på byggesak” må bare brukes hvor prosjektet passer inn i området og der krav til medvirkning, kvalitet, infrastruktur, og lokalmiljø fortsatt ivaretas.

Er “Rett på byggesak” innført i Norge?

Nei, dette er et forslag og et utredet tiltak fra NBBL. Rapporten ser på hva Norge kan lære av den tyske planerstatningsbestemmelsen, men en norsk ordning vil kreve politisk behandling og eventuelle endringer i regelverk eller praksis.

“Rett på byggesak” handler ikke om å fjerne krav til kvalitet, dokumentasjon eller forsvarlig saksbehandling.

Forslaget handler om å skille tydeligere mellom prosjekter som faktisk trenger ny reguleringsplan og prosjekter som kan vurderes direkte som byggesak fordi de føyer seg naturlig inn i området.