- Vi må bli flinkere til å vise hva dette yrket faktisk er. Malerfaget er ikke bare å rulle maling på en vegg. Det handler om finish, grunnarbeid, materialer, rådgivning, kvalitet og gleden av å levere noe som virkelig er godt utført, sier Malermester Egil Pedersen. Foto: Malermester Egil Pedersen AS
Sist oppdatert: 02-07-2026 Norsk Byggebransje
«Gjør det selv» kulturen svekker fag og bransje
Maler- og overflateteknikkfaget handler om langt mer enn å male en vegg. Fagarbeidere vurderer underlag, fukt, materialer, holdbarhet og sluttresultat før arbeidet starter.
Malermester Lasse Karel Eriksen mener bransjen må bli bedre til å vise ungdom, foreldre og rådgivere hvorfor fagkunnskap innen maling, gulv, våtrom, fasader, og overflatebehandling har stor verdi.
Karel Eriksen mener malerfaget fortjener langt mer synlighet, sterkere samarbeid og bedre opplæring av nye fagfolk.
Han er særlig kritisk til en kultur hvor profesjonelt malerarbeid stadig oftere blir fremstilt som noe hvem som helst kan løse med en Youtubevideo og løse tips om riktig produkt.
Når byggebransjen snakker om mangel på fagfolk, handler samtalen ofte om tall, kapasitet og læreplasser.
For malermester Lasse Karel Eriksen i Østfold starter det et annet sted: med hvordan faget blir oppfattet av ungdom, foreldre, rådgivere og kundene som skal velge håndverkere.
- Jeg er glad i malerfaget. Jeg har tatt utdanningen selv og jeg brenner for både faget, og bransjen, ikke bare for mitt eget firma, sier Eriksen.
Han begynte tidlig. Allerede på ungdomsskolen fikk han prøve seg i arbeidslivet gjennom utplassering og erfaringen ble starten på en vei som etter hvert førte til læretid, mesterbrev, og egen bedrift.
I dag har han 14 ansatte. Likevel er det ikke bare egen vekst som opptar ham. Han er bekymret for hva som skjer dersom malerfaget blir mindre synlig.
Færre unge søker seg til faget og for seriøse bedrifter blir det stadig vanskeligere for å bygge gode fagmiljøer.
- Vi må bli flinkere til å vise hva dette yrket faktisk er. Malerfaget er ikke bare å rulle maling på en vegg.
- Det handler om finish, grunnarbeid, materialer, rådgivning, kvalitet og gleden av å levere noe som virkelig er godt utført.
Vil bruke film for å nå ungdom
Eriksen jobber nå med en idé om en profesjonell videokampanje for maler- og overflateteknikkfaget. Målet er å gi ungdom et mer realistisk og inspirerende bilde av yrket enn det de vanligvis møter gjennom korte klipp, brosjyrer eller generelle beskrivelser av byggfag.
Han ser for seg filmer om en dag som malerlærling, veien fra lærling til mester, moderne tapetsering, dekorarbeid og spesialteknikker som alt er del av faget.
- Vi må treffe ungdommen hvor de faktisk er. Hvor mange brosjyrer leste du selv da du var 16 år? Jeg leste ingen.
- Ungdom er på sosiale medier og video gir oss en mulighet til å fange oppmerksomheten, og vise hva faget kan være.
Prosjektet er foreløpig i startgropen. Karel er i dialog med Østfold fylkeskommune og håper flere aktører vil bidra, enten det er malerbedrifter, leverandører, opplæringsmiljøer, skoler eller organisasjoner.
Han er tydelig på at prosjektet ikke skal bli en reklamekampanje for enkeltbedrifter eller produkter.
- Fokus skal være på håndverket og fagkunnskapen. Jeg ønsker samarbeidspartnere som vil løfte faget og statusen, uten at målet er å tjene penger på prosjektet.
Lokal bekymring med stor betydning
Eriksen snakker med utgangspunkt i Østfold og ønsker ikke å late som hans erfaring gjelder hele landet eller at utfordringene er like overalt.
Likevel mener han situasjonen lokalt viser hvor sårbart et mindre synlig fag kan bli når det ikke jobbes systematisk med rekruttering over tid.
- Når få ungdommer kjenner til faget, blir det vanskeligere å få dem til å velge det. Når færre velger det, blir fagmiljøene også mindre. Det er en utvikling vi må ta på alvor.
For ham er ikke løsningen bare flere læreplasser. Bedriftene må også være villige til å bruke tid, kompetanse og ressurser på menneskene de tar inn.
- Altfor mange blir kastet rett ut på prosjekt. Da handler det fort mer om produksjon enn om å bygge dyktige fagarbeidere.
- Lærlinger og unge som kommer inn i faget, må få jobbe sammen med folk som faktisk ønsker å lære bort faget.
Karel har nå to personer på tiltak gjennom NAV, en på 18 og en på 28 år. Begge får arbeide sammen med ansatte som har ansvar for å veilede dem og la dem utvikle seg i et trygt fagmiljø.
- Det handler om tillit og mestring. De skal kunne stille spørsmål. De skal få lov til å gjøre feil og de skal lære faget, men de skal også bli tatt vare på som mennesker.
Han mener denne tilnærmingen gir resultater.
- Når folk kjenner at de blir sett og får en reell sjanse, får du mye tilbake. Da bygger du lojalitet, faglig stolthet og medarbeidere som ønsker å bli værende lenge.
- Vi må slutte å snakke ned egen kompetanse
Eriksen er særlig kritisk til hvordan malerarbeid gjennom mange år har blitt fremstilt som et enkelt «gjør det selv»-prosjekt.
Han understreker at han ikke mener at privatpersoner skal slutte å male hjemme eller gjøre enkle oppgaver selv. Kritikken retter seg mot et marked og en mediekultur som etter hans syn gjør forskjellen mellom egeninnsats og profesjonelt håndverk mindre synlig.
- Når seriøse aktører stadig viser hvordan man kan gjøre jobben selv, snakker de ned hele bransjen.
- Budskapet blir at hvem som helst kan utføre vårt yrke og da blir det også vanskeligere å få ungdom til å se dette som en attraktiv karriere.
Eriksen peker på byggevarehandel, oppussingsprogrammer, sosiale medier og reklame som arenaer der DIY-budskapet ofte dominerer.
- Det hjelper ikke når TV-programmer og innhold i sosiale medier gjør det til en selvfølge at alt kan løses raskt, billig og enkelt. Vi må bli bedre til å vise hva som ligger bak et resultat som faktisk varer.
Han møter jevnlig kunder som har startet et prosjekt selv, men som tar kontakt når de oppdager at oppgaven krever langt mer kunnskap enn de trodde.
- Mange sier at det ble vanskeligere enn forventet. Det er ikke rart. Det handler ikke bare om maling.
- Det handler om underlag, fukt, riktig produkt, grunnarbeid, teknikk og hvilken kvalitet man faktisk ønsker til slutt.
Feil grunnarbeid kan bli dyrt
For Eriksen er dette også et spørsmål om kvalitet, økonomi og færre konflikter mellom kunde og håndverker.
Han mener for mange undervurderer konsekvensene av dårlig underarbeid og feil materialvalg.
- En dårlig sparklet vegg ser ikke bra ut, men det er ofte bare starten. Dårlig utført gulv, feil fall, feil belegg eller mangelfullt grunnarbeid på fasader kan gi langt større konsekvenser enn folk ser for seg.
- På utvendige flater kan mangelfull vask, skraping, grunning eller feil valg av maling føre til problemer med heft, fukt og soppvekst.
Eriksen mener dette bør forklares tydeligere, både av håndverkere og av dem som kommuniserer om oppussing.
- Vi ser eksempler på det hele tiden. Det er altfor lite oppmerksomhet rundt hva dårlig grunnarbeid kan føre til.
Han tror bedre rådgivning kan være en del av løsningen.
- Vi må bli bedre til å forklare kundene hvilke valg de står overfor og hva forskjellen mellom ulike løsninger faktisk er.
- Det handler ikke om å snakke ned privatpersoner. Det handler om å vise hvorfor fagkunnskap har verdi.
Eriksen mener at mer kunnskap tidlig i prosessen kan føre til færre misforståelser, færre tvister og mer realistiske forventninger.
- Når pris blir det eneste som teller, går bransjen på akkord med seg selv. Kunden må forstå hva de betaler for og håndverkeren må være tydelig på hva som kreves for å levere godt arbeid.
Savner mer synlighet fra bransjen
Eriksen mener bransjen selv har et ansvar for at malerfaget i mange sammenhenger blir mindre synlig enn tømrer-, elektro- og rørfagene.
- Jeg opplever at malerfaget ofte havner langt nede på rangstigen når det snakkes om yrkesfag og kompetansebehov. Det er ikke bra nok.
Han understreker at bransjeorganisasjoner gjør noe og peker blant annet på konkurranser og aktiviteter innen overflateteknikk.
Samtidig mener han innsatsen må bli bredere, mer kontinuerlig og bedre tilpasset kanalene ungdom faktisk bruker.
- Jeg savner mer aktivitet som retter seg direkte mot ungdom i sosiale medier. Vi må vise både faget, hverdagen, stoltheten og karrieremulighetene.
Han mener også at rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole må få et bedre grunnlag for å presentere moderne maler- og overflateteknikk på en troverdig måte.
- Byggfag må aldri bli framstilt som et alternativ for dem som ikke lykkes på skolen. Det passer for ungdom som vil jobbe praktisk, kreativt og fysisk, og som liker å skape synlige resultater.
Eriksen mener det er avgjørende at ungdom velger faget fordi de ønsker det, ikke fordi de føler at de ikke har andre muligheter.
- Man skal være stolt av valget sitt og malerfaget er et fag med mange veier videre.
Fra lærling til mester og bedriftsleder
Eriksen er selv et eksempel på at malerfaget kan gi flere utviklingsmuligheter gjennom et langt arbeidsliv.
Han jobbet 16 år i bedriften hvor han gikk i lære, før han tok mesterbrev og startet egen virksomhet i 2017. I dag leder han en bedrift med egne ansatte og lærlinger, men han mener han fortsatt har noe å lære.
- Man blir aldri utlært. Det er utrolig mange veier å gå innenfor dette yrket.
Han ønsker at flere unge skal få se karriereveiene som finnes etter fagbrev. Man kan spesialisere seg innen gulv, våtrom, dekor, tapet eller restaurering, ta mesterbrev, bli faglig leder, prosjektleder eller på sikt drive egen bedrift.
- Ungdommen vet ofte ikke om alle mulighetene. Jeg har holdt mange foredrag på skoler og det er tydelig at mange blir overrasket når de hører hvor bredt faget er.
For Karel er dette en av de viktigste grunnene til å lage filmene.
- Vi må vise hele spekteret. Gulv, vegg, tak, utvendig og innvendig arbeid, tapet, sprøytemaling og ulike teknikker. Vi gjør så mye mer enn å sparkle vegger før vi maler.
Inviterer politikere med på jobb
Eriksen ønsker også mer dialog mellom bransjen og myndighetene.
Han mener politikerne må lytte tettere til fagfolk som står i arbeidshverdagen, spesielt når det gjelder rekruttering til mindre synlige håndverksfag.
- Det blir ofte mye snakk om satsing, men vi trenger mer handling. De burde snakke mer med oss som faktisk står i bransjen og ser utfordringene hver dag.
Han inviterer gjerne både lokalpolitikere og stortingspolitikere til å bli med en dag på jobb.
- Kom og se hva dette handler om. Se bredden i faget, kravene som stilles og verdien av godt arbeid. Når man skjønner det, blir det vanskeligere å redusere malerfaget til noe alle kan gjøre selv.
For Eriksen handler satsingen til slutt om noe langt større enn egen bedrift.
- Jeg vil bygge noe jeg kan være stolt av resten av livet. Ikke bare en bedrift, men et fagmiljø med flinke håndverkere som får skryt for jobben de gjør.
Han håper flere vil slutte seg til arbeidet.
- Så lenge vi deler en visjon for faget, er det bare bra om vi blir flere. Målet er å få opp rekrutteringen, stoltheten og statusen til yrket, avslutter han.
- Jeg opplever at malerfaget ofte havner langt nede på rangstigen når det snakkes om yrkesfag og kompetansebehov. Det er ikke bra nok, sier Malermester Lasse Karel Eriksen. Foto: Malermester Egil Pedersen AS
Spørsmål og svar om malerfaget:
Hva gjør en faglært maler?
En faglært maler gjør langt mer enn å male en vegg. Arbeidet starter ofte med å vurdere underlag, fukt, skader og materialer før riktig metode og produkt velges. Maleren kan arbeide med maling, tapet, gulvbelegg, fasader, våtrom, dekor, restaurering og sprøytemaling. Godt grunnarbeid, presis utførelse og forståelse for holdbarhet er avgjørende for at resultatet både ser bra ut, og varer over tid.
Kan voksne ta fagbrev i malerfaget?
Ja. Voksne kan ta fagbrev gjennom flere løp, blant annet som praksiskandidat, gjennom opplæring i bedrift eller via modulstrukturert opplæring. Hvilken vei som passer best, avhenger av tidligere erfaring, alder og hvilken kompetanse personen allerede har. For mange voksne kan kombinasjonen av arbeid og målrettet opplæring være en god løsning, spesielt når bedriften har gode faglige veiledere og et tydelig løp fram mot fag- eller svenneprøven.
Hvorfor er grunnarbeid så viktig før maling?
Grunnarbeidet avgjør om malingen fester, hvordan overflaten ser ut og hvor lenge løsningen holder. Skitt, fukt, løse malingsrester, dårlig sparkling eller feil grunning kan føre til ujevn overflate, avflassing, misfarging og i enkelte tilfeller fukt- eller sopprelaterte problemer. Derfor bruker faglærte malere tid på rengjøring, reparasjon, sliping og vurdering av underlaget lenge før toppstrøket.
Hvilke karrieremuligheter gir et fagbrev som maler?
Et fagbrev i maler- og overflateteknikkfaget kan gi flere retninger videre. Mange bygger erfaring som fagarbeider, mens andre spesialiserer seg innen eksempelvis gulv, våtrom, dekor, restaurering eller sprøytemaling. Med erfaring og videreutdanning kan man også ta mesterbrev, bli faglig leder, prosjektleder eller starte egen virksomhet. Faget gir dermed både praktiske, kreative og ledelsesrettede karriereveier.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Skal malerfaget få flere unge inn i bransjen, må både bedrifter, skoler, opplæringskontor, organisasjoner og myndigheter vise fram den reelle bredden i yrket. Malerarbeid handler ikke bare om maling, men om underlag, materialer, fukt, kvalitet, estetikk og holdbarhet. For ungdom kan det å ta et fagbrev være starten på en karriere som fagarbeider, mester, spesialist, prosjektleder eller bedriftseier.