- Det er veldig mange unge som er dyktige arbeidstakere, men som trenger opplæring, erfaring, kanskje litt ekstra kompetansepåfyll. Ingen av oss er ferdig utlært når vi er unge, sier Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Her avbildet med Norges hyggeligste håndverker 2026, Oleksii Sinitsyn. Foto: Norsk Byggebransje.
Sist oppdatert: 29-09-2026 Norsk Byggebransje
Stenseng: – Det er en investering å satse på unge
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng utfordrer byggebransjen til å satse på unge før de har lang erfaring.
– Du kan ikke forvente erfaring samtidig som du vil ha en 20-åring, sier hun.
Kort oppsummert:
- Kjersti Stenseng mener forbilder og høyere status for yrkesfag kan bidra til at flere unge velger håndverksfag.
- NAV anslår en mangel på 4.750 personer innen bygg- og anleggsyrker. Samtidig var 8.850 helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak registrert i yrkesgruppen i mars.
- Stenseng peker på kvalifisering og tettere samarbeid mellom NAV, bedrifter, skole og myndigheter som en viktig del av løsningen.
- Hun mener arbeidsgivere bør tørre å satse på unge som ennå ikke har lang jobberfaring eller en «ferdig CV».
- I distriktene mener hun rekruttering også handler om jobb til partner, barnehage, helsetilbud og om hele familien ønsker å etablere seg på stedet.
Bygg og anlegg mangler arbeidskraft samtidig som tusenvis står registrert som arbeidssøkere.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener bedre kvalifisering er en del av løsningen, men utfordrer også arbeidsgiverne til å satse på unge før de har rukket å bygge den CV-en bedriftene etterspør.
Under finalen i Norges Hyggeligste Håndverker møtte Norsk Byggebransje arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Vi spurte hvilken betydning synlige forbilder kan ha når unge skal velge utdanning og yrke, men også hvordan byggebransjen kan mangle fagfolk samtidig som mange står utenfor arbeidslivet.
- Det er viktig for unge som skal velge yrke eller utdanningsretning at de har forbilder, at de ser karrieremuligheter og at de ser andre som lykkes i jobbene sine, sier Stenseng.
Hun mener samtidig at både myndighetene og næringslivet må gjøre mer for å få mennesker inn i jobbene bedriftene trenger folk til.
– Vi trenger folk med håndverksutdanning
Stenseng mener håndverksfagene fortjener mer oppmerksomhet og at Norge trenger at flere unge velger yrkesfag.
- Vi trenger folk med master, men vi trenger også folk som har håndverksutdanning og yrkesfagutdanning, sier hun.
Hun trekker fram blant annet snekkere, rørleggere og elektrikere, samtidig som behovet for yrkesfaglig kompetanse også gjelder andre deler av arbeidslivet.
Hun peker også på at det ikke er nok å få flere unge til å velge yrkesfag dersom bedriftene ikke samtidig åpner døra for dem.
Stenseng mener næringslivet har et viktig ansvar for å ta inn lærlinger og gi unge praktisk opplæring ute i bedriftene. Hun trekker spesielt fram byggnæringen som en næring som allerede gjør mye på dette området.
- Byggenæringen er flinke til det, sier hun.
For arbeidsministeren handler dette også om hvem som faktisk får muligheten til å etablere seg i fagene.
Hun peker blant annet på behovet for å få flere kvinner inn i tradisjonelle håndverksyrker og mener synlige rollemodeller kan bidra til å gjøre disse yrkene mer aktuelle for flere.
Mangel på 4.750 – samtidig går 8.850 ledig
NAVs bedriftsundersøkelse for 2026 viser et arbeidsmarked med en tilsynelatende motsetning.
NAV anslår en mangel på 4.750 personer innen bygg- og anleggsyrker. Samtidig var 8.850 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak registrert innen samme yrkesgruppe i mars 2026.
Det betyr ikke at de 8.850 arbeidssøkerne uten videre kan fylle de 4.750 jobbene. NAVs mangelstall er et estimat basert på virksomhetenes rekrutteringsproblemer, mens arbeidssøkertallet omfatter mennesker med ulik kompetanse, erfaring og geografisk tilhørighet.
Tallene illustrerer utfordringen vi ba Stenseng kommentere: Hvordan kan næringen mangle tusenvis av mennesker samtidig som mange står uten jobb?
Stenseng peker på kvalifisering som et nøkkelpunkt.
- Jobben vår og ansvaret vårt, både som politikere og for næringen, er å bidra til å kvalifisere dem inn slik at de er kvalifisert for jobbene som arbeidsgivere og bedrifter trenger, sier hun.
Hun trekker blant annet fram praksis og opplæring på arbeidsplassen, og muligheten til å finne en vei fram til fagbrev også for voksne som ikke går det ordinære løpet gjennom videregående skole.
Vil ha NAV tettere på bedriftene
På spørsmål om hvem som har hovedansvaret for å tette gapet mellom dem som trenger jobb og bedriftene som trenger arbeidskraft, peker Stenseng ikke på én enkelt aktør.
Hun mener løsningen krever samarbeid mellom myndighetene, NAV, organisasjonene og arbeidsgiverne.
- Jeg tror samarbeid mellom partene er det viktigste, sier hun.
Stenseng viser blant annet til at NAV må arbeide tettere med bedriftene for å finne bedre samsvar mellom mennesker som trenger jobb og virksomheter som etterspør arbeidskraft.
Hun trekker også fram virkemidler som lønnstilskudd, mentortilskudd og oppfølging i bedrift.
Samtidig satses det særskilt på unge. Gjennom Ungdomsløftet har regjeringen, partene i arbeidslivet, store virksomheter og frivillige organisasjoner gått sammen om et mål om 30.000 flere sysselsatte under 30 år i 2030.
– Ingen av oss er ferdig utlært når vi er unge
Stenseng mener samtidig ikke at løsningen alene ligger hos NAV eller myndighetene.
Norsk Byggebransje spurte om bedriftene selv kan ha blitt for opptatt av å finne den ferdige kandidaten og at de dermed er for lite villige til å ansette mennesker som kan bli gode med tid, og opplæring.
Stenseng mener flere arbeidsgivere bør tørre å satse på kandidater som ennå ikke har en «ferdig CV» eller lang erfaring.
- Det er veldig mange unge som er dyktige arbeidstakere, men som trenger opplæring, erfaring, kanskje litt ekstra kompetansepåfyll. Ingen av oss er ferdig utlært når vi er unge, sier hun.
For bedriften mener hun det kan være en investering å bruke tid på unge arbeidstakere.
- Du kan ikke forvente erfaring samtidig som du vil ha en nyutdannet 20-åring, sier hun.
Til gjengjeld trekker Stenseng fram at bedriften kan få unge medarbeidere med pågangsmot, arbeidslyst og vilje til å lære.
Vil starte tidligere enn første jobbsøknad
Skal flere unge finne veien inn i håndverksfagene, mener Stenseng innsatsen må begynne lenge før de står hos NAV eller sender sin første jobbsøknad.
Hun trekker fram en mer praktisk skolehverdag og tidligere kontakt med arbeidslivet.
- Mange av våre unge fullfører ti år med skole og så er de ikke motivert for å gå videre, sier Stenseng.
Hun mener at mer praktiske fag og muligheten til å bli kjent med arbeidslivet tidligere kan gi flere motivasjon til å velge yrkesfag etter grunnskolen.
Samtidig understreker hun at ansvaret går begge veier.
Bedrifter og myndigheter må legge til rette, men Stenseng mener også unge må gripe mulighetene de får.
- Vi må stille krav til de unge og si til dem at det er bruk for deg. Så grip de mulighetene du får selv, sier hun.
Rekruttering handler om mer enn stillingen
Utfordringen blir enda større for bedrifter som skal hente erfarne fagfolk til mindre steder.
For en fagarbeider med familie handler et jobbskifte gjerne også om hvor partneren skal jobbe, hvor barna skal gå på skole eller i barnehage og hvordan hverdagen blir på det nye stedet.
Stenseng mener derfor rekruttering ikke bare kan handle om selve stillingen.
- Det handler om at det er attraktivt å flytte til små og store kommuner over hele landet.
- At du har barnehageplasser, jobb til partner og et godt helsetilbud, er alle deler av det som gjør det attraktivt å bo i et mindre lokalsamfunn, sier hun.
- Hvis du skal flytte, er du ofte avhengig av to jobber når du har med deg familie eller partner.
Stenseng mener mange kommuner allerede arbeider for å gjøre seg attraktive for unge og småbarnsfamilier, men sier samtidig at det alltid er mulig å bli bedre.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS, VA og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Bygg og anlegg mangler fagfolk, samtidig som tusenvis står registrert som arbeidssøkere. Stenseng mener bedre kvalifisering, tettere samarbeid med NAV og arbeidsgivere som tør å investere i unge kan bidra til å tette gapet.