Som barn lærte vi alle at ærlighet varer lengst. Når det gjelder AI, er det tilsynelatende ikke alltid slik, skriver Ellen Øiesvold Palsén, ansvarlig utgiver Norsk Byggebransje. Foto: Netta Nyman / Ill: AI-generert.
Sist oppdatert: 13-11-2026 - Skrevet av Ellen Øiesvold Palsen. AI-Nytt
AI-skam: Når ærlighet skaper mistillit
Vi krevde aldri at regnskapsføreren skulle informere om overgangen fra penn og papir til Excel, eller at snekkeren skulle opplyse om at hammeren var byttet ut med spikerpistol. Hvorfor reagerer vi da annerledes når noen bruker AI?
Forskning viser at kunnskapen om hvordan et arbeid er utført, kan påvirke både tilliten til resultatet og vurderingen av mennesket bak.
Kort oppsummert
- I denne kronikken utfordrer ansvarlig utgiver i Norsk Byggebransje holdningene som bidrar til AI-skam.
- Internasjonal forskning viser at opplysninger om AI-bruk kan påvirke hvordan vi vurderer både kvalitet, kompetanse og menneskene bak arbeidet.
- Kritikk av AI er nødvendig, men bør ikke føre til at vi automatisk stiller spørsmål ved kompetansen til dem som bruker teknologien.
- Kronikken advarer mot at AI-skam kan føre til mindre åpenhet og oppfordrer leserne til å reflektere over grunnlaget for egne holdninger.
Journalister og skribenter har i mange år brukt digitale hjelpemidler til alt fra kildearbeid og transkribering av intervjuer til språkvask, og redigering.
Teknologien har gjort deler av arbeidet enklere og raskere, helt uten at vi av den grunn har stilt spørsmål ved journalistenes faglige kompetanse eller forventet en redegjørelse for hvilke verktøy de har brukt.
Vi har gjennom generasjoner tatt i bruk ny teknologi som gjør det mulig å arbeide raskere, tryggere og bedre.
Med kunstig intelligens, eller AI, opplever vi imidlertid en motstand som til tider er vanskelig å forstå.
Som barn lærte vi alle at ærlighet varer lengst. Når det gjelder AI, er det tilsynelatende ikke alltid slik.
Forteller man at AI har bidratt til en tekst, et bilde eller en video, oppstår det raskt spørsmål om kvalitet, troverdighet og menneskelig innsats.
Fenomenet har til og med fått et navn: AI-skam.
I Norge har blant andre høyskolelektor Karl Philip Lund ved Kristiania satt søkelyset på problemstillingen gjennom kronikken «Føler du KI-skam?»
Han peker på et paradoks hvor mennesker oppfordres til å bruke AI, samtidig som de risikerer at andre stiller spørsmål ved deres faglige kompetanse og innsats dersom de er åpne om bruken.
Er håndverkeren mindre kompetent?
En rørleggermester har brukt mange år på å utvikle sin fagkompetanse. Han vet hvordan et oppdrag skal utføres, hvilke materialer som trengs og hva arbeidet vil koste. Når han skal utarbeide et tilbud, bruker han AI til å forbedre språket og gjøre beskrivelsen lettere å forstå for kunden.
Har han blitt en mindre kompetent rørleggermester av den grunn?
Tenk deg en håndverksbedrift som filmer 15 minutter fra en fagmesse. Tilbake på kontoret bruker en ansatt AI til å klippe opptakene sammen til en kort presentasjonsfilm og flere innlegg på bedriftens sosiale medier.
Menneskene, produktene og hendelsene i filmen er alle ekte. Bedriften har selv gjort opptakene og bestemt hva den ønsker å formidle.
AI på sin side har gjort det mulig å utføre en oppgave som ellers ville kreve opplæring i videoredigering eller ekstern hjelp.
Ville vi vurdert filmen annerledes dersom den ansatte hadde brukt flere timer på å lære seg et tradisjonelt redigeringsprogram for så å komme frem til samme resultat?
Samme arbeid, ulik vurdering
I 2025 publiserte tre forskere ved Duke University studien Evidence of a social evaluation penalty for using AI.
Gjennom fire eksperimenter med til sammen 4 439 deltakere fant forskerne at mennesker som brukte AI i arbeidet, risikerte å bli vurdert som mindre kompetente, mindre motiverte og latere enn personer som brukte andre hjelpemidler.
En undersøkelse fra Atlassian i 2026 viste mye av det samme. 961 amerikanske kontorarbeidere ble bedt om å vurdere den samme e-posten fra en tenkt kollega, men fikk ulike opplysninger om hvordan den var skrevet.
Blant dem som fikk vite at AI var brukt, var andelen som ville anbefale kollegaen til et prestisjefylt prosjekt, 24 prosentpoeng lavere enn blant dem som ikke fikk vite at AI var brukt.
E-posten var identisk. Vurderingen av kollegaen bak var det ikke.
Når ærlighet svekker tilliten
I en annen studie fra 2024 med 4 976 deltakere fra USA og Storbritannia fant forskerne Sacha Altay og Fabrizio Gilardi at nyhetsoverskrifter som var merket som AI-genererte ble vurdert som mindre troverdige, også når de var sanne eller skrevet av mennesker.
Året etter publiserte Oliver Schilke og Martin Reimann studien The transparency dilemma: How AI disclosure erodes trust.
Gjennom 13 eksperimenter fant de at åpenhet om bruk av AI kunne svekke tilliten til både personer og bedrifter.
De fant også at tap av tillit økte dersom AI-bruken ble avslørt av andre.
Det er skremmende at flere undersøkelser finner at vi som mennesker etterlyser åpenhet om AI, samtidig som vi straffer åpenhet med mindre tillit.
Forskningen gir ikke grunnlag for å hevde at alle reagerer likt, men den bør få oss alle til å tenke over hvilken kultur vi er i ferd med å skape.
Dersom mennesker og bedrifter opplever at det er tryggere å skjule at de bruker AI enn det å snakke åpent om det, risikerer vi å miste verdifulle diskusjoner om både teknologiens muligheter, og begrensninger.
Kritikk er ikke det samme som skam
AI kan gjøre alvorlige feil, misbrukes og teknologien vil trolig ha store konsekvenser for arbeidslivet i årene som kommer. Mange av oss kjenner allerede på usikkerhet rundt egen jobb og hvordan samfunnet vil utvikle seg.
Det må vi ta på alvor.
Generativ AI er heller ikke bare en mer avansert «Google». Teknologien kan produsere overbevisende innhold som er feil, mens AI-agenter med tilgang til digitale systemer kan utføre handlinger med langt større konsekvenser.
Det er mange gode grunner til å stille kritiske spørsmål ved utviklingen og alle bør føle at de kan delta.
Det er stor forskjell på en håndverker som bruker AI til å forbedre språk og beregning av et anbud, en journalist som bruker AI til research, og en virksomhet som lar AI-agenter håndtere kundeservice eller ta viktige beslutninger.
Vi kan ikke vurdere all bruk av AI på samme grunnlag.
Skepsis til teknologien er både nødvendig og sunt. Å nedvurdere mennesker og bedrifter utelukkende fordi de bruker den, er noe helt annet.
Det er et paradoks at skepsisen vår til AI-generert innhold kan få oss til å stole ukritisk på AI-verktøy som hevder å kunne avsløre andres bruk av AI.
Hvor stammer meningene våre fra?
Ifølge Norsk mediebarometer 2025 fikk 57 prosent av befolkningen fra ni år og oppover med seg daglige nyheter gjennom sosiale medier.
Blant personer mellom 16 og 24 år var andelen hele 81 prosent.
Nyhetene vi møter i det daglige, påvirkes ikke bare av hvilke medier vi følger, men også av hva venner og bekjente deler og hva vi selv tidligere har vist interesse for.
Mens én person stadig møter AI-nyheter om feilinformasjon og tap av arbeidsplasser, vil en annen møte artikler om medisinske fremskritt og nye muligheter i arbeidslivet.
Begge kan ha lest faktuelt korrekte nyhetssaker, men likevel sitte igjen med vidt forskjellige oppfatninger av AI og hvordan det vil prege samfunnet i årene som kommer.
Hvor mye av dine egne holdninger rundt AI bygger på kunnskap og erfaring, og hvor mye bygger på informasjonen du tilfeldigvis har blitt eksponert for?
Ville egentlig noen dra til Abilene?
I 1974 beskrev organisasjonsforskeren Jerry B. Harvey det som senere ble kjent som Abilene-paradokset.
Fire familiemedlemmer satt sammen en varm sommerdag i Texas da noen foreslo at de skulle sette seg i bilen og kjøre flere timer til Abilene for å spise middag.
Alle sa ja.
Etter en lang, varm og ubehagelig tur kom de hjem og oppdaget at ingen egentlig hadde ønsket å dra. Hver enkelt hadde sagt ja, bare fordi de trodde de andre tre ville dra.
Historien er verdt å ha i bakhodet neste gang du befinner deg i en diskusjon om AI, enten du er omgitt av skeptikere eller AI-entusiaster.
Åpenhet bør aldri straffe seg
Norsk Byggebransje har valgt å være åpen om bruken av AI i vårt redaksjonelle arbeid. Vi bruker teknologien fordi vi mener den kan bidra til bedre journalistikk og kunnskapsformidling, ikke fordi vi ønsker å fraskrive oss ansvaret for det vi publiserer.
Vi mener lesere, kunder og oppdragsgivere i mange sammenhenger har en legitim interesse i å vite hvordan et arbeid er utført.
Et fotografi fra en byggeplass har en annen dokumentarisk verdi enn en AI-generert illustrasjon. En tekst som er korrekturlest med AI, er ikke det samme som en artikkel produsert uten menneskelig kontroll.
Åpenhet om arbeidsmetoder bør gjøre det enklere å vurdere resultatet, ikke erstatte vurderingen av det.
AI-skam risikerer å gjøre det motsatte og kan bidra til mindre åpenhet, dårligere kunnskapsdeling og større mistillit i samfunnet.
Det gagner verken de som bruker AI aktivt, eller dem som er kritiske til teknologien.
Hva bygger vi meningene våre på?
Behovet for fagkunnskap forsvant ikke da snekkeren tok i bruk spikerpistolen. Verktøyet gjorde deler av arbeidet enklere, men snekkeren måtte fortsatt vite hvordan jobben skulle utføres.
Det samme prinsippet gjelder i sin enkelhet også bruken av AI, selv om teknologien er langt mer sammensatt.
Vi trenger ikke alle bli AI-eksperter, men vi bør alle ta et ansvar for å forstå en teknologi vi har så sterke meninger om.
Et første steg kan være å utforske den mer selv, fremfor å utelukkende støtte oss på andres erfaringer og meninger. Kanskje oppdager vi nye muligheter, eller kanskje finner vi bedre begrunnede argumenter for vår skepsis.
Begge deler har verdi.
Neste gang du får vite at AI har vært brukt og merker at det påvirker synet ditt på resultatet eller personen bak, bør du kanskje stille deg selv et spørsmål:
Er dette noe jeg faktisk vet, eller noe jeg har lært meg å tro?
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Ja, denne kronikken er skrevet med hjelp fra AI. Teknologien har bidratt til research, struktur og språkarbeid, mens vurderingene, standpunktene og det redaksjonelle ansvaret ligger hos ansvarlig utgiver i Norsk Byggebransje. Innholdet er gjennomgått og kvalitetssikret før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.
Gjør åpenhet om at vi har brukt AI at du vurderer kronikken annerledes?
AI-skam handler om at mennesker kan føle behov for å forsvare eller skjule bruken av kunstig intelligens. I denne kronikken utfordrer ansvarlig utgiver i Norsk Byggebransje holdningene som kan få oss til å vurdere både arbeid og fagkompetanse annerledes når AI har vært involvert. Internasjonal forskning viser at åpenhet om AI-bruk kan svekke tilliten til menneskene bak arbeidet. Kronikken argumenterer for at vi må skille mellom legitim kritikk av teknologien og negative holdninger til dem som bruker den.