Tro og føleri om innleieforbudet

Innleieforbudet er politisk tro og føleri på sitt verste. Det ble innført i en fei uten grundig vurdering og fakta om konsekvenser av forbudet etter halvannet år, mangler.

Statssekretæren i Arbeidsdepartementet mener innleieforbudet er bra for rekruttering, er overskriften i en artikkel i Nemitek. Vel, vi har medlemsbedrifter som opplever det motsatte.

Et av Oslos tradisjonsrike rørleggerfirma er redd det motsatte har skjedd.

De føler egen arbeidsplass er blitt dårligere fordi fellesskapet er endret.

For første gang er engelsk blitt dagligtale og nye skiftordninger er innført. Det er et faktum. Før innleieforbudet var praksis at de ansatte jobbet vanlige dager og hadde et liv etter jobb.

Nå jobber deler av staben i en slags oljeturnus. To uker på – tre uker av – og ganske ofte er mange leid ut til andre produksjonsbedrifter. Arbeidsmiljøet er i endring.

Vi vet ikke effekten for vår bransje av denne endringen i Oslo-området, men vi vet innleieforbudet endrer.

Trenden i rørbransjen de siste årene er at de store blir større. Det er et faktum. Vi tror innleieforbudet forsterker denne trenden.

Flere av våre mellomstore medlemsbedrifter, som blant annet Bærum Rørleggerbedrift, opplever at innleieforbudet forsterker trenden.

Det er blitt svært vanskelig å få bemanningsplanen til å gå opp, når du ikke har mulighet til å ha en viss fleksibilitet på toppen.

Vi tror ikke det var regjeringens hensikt med innleieforbudet å ta livet av de mellomstore rørleggerbedriftene i lokalmiljøet. Konsekvensene kan likevel bli nettopp det. Men det vet vi ikke med sikkerhet før det er for sent.

Vi ønsker bedrifter som gir tilbud og lever fint av å være med å bygge skole eller helsesenter i egen kommune.

Nå må flere av disse se jobbene gå til konkurrenter utenfor forbudssonen eller til de største konsernene.

Når en bedrift mister all fleksibilitet på ett område, må bedriften nødvendigvis se seg om etter fleksibilitet på andre områder.

Bedrifter har fortalt at trenden med å kjøpe ferdigmoduler fra utlandet har økt som følge av innleieforbudet.

Vi tror ikke det var regjeringens hensikt å flytte flere arbeidsoppgaver ut av landet. Innleieforbudet kan likevel ha forsterket denne trenden, men vi vet det ikke.

Vi vet det neppe før det er for sent å korrigere.

Innleieforbudet har tilsynelatende hatt positive sider i en vanskelig tid for byggenæringen. Mange bedrifter forteller at utleie av egne ansatte har vært nødvendig for å gå rundt.

Ordningen med å låne arbeidstakere av hverandre er god. Innleieforbudet kan ha styrket ordningen, men ikke alene.

Å leie arbeidstakere fra utlandet er, uavhengig av innleieforbud, en dyrere ordning enn å leie av kollegaer.

Vi vet at dårligere tider tar slutt. Krisen har gitt etterslep på bygging av boliger og prosjekter som er utsatt. Aktiviteten kommer til å ta seg opp.

Vi kommer til å trenge folk i rørbransjen. Da trenger vi en politikk som faktisk gjør det attraktivt å jobbe som rørlegger og å bli verdsatt for utdanningen som rørlegger.