Runar Holm Næss fra Vestfold Fylkeskommunen, Tom Fjordvang i Resideo og opplæringskonsulent og rørleggermester Ørjan Forberg. Foto: Norsk Byggebransje.
Sist oppdatert: 23-04-2026 Norsk Byggebransje
Tettere samarbeid skal gi bedre lærlinger i rørfaget
Når lærlinger møter leverandører, fagfolk og opplæringskontor i samme rom, blir opplæringen mer relevant.
I Vestfold bruker Opplæringskontoret til Rørentreprenørene i Norge lærlingeskolen til å koble teori, praksis, produkter og regelverk tettere sammen.
Målet er å gi lærlingene tryggere faglige valg, lavere terskel for å spørre om hjelp og en bedre start i rørfaget.
Må til om opplæringen skal holde tritt med utviklingen
Opplæringskontoret til Rørentreprenørene i Norge, avdeling Vestfold, samler hvert år lærlinger til lærlingeskole.
Her møter de ikke bare teori og praktiske oppgaver, men også leverandører, og fagfolk som jobber tett på produktene, løsningene og kravene de senere vil møte ute i arbeidshverdagen.
For opplæringskonsulent og rørleggermester Ørjan Forberg er dette en viktig del av hvordan lærlinger bør følges opp i dag.
- Dette er et område vi prioriterer høyt. Vi inkluderer leverandører i lærlingeskolen fordi det er deres produkter rørleggerne faktisk bruker ute i bransjen.
- Vi har hovedfokus på det faglige, men gir samtidig leverandører mulighet til å presentere nye produkter og løsninger, forklarer Forberg.
Han mener samarbeidet er nødvendig hvis opplæringen skal holde tritt med utviklingen i faget.
- Bransjen er i stadig utvikling og leverandørene er en viktig bidragsyter i denne utviklingen.
- Ved å samarbeide tett med dem får vi tilgang til de nyeste løsningene, noe vi mener er avgjørende for at opplæringen ikke skal bli utdatert.
- Opplæringskontoret skal være på ballen og ikke henge flere år etter.
To klasser, ulike løp og samme mål
Lærlingeskolen er delt inn i to klasser.
Klasse 1 består av tidligere Vg2-elever som har fullført videregående opplæring. Disse får åtte uker med teoriopplæring fra slutten av august.
Ifølge opplæringskontoret kartlegges nivået tidlig, slik at undervisningen kan tilpasses gruppen.
Klasse 2 består av elever som har fullført Vg1 og enten vil starte læretiden tidligere, eller ikke har kommet inn på Vg2.
I tillegg kommer voksenlærlinger, som utgjør en stor del av lærlingmassen. For denne gruppen er teoriopplæringen mer omfattende, med oppstart i november og varighet til mai året etter.
Forberg understreker at målet ikke bare er å fylle på med teori.
Han beskriver ambisjonen som å skape forståelse og interesse for faget, kombinert med praktiske oppgaver, og opplevelsen av mestring.
Det handler ikke bare om å kunne mest mulig der og da, men om å forstå systemer, se sammenhenger, og få lyst til å lære mer.
Skal ikke bare vise frem produkter
Blant bidragsyterne i lærlingeskolen finner vi blant andre Resideo, SGP Armatec, Roth, BWT, Geberit, Armaturjonsson, Purus, Oras og Grundfos. Flere av dem bidrar både med teori og praktisk innhold.
Forberg er tydelig på hvorfor dette er viktig.
- Uten disse fagpersonene ville opplæringen til tider blitt langt mer teoretisk og mindre engasjerende.
Poenget er dog ikke bare å vise frem nye produkter. Forberg peker også på at samlingene gir rom for diskusjon, vurdering og faglige begrunnelser.
Når leverandører presenterer ulike løsninger, må lærlingene og fagmiljøet samtidig reflektere over hvorfor man velger den ene løsningen fremfor den andre.
Det er en del av læringen som er lett å undervurdere, men som betyr mye ute i arbeidslivet.
Vil senke terskelen for å stille spørsmål
Et viktig mål med lærlingeskolen er å gjøre det enklere for lærlinger å be om hjelp før en feil oppstår.
- Et viktig mål er å senke terskelen for at lærlinger tar kontakt med leverandører. Ved å møte dem tidlig, får lærlingene et ansikt å forholde seg til.
- Dette ansiktet blir plutselig gjenkjennelig når de møtes hos Brødrene Dahl, Ahlsell eller Heidenreich, sier Forberg.
Han mener dette kan ha stor verdi i praksis.
- Mange unge opplever det som krevende å kontakte noen de ikke kjenner, spesielt når de er usikre.
- Ved å bygge relasjoner tidlig, håper vi at lærlinger tar kontakt når det trengs. Det kan føre til at man unngår montasjefeil som igjen kan potensielt forårsake lekkasje. Hvem vet.
Det er nettopp her arrangementet får en verdi som går utover selve kursdagen.
En lavere terskel for å stille spørsmål kan i neste omgang bidra til færre feil, bedre utførelse og større trygghet hos lærlingen.
Resideo: - Dette er superviktig for kvaliteten fremover
Tom Fjordvang i Resideo mener det er avgjørende at lærlinger får tidlig forståelse for hvordan tekniske installasjoner påvirker både sikkerhet og kvalitet i bygg.
- For det første er det jo grunnlaget for veien videre og hvilken type rørlegger de har mulighet for å bli.
- Lover og regler er ikke nødvendigvis ikke det rørleggermesterne er best på å lære bort.
- Derfor er det veldig fint å kunne delta via opplæringskontoret slik at vi som produsent får mulighet til å dele kunnskap i en tidlig fase.
- Jeg tenker at dette er superviktig for kvaliteten fremover, sier han.
Han trekker spesielt frem sikring av drikkevann som et område hvor misforståelser fortsatt kan få store konsekvenser.
- De vanligste feilene vi ser er at rørleggeren velger å sikre hele anlegget mot kommunalsiden. Det som skjer da er at det fortsatt er mulighet for intern forurensning i bygningsmassen, sier Fjordvang.
Han mener hovedproblemet ofte er at man ikke fullt ut forstår hvor og hvordan anlegget skal sikres.
- Den største feilen er at man ikke forstår hvor man skal sikre og hvordan man skal sikre. Derfor det er så viktig å dele kunnskapen på en enkel måte via kurs og kompetanseheving, sier han
Fjordvang mener også at den framtidsrettede rørleggeren er den som går litt lenger enn minimumskravet.
- Jeg tror de som kommer til å skille seg ut i fremtiden er de rørleggerne som velger å ta seg litt ekstra tid og sette seg inn i produktene han skal montere.
- Rørleggere som benytter den kunnskapen som er tilgjengelig, både hos produsent, grossist og på skolebenken, vil ha en helt annen tyngde i ryggsekk, sier han.
Fylkeskommunen: - De er framtiden
Runar Holm Næss i fylkeskommunen er tydelig på hvorfor initiativer som dette har betydning langt utover enkeltbedrifter og enkeltprosjekter.
- Elevene er vår framtid. De skal bygge landet og veien videre. De skal bygge anlegg og sørge for vannforsyning i mange herrens år framover i alle bygg.
- Derfor er det ekstremt viktig at de får kompetanse på de tingene de skal jobbe med daglig, sier han.
Han mener opplæringen må knytte sammen praktisk utførelse, regelverk og konsekvensforståelse mye tydeligere enn det som ofte skjer i dag.
- Det er ekstremt viktig. Både reklamasjoner og feil koster mye penger, både for samfunnet og ikke minst for det firmaet som utfører jobben, sier Holm Næss.
Han trekker også frem kvaliteten for byggherren som en viktig del av regnestykket.
- Det er viktig for byggherren at man får et anlegg som er riktig bygget og et godt anlegg som man kan ha glede av i mange, mange år, sier han.
For Holm Næss er det også et klart poeng at kompetanseheving ikke bare er et ansvar for opplæringskontoret.
- Bedriftseiere som har lærlinger må være flinke til å la dem få slippe til og få kompetanseheving. Det gjelder ikke bare lærlinger, det gjelder jo hele bransjen generelt.
- Løpende kompetanseheving er alfa og omega, sier han.
Han etterlyser samtidig mer tillit til lærlingene i hverdagen.
- Det viktigste når det gjelder lærlinger, er å tørre å la dem få utfordringer. Tørre å slippe dem til, rett og slett, sier han.
Hassan Todashev og Hesja Khudur Darweesh, begge lærlinger i Caverion. Foto: Norsk Byggebransje
- Man får med seg litt av alt
Lærling Hesja Khudur Darweesh i Caverion satt igjen med et tydelig inntrykk etter samlingen: Dette var nyttig.
- Vi får mye nyttig informasjon med tanke på hvordan man skal montere ulike produkter og hva produsenten forventer av rørleggeren, og i hvilke tilfeller garantien gjelder.
- Det var mye informasjon på en gang, men man lærer noe og man får med seg litt av alt, sier han.
Han forteller at veien inn i rørfaget ikke var helt rett fram, men at valget føles riktig.
- Jeg er glad i å skru bil, men bilmekaniker var ikke helt det jeg ville. Jeg tenkte litt på å bli tømrer også, men jeg er ikke så glad i å stå ute i all slags vær.
- Derfor valgte jeg rørlegger, for da kan jeg stort sett være inne og skru, smiler han.
Darweesh går det som kalles 3-1-løpet og beskriver en læreplass med stor variasjon.
- Jeg er veldig fornøyd med bedriften. Vi jobber med mye forskjellig, blant annet næring, men også litt bolig og privat.
- Vi driver med både sanitær, varme, kjøling og litt trykkluft. Vi har veldig varierende arbeidsoppgaver, så jeg er veldig takknemlig for å jobbe i den bedriften jeg gjør, sier han.
Han peker samtidig på noe som sier mye om bredden i rekrutteringen til faget: at ikke alle går samme løp og at mange også kommer inn som voksenlærlinger.
Mer enn en fagdag
Lærlingeskolen i Vestfold framstår som mer enn en serie faginnlegg. Den fungerer også som en møteplass mellom lærlinger, leverandører, opplæringskontor og fagmiljøer som alle er med på å forme neste generasjon rørleggere.
Når lærlinger tidlig får møte menneskene bak produktene, høre hvorfor reglene finnes og forstå hvilke konsekvenser små feil kan få, blir opplæringen mer konkret.
Da handler det ikke lenger bare om å lære å montere, men også om å forstå, vurdere og stille spørsmål når man er usikker.
Det er kanskje nettopp der mye av verdien ligger.
Lærlingeskolen i Vestfold viser hvordan rørfaget styrkes når opplæringskontor, leverandører og fagmiljøer jobber tettere sammen.
Målet er ikke bare mer kunnskap, men tryggere lærlinger, bedre forståelse for regelverk og lavere terskel for å be om hjelp før feil oppstår. Det er bra for lærlingen, bra for bedriften og bra for kvaliteten i bransjen.