Bjørn Berg, Key Account Manager og Terese Lunde Gamlem, Marketing Manager Nordic & Baltics, med "Grisen" den første pumpen Grundfos produserte i 1945. Foto: Norsk Byggebransje
Sist oppdatert: 09-01-2026 Norsk Byggebransje/VVS-Nytt
Grundfos: Norge står stødigere enn Europa
Grundfos har vært til stede i Norge i 35 år, på tampen av jubileumsåret 2025 tok vi turen innom kontoret i Oslo for å høre hvordan de ser på markedet akkurat nå og hva de mener norsk VVS- og VA-bransje bør gripe fatt i fremover.
Vi ble tatt i mot av av Terese Lunde Gamlem, Marketing Manager Nordic & Baltics og Bjørn Berg, Key Account Manager, og samtalen beveget seg raskt fra konjunkturer og teamarbeid til et tema Grundfos tydelig brenner for:
Hvordan smartere pumper, bedre dimensjonering og riktigere valg kan spare både strøm, vann og penger, i alt fra private boliger til sykehus, kjøpesentre, og datasentre.
Norge skiller seg ut – på en god måte
Når vi spør hva som kjennetegner det norske markedet sammenlignet med andre land, er Gamlem tydelig:
Norge står stødigere enn mange europeiske markeder akkurat nå.
- Jeg vil si at Grundfos gjør det veldig bra i Norge.
- Salget er stabilt, sammenlignet med flere av våre kolleger i Europa som har hatt det tøffere, sier hun og presiserer samtidig at hun snakker ut fra sin divisjon, Domestic Building Services, altså VVS-markedet, som hos Grundfos er tydelig skilt fra prosjektmarkedet.
- Det er også her vi får en interessant kontrast: I Norden, mener hun, at man sjelden velger “billigst mulig”.
- I Norden velger kunder ofte det beste alternativet og ser på livsløpet, ikke bare innkjøpspris. Lenger sør i Europa er prisfokuset gjerne mye sterkere, sier Gamlem.
Rørbransjens største mulighet og største rival
Når temaet går over til varme og energibruk i bygg, blir praten både konkret, og litt “bransjepolitisk”.
Grundfos mener kampen om oppvarmingsvalgene i norske hjem ofte avgjøres tidlig og lenge før rørleggeren kommer på banen.
- Vår største konkurrent er varmekabelen til elektrikerne, sier Berg og peker på at det ikke bare handler om konkurranse mellom leverandører, men om å løfte vannbåren varme som konsept.
Han beskriver forskjellen enkelt: I stedet for strøm i varmekabler, går varmt vann i rørsløyfer, gjerne koblet til varmepumpe som gir lavere driftskostnader, men ofte noen høyere investering.
- Det er den som tegner huset i første omgang som påvirker hvilken løsning folk velger.
- Å velge vannbåren varme i et gammelt hus er ganske dyrt og det tar lang tid før investeringen blir lønnsom. I et nytt hus derimot er det veldig billig å legge, fordi det gjøres i byggeprosessen, sier Berg.
Gamlem skyter inn et poeng de mener bransjen bør merke seg ekstra godt:
- Nå har jo regjeringen gått ut og sagt at man ønsker mer vannbåren varme i nye prosjekter. Det er en sjanse rørbransjen bør gripe, sier hun.
Hun legger også til en litt annerledes vinkel enn “bare kroner og øre”:
- Med vannbåren varme får man en behagelig varme som ikke tørker ut hud og hår på samme måte som panelovner kan gjøre.
Når “energisjekk” gir milliongevinst
Så til et av de mest overbevisende momentene i samtalen: konkrete prosjekter hvor utskifting og modernisering har gitt store utslag.
Berg forteller om et mindre sykehus i Hønefoss hvor en energisjekk startet med noe så lite glamorøst som å telle antall pumper.
- Det var totalt 15 pumper. Våre beregninger viste at de kunne spare rundt 900 000 kroner i året ved å bytte, sier han.
- Fasiten viste 1,085 millioner i besparelse første året og med en levetid på 15 år kan du tenke deg effekten over tid.
Et annet eksempel er Gullskogen kjøpesenter i Drammen.
- Ved å bygge om anlegget til moderne pumper kuttet de strømregningen med flere hundre tusen kroner på et halvt år for en del av bygget, basert på en strømpris på rundt 2 kroner, sier Berg.
Poenget, mener han, er enkelt: forskjellen på gammel og moderne pumpeteknologi kan være dramatisk.
Gjøre rørleggeren tryggere med app og “kopiering”
Grundfos snakker mye om teknologi, men på en måte som handler mer om å senke terskelen enn å “gjøre alt fancy”.
Gamlem forteller om en ny sirkulasjonspumpe hvor verdien ikke først og fremst ligger i at pumpen i seg selv er mest energieffektiv, men i at installasjonen og produktvalget blir enklere.
- Rørleggeren kan scanne pumpeskiltet på pumpen som står der i dag og få råd om hvilken pumpe som bør velges. Appen foreslår den beste og mest energieffektive løsningen, sier hun.
- Via appen kan man også kopiere innstillingene fra eksisterende pumpe til den nye. Det gjør at man kan installere riktig uten å være spesialist på alle typer pumper.
For Grundfos er dette “fremtiden”, gjøre det enklere å velge rett produkt og få det riktig i drift umiddelbart.
Vann, sirkulasjon og det store sløseriet
Vi er innom noe mange i bransjen kjenner igjen, hvor mye varmtvann som går rett i avløpet mens man venter på at det skal bli varmt i kranen.
Gamlem beskriver hvordan sirkulasjonsløsninger kan redusere dette, spesielt i eldre bygg med lange avstander til varmekilden.
- I en eldre blokk kan det være langt til varmesentralen. Da renner det mye vann før det blir varmt i kranen eller dusjen, sier hun.
- Noe av det vi sløser mest med i Norge, er vann.
Gjenbruk og “Take back” som hjertebarn
Bærekraften i Grundfos blir også veldig konkret når Gamlem forteller om Take back-prosjektet.
- I Danmark har vi i 12 år samlet inn 158 tonn gamle pumper via grossistene våre. I Norge startet vi i februar 2025 og har siden samlet inn hele fem tonn.
Gamlem ramser opp materialer som stål, jern, kobber, plast, ressurser som tidligere ofte ble kastet.
- Pumpene vi samler inn sendes tilbake til Danmark, hvor vi har kolleger med spesielle behov som demonterer, sorterer og gjør materialene klare for gjenanvendelse eller gjenbruk. Dette brenner vi virkelig for, sier hun.
“Water to Life” og DNAet om trygt vann til alle
Grundfos’ globale ambisjon om å gjøre vann tilgjengelig og trygt for alle blir fort “stor” på papiret, men Berg og Gamlem trekker det ned til praksis også fra Norge.
- Dette er selve DNA-et til Grundfos.
I Norge har vi det veldig godt. Vi har nok vann og et trygt, utbygd nettverk, sier Gamlem, samtidig som hun peker på etterslep og forbedringspotensial i infrastrukturen.
Berg forteller at Grundfos i andre land jobber gjennom et program de omtaler som “Water to Life” og at Norge også har bidratt i vannprosjekter.
- Vi har samlet inn penger i Norge og donert til vannprosjekter. Sist i Nigeria, i en flyktningleir i Pulka. Norsk Folkehjelp boret en brønn sammen med en entreprenør og vi leverte brønnpumpe, sier Berg.
Løsningen er solcelledrevet, med tank på toppen og en enkel mekanisme for uttak.
Smartere pumper, data og et AI-spørsmål ingen tør svare bastant på
Når vi spør dem om de viktigste innovasjonene de siste årene, går begge tilbake til det samme hovedsporet: smartere drift.
- Et gjennomgående fokus er å gjøre pumpene smartere, slik at de kun jobber ved behov. Der ligger potensialet til store besparelser av både vann og strøm, sier Gamlem.
- Digitaliseringen gir oss kjempespennende muligheter til mer effektiv vann- og energibruk.
- Vi står bare i startgropen, men data kan brukes til å forberede og planlegge.
Når vi spør hvordan de ser for seg vannteknologi de neste 10–20 årene, er de ærlige: -tempoet er høyt, men endring tar tid.
- Vi har så vidt begynt å skrape i overflaten. Utviklingen går rasende fort og vi vet fortsatt ikke hvordan AI vil påvirke oss, sier Gamlem.
- Det vi vet, er at det vil kreves investeringer og derfor tar det ofte lengre tid enn man tror, men retningen er tydelig. Mer innsikt, mer analyse av forbruksmønstre og stadig smartere løsninger.
En invitasjon til bransjen: sparing som faktisk merkes
Samtalen ender der vi startet; med det praktiske, for Gamlem og Berg snakker ikke om bærekraft som pynt, men som målbare kutt i energibruk, vannforbruk og kostnader.
De peker på at mye av potensialet ligger i å gjøre riktige valg enklere for de som faktisk utfører jobben.
Når både politikk, energipriser og teknologi trekker i samme retning, blir vannbåren varme, energieffektiv pumping, og smartere styring ikke lenger er nisje, men en mulighet rørbransjen bør ta eierskap til, før andre gjør det.