- Samfunnet står i en viktig omstilling der vi skal kutte klimagassutslipp, samtidig som vi skal styrke bedriftenes konkurransekraft. For at dette skal bli noe hele bransjen kan levere på må vi ha et forutsigbart og forståelig rammeverk, sier næringspolitisk direktør Guro Hauge i NHO Byggenæringen. Foto: Nicolas Tourrenc.
Sist oppdatert: 14-01-2026 Pressemelding
NHO: Endringer i anskaffelsesloven kan bli en gamechanger
Næringskomiteens innstilling til endringer i anskaffelsesloven er klar og NHO Byggenæringen mener de har fått gjennomslag for viktige grep.
Målet er enklere og mer forutsigbare offentlige innkjøp, med tydeligere hensyn til bærekraft og samfunnssikkerhet. Nå går saken til behandling i Stortinget.
Trenger forutsigbart og forståelig rammeverk
- Samfunnet står i en viktig omstilling der vi skal kutte klimagassutslipp, samtidig som vi skal styrke bedriftenes konkurransekraft.
- For at dette skal bli noe hele bransjen kan levere på må vi ha et forutsigbart og forståelig rammeverk, sier næringspolitisk direktør Guro Hauge i NHO Byggenæringen.
Nye ting er at anskaffelsene skal ta hensyn til bærekraft og samfunnssikkerhet, samtidig som regelverket skal bli enklere og mer forutsigbart. Innstillingen går nå til behandling i Stortinget.
Lettere for kommunene, mer forutsigbart for næringen
I dag bestiller 357 kommuner på 357 forskjellige måter. Det er ikke bra for verken næringen, kommunene eller klimakutt.
Næringskomiteen deler utfordringen til byggenæringen og slår fast at slik det er i dag må hver innkjøper finne sin egen måte å stille miljøkrav på, noe som gir mindre overføringsverdi, tar mye saksbehandlingskapasitet, og fører til økte kostnader.
Det er krevende for bedriftene å forholde seg til sprikende krav og det skaper mer konflikt, og mindre forutsigbarhet for tilbydere.
Med standardiserte minstekrav får kommunene og andre offentlige innkjøpere en veiledning og et rammeverk for hva som gir effektive klimakutt, og gode miljøkrav.
- Dette gir forutsigbarhet. Bedriftene vet hva som forventes og oppdragsgiverne får et tydelig ansvar, sier Hauge.
Måles på totalutslippet
Det offentlige bestiller årlig for om lag 160 mrd. kroner fra bygge- og anleggsnæringen.
Dette er bestillinger med et høyt klimafotavtrykk. Med god planlegging og gode krav er det mulig å redusere både utslipp, kostnader og avfallsmengder.
- Nå blir offentlige anskaffelser en omstillingsmotor. At etterspørselen i 40% av markedet påvirkes gjennom minstekrav vil gjøre en stor forskjell, fortsetter Hauge.
Det er et viktig gjennomslag for byggenæringen at stortingsflertallet mener at offentlige anskaffelser må ta hensyn til totalutslippene.
Dette vil gi reelle utslippskutt. Bedriftene har kompetanse til å kutte utslipp gjennom materialvalg, løsninger og gjennomføring, og nå får næringen mulighet til å vise hva den kan.
- Nå kan markedet konkurrere om å finne de beste løsningene, hellen enn at politikerne velger seg enkeltteknologier.
- Dette kan bli en gamechanger for innovasjon, lønnsomme grønne løsninger og klimakutt, avslutter Hauge.
Spørsmål og svar:
1) Hva er nytt i forslagene til endringer i anskaffelsesloven?
At offentlige anskaffelser skal ta tydeligere hensyn til bærekraft og samfunnssikkerhet, samtidig som regelverket skal bli enklere, og mer forutsigbart.
2) Hvorfor er standardiserte minstekrav viktig for bygg- og anleggsnæringen?
Fordi kommuner og innkjøpere i dag stiller ulike miljøkrav. Standardiserte minstekrav vi gi mer lik praksis, mindre konflikt og bedre forutsigbarhet for leverandører.
3) Hva mener NHO Byggenæringen med «357 kommuner bestiller på 357 måter»?
At dagens praksis ofte gir sprikende krav og prosesser, som øker kostnader, og saksbehandling, både for kommunene og for bedriftene som leverer tilbud.
4) Hvor stor er den offentlige etterspørselen i bygg og anlegg?
Det offentlige bestiller årlig for om lag 160 milliarder kroner fra bygge- og anleggsnæringen.
5) Hva betyr det at anskaffelser skal måles på «totalutslipp»?
At det legges mer vekt på den samlede klimapåvirkningen, slik at utslippskutt kan komme fra materialvalg, løsninger og gjennomføring, ikke bare enkeltkrav.
6) Hva skjer videre med innstillingen?
Innstillingen fra Næringskomiteen sendes nå til behandling i Stortinget.