De fleste er ikke verdt prisen

-Jeg mener altså at svært mange advokatfirma priser tjenestene sine alt for høyt. Hvilket betyr at de rett og slett ikke er verd prisen de tar. Det er bekymringsfullt at små og mellomstore bedrifter i byggebransjen unngår å søke profesjonell hjelp tidlig nok av frykt for høye kostnader.

Kraftsalven kommer fra Preben Kløvfjell, advokat og senior partner i advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell i Oslo. Han har sett seg lei på det han kaller en «hårreisende overprising» av advokattjenester, og mener bransjen gjør både seg selv og klientene en bjørnetjeneste ved dette.

Han er tydelig på at han mener dyktige folk – også advokater – skal ha godt betalt. Men grensen for anstendighet er forlengst overskredet hos enkelte, slår han fast.

Han viser også til at domstolene i økende grad har reagert på salærkrav, og det er en utvikling han hilser velkommen.

Galskap
Kan du komme med noen eksempler på det du mener?

-Eksemplene er mange. Faktisk er det slik at vi møter dem til daglig i vår praksis. Vi har sett eksempler på advokattjenester som er priset til 5-6.000 kr per time. Dette er det reneste vanvidd. INGEN tjenester er verd slike priser – ferdig snakka!

-Det er så hinsides at man kan undres over hva det er som gjør at man slipper unna med det. Men vi ser også en tendens til at klientene nå begynner å stille spørsmål ved honorarsatsene, understreker Kløvfjell.

Betyr det at honorarkravene kan være på vei nedover?

-Nei, jeg tror at så lenge klientene fortsetter å betale fakturaene, så vil satsene forbli de samme. Samtidig ligger det en utfordring i dette, rent prinsipielt: hvilken innvirkning har dette på rettssikkerheten her i landet?

-Man kan nemlig se for seg at de høye honorarene skremmer mange fra å søke den rettmessige bistand de burde hatt. Rett og slett fordi man forskrekkes over de mulige advokathonorarene, sier han ettertenksomt.

Alle har rett
-Jeg mener at alle har rett på en solid og skikkelig representasjon i absolutt alle saker som skal prøves rettslig. Vårt firma tar konsekvensen av det, og priser oss deretter. Vårt ønske er å sikre at advokattjenester er tilgjengelige «for liten og for stor».

Det må aldri bli slik at det innebærer at du må ta en risikovurdering før du kontakter din egen advokat, slår han fast.

Hva er så en «riktig» timepris for advokattjenester?
-Se det er ikke noe enkelt spørsmål å svare på. Blant annet fordi det er stor forskjell på de oppdrag man som advokat har i forhold til rådgivning, og mer enkle rettsavklarende spørsmål. Men om vi tar utgangspunktet i om lag halvparten av de vanvittige honorarene jeg viste til, er vi trolig innafor, smiler han.

Har dere slike priser i dag?
-Vel, saken er kanskje at vi har vært for «snille» på en del områder, og ligget enda lavere. Det skyldes blant annet at vi har som bedriftskultur at «We feel your pain», og har en rekke saker hvor menneskelige hensyn har gjort at vi har priset oss enda lavere. Men sikkert er det at de priser som jeg viser til innledningsvis, ligger skyhøyt over den sunne fornuften, som også bør komme klientene til gode, sier han med ettertrykk.

Bedre føre var
-Har du noen råd til for eksempel firmaer i bygge- og anleggsbransjen, som jo har vært mye plaget av konflikter i den seneste tiden?

-Ja, det er det samme rådet som gjelder uansett firma du måtte velge: Søk råd tidlig, altså FØR det «brenner». Det er en god idé å ha et advokatfirma som kjenner bedriften, bransjen og særegenheter ved driften, fordi dette sparer mye tid og dermed kostnader når det blir behov for juridisk bistand.

-For når konflikten er et faktum, har det en tendens til å bli fryktelig dyrt, om man skal starte på scratch.

-Alt man kan rydde av veien på forhånd, er dessuten konfliktdempende, selv om det kanskje føles litt vanskelig å ta opp i forkant, sier den erfarne advokaten.

Han understreker at det finnes mange måter å løse dette på, og viser blant annet til at advokatfirmaet han representerer, til og med har en «rammeavtale» knyttet til en beredskap:

Ved et slikt medlemskap reduserer man både utgifter og risiko, samtidig som man – om lag som ved å tegne en forsikring – kan føle seg trygg, avslutter Kløvfjell.