- Alle arbeidstakere skal ha et godt vern. Vi må gjøre mer for å stanse de useriøse og kriminelle som utnytter folk på jobben. Ulike deler av samfunnet må samarbeide, og med denne planen skal det bli vanskeligere for kriminelle å unytte smutthull og omgå regelverket som er ment å beskytte arbeidstakere, sier Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). Foto: Magnus Skaara Drabløs/Kommunal- og distriktsdepartementet

Sist oppdatert: 01-08-2025 Pressemelding 

Regjeringen trapper opp innsats mot useriøse aktører

Nye og forsterkede tiltak skal styrke arbeidstakeres rettigheter, og gi bedre muligheter for å bekjempe kriminelle aktører gjennom effektivt myndighetssamarbeid.

­- Det norske arbeidslivet skal være trygt, uansett hvor man er fra og hvor man jobber. Å bekjempe useriøse aktører er et kontinuerlig arbeid.

- Nå forsterker vi og utvikler myndighetenes felles innsats, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Kriminelle blir stadig mer profesjonelle

Det seriøse arbeidslivet blir utfordret av aktører som utnytter nye deler av arbeidslivet til ulovlige formål.

Rapporter fra Økokrim, Arbeidstilsynet og andre myndigheter viser at de kriminelle aktørene i arbeidslivet blir mer profesjonelle og infiltrerer det lovlige næringslivet.

Handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping følger opp den utviklingen. Flere av tiltakene retter seg mot utenlandske arbeidstakere og andre i særlig sårbare posisjoner.

Regjeringen vil blant annet styrke det organiserte arbeidslivet, og rettighetene til de som jobber gjennom digitale plattformer, sikre bedre deling av informasjon mellom etatene og vil vurdere straffebestemmelsen om lønnstyveri bør endres.

Handlingsplanen kommer med 10 helt nye tiltak og 7 tiltak med forsterket innsats.

Forrige handlingsplan kom i 2022, og de fleste tiltakene er satt i gang eller gjennomført.

Sentrale tiltak i handlingsplanen

• Styrke arbeidstakers rettigheter ved arbeid for digitale plattformer 
• Foreslår endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere 
• Utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven for utilbørlig utnytting av utlendinger i arbeids- og boforhold 
• Tiltak mot lønnstyveri – evaluere straffebestemmelsen
• Mer effektiv bruk av analyse- og etterretning fra NTAES- skal kunne brukes i konkrete saker
• Styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet, styrke mulighetene til å dele informasjon og sikre at det er en god balanse mellom operativt arbeid og etterretning og kunnskapsbygging 

Alle arbeidstakere skal ha et godt vern

Regjeringen vil forslå flere regelendringer for å hindre at utenlandske arbeidstakere blir utnyttet, og også se på tiltak som kan sikre at disse har forsvarlige boforhold.

Ett tiltak er å utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven for å styrke vernet for de som opplever ulike former for utnyttelse, men som ikke faller inn under straffebestemmelsen om menneskehandel.

- Alle arbeidstakere skal ha et godt vern. Vi må gjøre mer for å stanse de useriøse og kriminelle som utnytter folk på jobben.

- Ulike deler av samfunnet må samarbeide, og med denne planen skal det bli vanskeligere for kriminelle å unytte smutthull og omgå regelverket som er ment å beskytte arbeidstakere, sier Brenna.

Lønnstyveri øker

De siste årene er det kommet fram saker hvor arbeidstakere er blitt utsatt for lønnstyveri.

Lønnstyveri skjer når arbeidsgivere beriker seg av arbeidstakeres lønn og godtgjøring, som ved å betale ut for lav lønn, ikke betale overtid eller forfalske timelister.

Straffebestemmelsen om lønnstyveri kom i 2022, men det er avsagt få dommer. Regjeringen vil derfor evaluere bestemmelsen.

- Folk skal ha trygghet for egen lønn, og derfor er lønnstyveri forbudt ved norsk lov. Det skal bidra til å bekjempe at arbeidsgivere tjener penger på ulovlig utnyttelse av ansattes rettmessige lønn.

- Det er grunn for å se om loven fungerer etter hensikten med å bekjempe lønnstyveri og gi bistand til de som blir utsatt for dette. Hvis loven ikke fungerer, bør den justeres.

- Et godt lovverk styrker folks økonomiske trygghet, og bidrar til å bekjempe økonomisk kriminalitet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Styrker vernet for de som jobber via digitale plattformer

Handlingsplanen viderefører tiltak, og møter nye områder som har oppstått i arbeidslivet de siste årene.

Det inkluderer å styrke vernet for de som jobber gjennom apper og digitale plattformer. Regjeringen vil vurdere endringer i arbeidsmiljøloven og styrke håndheving av regelverket.

- Arbeidsgivere skal ikke kunne organisere seg bort fra ansvaret sitt, og ingen skal under tvang få status som falske selvstendige oppdragstakere.

Det er ikke aktuelt for regjeringen å innføre nye mellomløsninger mellom det å være arbeidstaker og det å være selvstendig, sier Brenna.

Innføring av HMS-kort er et nytt virkemiddel som vil ha direkte betydning også for de som kjører bil gjennom digitale plattformer.

Myndighetene kan følge bedre med på bransjen og det blir lettere å slå ned på omgåelser.

Styrker samarbeidet – operativ bruk av analyser og etterretning

Handlingsplanen legger opp til mer effektiv bruk av analyser fra Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES).

NTAES utarbeider nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter om økonomisk kriminalitet og er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet.

Reguleringen av senteret skal endres slik at de kan dele mer informasjon om aktører som står bak ulike former for kriminalitet. I dag kreves rettslig grunnlag for å dele slike opplysninger.

- Det skal aldri lønne seg å bryte loven, og vi skal slå hardt ned på økonomisk kriminalitet og kriminelle bakmenn.

- Bedre samarbeid og informasjonsflyt mellom offentlige aktører vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å skjule sin ulovlige virksomhet.

- Det er et viktig verktøy for å etterforske lovbrudd, avdekke bakmenn, og følge pengestrømmene, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.